Det var fire ornamenter som det gjenstod arbeider på da jeg fikk satt opp stillas i starten av juni.
Det jeg særlig la merke til denne gangen var noen flotte og tydelige verktøyspor1 og noen ganske flotte eksempler på hvor fritt ornamentene er lagt opp i den tidlige modelleringen.
Jeg fant spor av det som ser ut som tre ulike størrelser gipsmakerspatler: Flere steder går det igjen spor etter en spatel i en slags mellomstørrelse, mens ett spor ser ut som det er gjort av en ganske stor spatel- kan hende den samme typen som er i Jugendstilsenteret sin samling2– og ett spor som er gjort av en ganske liten spatel, eller kanskje tuppen av en spiss murskje (type flyndreskje eller trekantskje).
Så var det oppbygningen:
Det er tydelig at modelleringen av ornamentene er gjort i flere lag, og etter som de bygger seg utover, så nærmer de seg samtidig den endelige konturen. Altså, de tidlige oppleggene følger de store linjene og modelleringen er ikke veldig definert; formene holder seg innenfor konturen. Det siste laget- overflaten– det som er synlig fra bakken, ligger forholdsvis tynt (ca. 0,5- 1,5cm), og definerer også den endelige konturen; de aller minste flikene på akantusbladene kommer ofte bare til syne i dette siste laget.
Dette er ikke helt gjennomgående og strengt gjort, men er en sterk tendens i oppbygningen av dekoren.
Det dette gjør er å gi en effektiv dybdevirkning i ornamentene; ornamentene gror ut fra pussgrunnen i en vinkel utover.
Et annet lærerikt møte var det også når Atle Hindar, selveste Mons Hartvedts barnebarn3 4, tok turen til Ålesund for en samtale om «Mons og mørtler», og en byvandring i jugendbyen Ålesund.
Det passet seg også sånn at vi kunne ta turen opp på stillaset på Latinskolen, og Atle fikk se modelleringen til sin morfar på nært hold.
En interessant detalj som Atle nevnte, var den karakteristiske «knekken»- eller avslutningen- som ofte finnes på akantusbladene på ornamentene. «Dette er typisk treskjæring» sa Atle, og bemerket at Mons (i bunn) var utdannet treskjærer, og at denne «signaturen» nok kom fra denne opplæringen. Jeg har lagt merke til denne detaljen før, men har kanskje ikke helt hatt ord for å beskrive den, og i alle fall ikke innsett at denne form- detaljen kan komme fra treskjærerkunsten.
Men ser man noe en plass ser man det over alt, og samme «knekk» ser man igjen bl.a. på bladdekoren på Kongens gate 245 .
Dette er noe jeg vil holde øynene åpne for videre, og forsøke å forstå mer av … og som jeg gleder meg til å spørre min med- stipendiat og treskjærer Jon Anders Fløistad om.
Men først er det ferietid for meg og mitt prosjekt …
… bloggen derimot fortsetter å løpe, så ikke logg helt av i sommer dersom du vil lære mer om gipsmakerfaget. Det kommer mer!
God sommer!
Noter:
- Jeg har skrevet litt om verktøy spor her i denne bloggen før. Se bloggposten «Niste på veien». ↩︎
- Se bloggposten «En skattekiste». ↩︎
- Se bloggposten «Stukkatøren Mons Hartvedt». ↩︎
- Atle Hindar er ivrig på slektsgranskning og skriver om sin morfar på torgunnslekt.com ↩︎
- Se bloggposten «Den storstilede Ornamentik virker dog noget urolig». ↩︎
