Jeg holder alltid øynene åpne etter stillaser og fasadearbeid i bye, og denne søndagen sto det stillas på fasaden på Kongens gate 24. Bygningen har mye fin dekor, og dagen etter var jeg tilbake i Kongens gate for å se om det var folk på stillaset. Det var det, og jeg fikk lov til å komme opp for å studere dekoren på nært hold!
Kongens gate 24 er tegnet av arkitekt Mathias Brække1 og oppført i 1905 for O. Nørve. Fasaden har komposisjoner i pusset tegl, finhogd stein og frihåndsmodellert fasadedekor.
I intervjuet med stukkatøren Mons Hartvedt i Sunnmøre arbeideravis (1957)2 så siteres Hartvedt med at «fremdeles skilter nesten hver en gammel fasade med hans visittkort». Og jaggu kan hans hånd anes også i dekoren på Kongens gate 24!
Motivet på dekoren synes jeg er litt vanskelig å tyde. Bladverket minner om vinblad, men det som fra gaten kan se ut som druer er ikke det, men små blomster med fire kronblad. Hele plantemotivet minner meg om viss en type markblomst, men jeg kommer ikke på hva den heter … (tar gjerne imot tips!)
Det er særlig den stramme linjeføringen og en karakteristisk «knekk» ytterst på bladverket som minner om dekoren på Latinskolen. Også flikene i bladverket har likheter til Latinskolen. De har dette lette og uanstrengte ved seg: det «store bildet» er i fokus, og i detaljene leker variasjonene!
Dessverre er dekoren på Kongens gate 24 veldig overmalt, og de fineste detaljene (og sammenligningsgrunnlaget med Latinskolen) er vanskelig å tyde.
Uansett så virker dekoren å være i god stand stort sett, men med noe bom og sprekker. Her og der er det også avskallinger og typiske «flakinger» av modellerings- lagene som dekoren består av. Dette kan også observeres helt likt på dekoren på Latinskolen.
Dybden på dekoren er noe grunnere enn dekoren på Latinskolen (ca. ≤3-4cm)3, bortsett fra en type skilt i form av en kartusj som opprinnelig har hatt en type bokstav- / initial- modellering. Dette kartusj- ornamentet med en typisk volutt øverst bygger noe mer i volum (ca. ≤7cm) enn bladene.
De store feltene med bladdekor er lagt direkte på en skvettpuss4, noe som sikkert har sikret god heft til underlaget og gitt god holdbarhet5.
Under gjenreisningen av Ålesund etter bybrannen var arkitekt Henrik Nissen bygningssjef, og i oktober 1906 gav han sin vurdering av den nye arkitekturen i byen. Om Kongens gate 24 kunne han konstatere at bygningen hadde «mange gode Momenter og vel afpasset. Den storstilede Ornamentik virker dog noget urolig»6.
Da kan man kontre med stukkatør Hartvedts ord fra 1957 om ornamentikken i byen, som «står like standhaftig mot vær og vind»:
«Men byen fikk da likevel et preg! Dekoreringen i Ålesund var pen den! Etter den tidens smak».
Og i dag står Kongens gate 24 der fortsatt pent dekorert, som den selvfølgeligste representant for ekte Ålesunds- jugend!
Noter:
- Se mer om arkitekt Mathias Brække og Kongens gate 24 på arkitekturhistorie.no. ↩︎
- Se blogginnlegget Stukkatøren Mons Hartvedt. ↩︎
- På Latinskolen bygger noen av ornamentene hele 17cm i dybde! ↩︎
- Jugendbyen Ålesund har mye fin pussdekor, sørlig skvettpuss om kampuss. Skvettpussen fra tidlig 1900- tall er skvettet med murskjeen, og pussdekoren ble følgelig ulik etter den ulike «hånd» som skvettet. Noe skvettpuss i Ålesund er svært grov i overflaten og noe er finere lagt. Kampuss ble «dratt» med en mal, en kam, til ønsket linjevirkning i pussflaten. ↩︎
- På Latinskolen/ Øwregata 13 er dekoren derimot modellert på en glatt puss, men dekoren der står beskyttet inne i rektangulære nisjer. ↩︎
- Se Arkitektur i Ålesund (Tvinnereim, 1981) s. 176. ↩︎
Litteratur:
- Olsen, Terje/ Grytten, Harald (2004), Fugl Føniks. Tegningene- hus for hus,- gate for gate. Nytt i Ukas forlag.
- Tvinnereim, Helga Stave (1981), Arkitektur i Ålesund 1904-1907 : oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904. Aalesunds museum/ Helga Stave Tvinnereim.
