Det var Atle Hindar som først gjorde meg oppmerksom på tepperot i sin kommentar til en tidligere bloggpost om blomsterdekoren på Kongens gate 24 (Mathias Brække, 1905) i Ålesund. Dekoren der har langflikete blader og blomster med fire kronblader, slik som nettopp tepperot har.
Før visste jeg ikke hva tepperot var for noe, men etter å ha blitt gjort obs på den, så har jeg sett den OVER ALT i sommer. Jeg oppdaget at vi til og med har tepperot her i hagen vår …
Også på fasaden Hellegata 3 (Jens Z.M. Kielland, 1907) i Ålesund er det som ser ut som et tepperotmotiv, i en annen og noe mindre stilisert utførelse enn på Kongens gate 24. Også Korsegata 6/ Avholdshjemmet (Einar Halleland, 1907) har tepperotliknende dekor, men da i en atter ny utforming.
Ålesund har selvfølgelig også mye annen fin plantedekor; fra før her i denne bloggen, har jeg bl.a. nevnt epledekoren på en av mine favoritter i jugendbyen; Kirkegata 4 (Christian Fürst, 1904), rosedekoren på Kongens gate 16 (Jens Z.M. Kielland, 1905), og de flotte lilje- lignende blomstene på karnappet på Nedre Strandgate 1 (Jens Z.M. Kielland, 1906).
Nedre Strandgate 1 har også noen fine felter med tisteldekor, og særlig tistel går igjen på mange bygninger i Ålesund; tistelen blir kalt Nordens akantus (og er også et skotsk nasjonalsymbol), og passer inn i jugendstilens vane for å avbilde mystiske og til dels skumle motiver, som krabber, flaggermus og spindelvev. Og ja, tistel …
Tistel finner vi også flotte eksempel av på Apotekergata 9A og B (Jens Z.M. Kielland, 1907), Lihauggata 1/ Blix- villaen (Jürgensen og Rivertz, 1905) og Kongens gate 17 (Jens Z.M. Kielland, 1907).
Kanskje byens flotteste blomsterdekorasjoner finner vi på Kongens gate 12 (Jens Z.M. Kielland, 1905) med en prangende solsikkedekor, og i den u- Ålesundske og kontinentalpregete vinblad- og druedekoren på Kirkegata 9 (H.K. Stabell, 1906).
… men altså, noen nevnt, men ingen glemt! Jugendbyen Ålesund er full av flotte dekorasjonen, og jeg håper å kunne få vise frem enda flere her i denne bloggen senere!
For min del- og i mitt arbeide nå- har jeg konsentrert meg en del om eikeblader til rekonstruksjonen av dekoren på Parkgata 14/ Ynglingen (John Roald, 1907). Der skal tekst og bladdekor re-modelleres, og jeg har jobbet med å tegne en eikeblad- dekor i 1:1 størrelse. Jeg har tatt utgangspunkt i oppmålinger og registreringer fra stillaset i fjor høst, gamle foto av bygningen med den originale dekoren på plass, og andre bygninger i Ålesund som også har eikedekor, som Buholmgata 5 (Sigurd Lunde, 1906) , og tidligere nevnte Korsegata 6/ Avholdshjemmet.
Resultatet er ikke «helt borte» synes jeg, men likevel har jeg følt meg litt «stivnet» i prosessen; som at det ikke svinger helt. Faguttrykkene virker som mangler… men jeg tror det har noe med at jeg ikke har oppsøkt faktiske eiketrær for å tegne og studere.
Derfor var det gledelig da jeg tidligere i sommer oppdaget en fin lund her på øya, ikke langt fra her vi bor, med flotte eiketrær! Litt som erfaringen med tepperoten; jeg så dem ikke før jeg ble OBS på EIK!
… snakk om å ikke se skogen for bare trær!
Så en dag skal jeg ta med meg tegneblokken ut på tur for å få min egen kjennskap med eikebladene; se hvordan de henger over hverandre, flikene og nervene, og hvordan de løftes i vinden …
For det var nok slik …
Modellørene oppsøkte, så på, og tegnet det de skulle modellere.
Ikke stiliserte studier til å begynne meg, men lette og utforskende tegninger …
Litt som sjøstjerne- motivet i den flotte tegneblokken til Mons Hartvedt.
En utprøvende strek …
Et inntrykk. En anelse og en ide … om noe til å pryde en fasade.
Litteratur:
- Grytten, H. og Olsen, T. (2004). Fugl Føniks. Tegningene- hus for hus, – gate for gate. Nytt i Ukas Forlag.
4 svar til “Uti vår hage, eller å ikke se skogen for bare trær”
Det er så midt i blinken ditt stipendiat, du har mer dekor modulert in situ i Ålesund enn i Oslo omtrent! Jeg synes det er lurt å begynne ved begynnelsen, i naturen, stiliseringen kommer jo uansett når du tolker og arrangerer men man må ha sett først og det er vel det det dreier seg om, å se. Men det kan du peder. Det er det man lærer på akademier.
Ellers tror jeg modellering handler også om å bare kline (?) til, go with the flow, det er litt som å danse: be the music. Fint å ha et utgangspunkt i en skisse da…
Hei Peter,
Takk for kommentar. Be the music! Poesi!
… rett skal være rett: alle ornamentene i bloggposten er slik jeg vurderer det, BORTSETT fra dekoren på Korsegata 6/ Avholdshjemmet. Der repeterer dekoren seg helt likt, og jeg blir ikke klok på hvor likt en god modellør kunne modellere ‘om igjen’.
Hva tenker du om dette? Formuttrykket ser ut som frihånds- og mørtelmodellering, men de kan jo like gjerne ha modellert modeller i mørtler (eller jukset til i leire…) på verksted,laget støpeformer, støpt ut flere like kopier, og montert på fasaden.
Hei Peder!
Min lærer i vegetasjonskartlegging, Odd Vevle (min firmenning), ville blitt henrykt hvis han hadde sett dette. Ikke minst også fordi Odd og jeg har felles tippoldefar, Mons Johannesen Vevle, som like godt da er bestefaren til ditt forbilde Mons Hartvedt.
Atle
Hei Atle,
Takk for kommentar. Vegetasjonskartlegging høres gøy ut; minner om en ide jeg har hatt om kartlegging av muroverflater/ -detaljer i Ålesund. Ulik pussdekor og pussoverflater, naturstein, glasert og blank tegl m.m. Ville vel være naturlig for meg å starte med en ordentlig ornament- kartlegging.
Ellers takk for ref. til Odd Vevle. Fant denne lille filmen på NRK: https://www.nrk.no/video/botaniker-odd-vevle-om-massakre_165001
… regner med det er den samme Odd (?)
Mange paralleller mellom natur- og miljøvern, og kultur- og bygningsvern. Til sist handler det vel om det samme; om å tråkke på bremsen for å ikke miste kontakten med der vi kommer fra: Fra den naturlige verden og de kulturelle forbindelsene til tidligere tiders folk og samfunn.