I artikkelen i Norsk kunstnerleksikon skriver Åse Moe Torvanger at i Berlin «fikk han innblikk i ekte kalkstukk, dvs. ornamenter fritt modellert i kalkstukk. Denne teknikk ble brukt med stor dyktighet på Det hvite hus i Foreningsgaten i Bergen.»
Artikkelen sier ikke noe mer om Kiellands «innblikk i ekte kalkstukk», så jeg måtte grave dypere for å finne kilden.
Grunnlagsmaterialet etter artikler om arkitekter til Norsk Kunstnerleksikon ligger lagret hos Riksantikvaren, så turen gikk til Oslo, og til Riksantikvarens arkiver og samlinger1.
I bakgrunns- mappen etter artikkelen om Kielland er det kopier av søknadsbrev til «Det kongelige norske Kirke- og undervisnings Departement, Christiania» med «Ansøgning om Statens stipendium» til reiser og studier i utlandet. Det er tre ulike søknader, fra årene 1893, 1894 og 1896. I søknadsbrevet datert 12. mars 1894 argumenterer Kielland om støtte til arbeids-/ og studieopphold i Berlin på følgende måte:
«Det er min plan, hvis jeg erholder stipendiet at arbeide en tid paa Arkitekturbilledhugger Gieseckes Atelier og treskjærerskole her. I løbet af de aar hvori jeg har indehavt min nuverende stilling, har jeg selvfӧlgelig tilegnet mig en ret stor ӧvelse i og skjӧn paa ornamental formbehandling, men skal man senere kunne arbeide videre paa egenhaand er det yderst nӧdvendig at kunne beherske ogsaa tekniken og materialet. Frem for alt vilde jeg lægge mig efter den saakaldte ægte „Kalkstuck”, : ornamenter frit modeleret i kalk uden afstӧbning. Det er som bekjent en gammel teknik som Herr arkitekt Griesebach og billedhugger Giesecke nu har optaget paa ny og den store udbredelse, som den har vundet især i det siste aar, er et bevis for dens fortrinlige egenskaber.«
I 1894 hadde Kielland allerede arbeidet et par år for arkitekt Griesebach og «Arkitekturbilledhugger» Giesecke, og håndverket med ”ægte „Kalkstuck” var tydeligvis så interessant for den unge arkitekten, at han så behovet for å søke om stipend for å lære mer om teknikken. Ingen av søknadene ble innvilget, men det hindret ikke arkitekt Kielland å anvende frihåndsmodellerte ornamenter på mange av sine senere bygg.
I Bergen tegnet Kielland, blant flere: som nevnt, Det hvite hus/ Foreningsgaten 1 (1902), Bergen Handelsgymnasium/ Kalfarveien 2 (1903), murvillaen Seiersbjerget 6 (1906), og ikke minst, Bergen stasjon (1909- 13)2. Alle bygninger med frihåndsmodellert dekor.
Det er godt mulig at den unge stukkatøren Mons Hartvedt3 hadde sitt første møte med frihåndmodellering av fasadeornamenter i ”ægte „Kalkstuck” under oppføringen av noen av bygningene som Kielland tegnet i Bergen tidlig på 1900- tallet. Hvis dette stemmer, og at Hartvedt tok med seg kunnskapen til Kristiania- og så videre til Ålesund- så er Kielland, og hans møte med dette håndverket i Berlin, mye å takke for at teknikken for så stort gjennomslag i Ålesund, og i Jugendarkitekturen der.
I Ålesund tegnet Kielland hele 19 bygninger fra 1904 til 1908! Noen er revet, men de fleste står i dag. OG, som det kan se ut, ble det benyttet ”ægte „Kalkstuck” på det meste av hans Ålesunds- produksjon.
Hvis Hartvedt og Kielland faktisk møttes i Bergen fra ca. 1902, så kan de ha tatt oppigjen kontakten i Ålesund fra 1904/ 05, og at Hartvedt da var en ”go to guy” for Kielland når det kom til dekorering av bygningene i ”Det nye Aalesund.” Bl.a. så minner særlig dekoren på Øwregata 5 (1906) og Nedre Strandgate 1 (1906) i Ålesund om dekoren på Det hvite hus/ Foreningsgaten 1 (1902).
Det faktum at Hartvedt modellerte for Kielland på selveste Bergen stasjon, få år etter tiden i Ålesund, viser at Kielland kunne betro Hartvedt med viktige oppgaver. En tiltro som i alle fall de hektiske byggeårene i Ålesund kan ha bidratt til.
I sin rosende omtale av ”ægte „Kalkstuck” avslutter Kielland i 1894 med at:
«Efter mit ringe skjӧn maa den ægte „Kalkstuck” egne sig fortrinlig for de temmelig pengeknappe norske bygg og forhold, især da de forekommende stenarter er saa vandskelige at bearbeide.«
Dette rimer videre med kunsthistoriker Helga Stave Tvinnereim sin vurdering av Kiellands arbeider i Ålesund, i sin avhandling Arkitektur i Ålesund 1904- 1907:
«Ytterveggene på alle husa har pussa mur, ark. Kielland nytta svært lite naturstein i fasadane i Ålesund. [Bygningane] […] vart prydde med pussornament tradisjonelt plasserte langs takgesimsen og ved dører og vindauge. Ark. Kielland nytta vegetative motiv.«4
Arkitekt Kielland ”holdt ord”, og i de ”pengeknappe forhold”5 i Ålesund ble ”ægte „Kalkstuck” arkitektens varemerke. Og stukken pryder fortsatt de mange bygningene i byen 120 år etter!
Noter:
- Se også bloggposten «Reisebrev fra Kristiania II». ↩︎
- Torvanger skriver byggeår «1909» i sin artikkel, mens Banenor og Wikipedia bruker «1913». Lokalhistoriewiki skriver derimot «Byggeår 1909- 1913». Det er trolig at det tok en del tid- flere år- å oppføre bygningen. Modelleringen til Mons Hartvedt i stasjonens avgangshall har ganske sikkert blitt utført i sent i byggeperioden. ↩︎
- Se bloggposten «Stukkatøren Mons Hartvedt». ↩︎
- Se Helga Stave Tvinnereim, Arkitektur i Ålesund 1904- 1907: Oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904, s. 146- 147. ↩︎
- «Det nye Aalesund» ble en dyr by å gjenreise. Se Helga Stave Tvinnereim, Arkitektur i Ålesund 1904- 1907: Oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904, s. 28- 29 ↩︎
