KI: Hvordan frihåndsmodellere fasadeornamenter i mørtel?

Jeg kopierte nevnte problemstilling og limte den inn i Microsoft Copilot. Under er Copilots beskrivelse av prosessen i sin helhet¹:

• For å frihåndsmodellere fasadeornament i mørtel trenger du en mørtel som er plastisk nok til modellering, og du bygger ornamentet opp lagvis mens mørtelen er «grønn» (halvherdet).

Utstyr

• Kalkmørtel eller kalksementmørtel tilpasset restaureringsarbeid
• Murskje, små sparkler og modelleringsverktøy
• Pensel og sprayflaske med vann
• Stålbørste eller riveverktøy
• Eventuelt rustfri armering eller glassfibernett for større utspring

Fremgangsmåte

1. Klargjør underlaget

• Fjern løs puss og smuss.
• Fukt underlaget godt, men uten at det står vann på overflaten.
• Grove flater gir bedre heft enn glatte.

2. Legg på et grovt grunnlag

• Bygg opp den generelle formen med et ganske grovt lag mørtel.
• Dersom ornamentet stikker mer enn ca. 20–30 mm ut fra veggen, kan det være nødvendig med armering.
• Riss opp overflaten slik at neste lag fester seg godt.

3. Modellér hovedformen

• Når grunnlaget har satt seg litt, legges mer mørtel på.
• Form bladverk, volutter, gesimser eller andre detaljer med sparkel og fingre.
• Arbeid fra store former til små detaljer.

4. Finmodellering

• Når mørtelen begynner å bli fast, men fortsatt kan skjæres i, kan du:
  • skjære inn linjer og kanter,
  • forme bladnerver,
  • glatte overganger med fuktig pensel.
• Dette stadiet er ofte det viktigste for å få skarpe detaljer.

5. Etterarbeid

• Beskytt ornamentet mot sterk sol, regn og vind.
• Hold det lett fuktig de første dagene dersom du bruker kalkrik mørtel.
• Etter herding kan små feil rettes opp med fin mørtel.

Tips for best resultat

• Lag gjerne en papp- eller kryssfinerprofil for symmetriske ornamenter.
• Studer originale detaljer nøye og ta mål før du starter restaurering.
• På verneverdige bygninger bør ny mørtel være svakere enn eller omtrent like sterk som den gamle for å unngå fremtidige skader.
• Øv gjerne på en løs plate først; frihåndsmodellering krever en del trening.
• For klassiske fasadeornamenter som akantusblad, rosetter og konsoller brukes ofte en relativt fet kalkmørtel som kan skjæres og modelleres over flere timer. Dette gir lengre arbeidstid enn vanlig sementrik mørtel.

… og det var det.

Når jeg takket for samarbeidet og ønsket Copilot god helg² fikk jeg følgende svar:

Bare hyggelig, Peder!

Lykke til med ornamentarbeidet – det er et krevende, men svært givende håndverk når man først får følelsen med mørtelen og timingen i herdingen.

Og takk for interessante spørsmål; det er ikke hver dag jeg får snakke om tradisjonell stukk og fasadeornamentikk.

God helg til deg også, og lykke til med prosjektene på Valderøya! 😊🏛️🔨

Ganske absurd hilsen i grunn… jeg tror ikke Copilot noen gang faktisk har hatt «følelsen med mørtelen og timingen i herdingen».

Copilots oppskrift på fremgangsmåte for «Hvordan frihåndsmodellere fasadeornamenter i mørtel?» har unektelig mange gode poenger. Men jeg kommer alltid til å tenke på det kjente filosofiske tankeeksperimentet Chinese room, når det kommer til språkmodeller. Argumentet fremholder at en språkmodell egentlig ikke kan noe som helst, og i essens heller ikke språket den uttaler seg på; språkmodeller setter bare sammen tegn etter gitte instrukser, til tekst (i tilfellet tekst), som vi forstår som informasjon.

… en språkmodell vet jo egentlig ikke hva en sprayflaske med vann er. Eller en bygningsfasade. Eller en språkmodell …

Da setter jeg heller min lit til modellør Thore Thoresen sin påstand om at:

«Med opplegningsarbeid, også kalt andragning, forstår en modellering […] direkte i forskjellige mørtelarter.

[…]

En kan ikke gi bestemte regler hverken i praktisk, teknisk eller kunstnerisk henseende. Det må i hvert enkelt tilfelle overlates til den utførende og ligge i hans hånd». (Holmgren, 1955, s.286)

For det er vel nettopp det… en oppskrift er bare en oppskrift. Den hvite sausen kan like gjerne bli brent og kartet er ikke terrenget.

… og det er terrenget jeg forsøker å tråkke opp på verkstedet om dagene. Jeg gleder meg til å kunne vise noen modelleringsresultater her i denne bloggen snart.

Enn så lenge har dere oppskriften.

Litteratur:

• Holmgren, J. (Red.) (1955). Husbygging 2. (2. utg.). Aschehoug.

Noter:

1. Jeg har ikke rettet eventuelle skrivefeil eller endret/ forsøkt å forstå/ forklare rare ord som Copilot bruker. All tekst er gjengitt i sin helhet, og jeg ga ikke språkmodellen ytterligere forklaringer/ instrukser enn nevnte problemstilling. ↩︎
2. Hvorfor ønsker jeg KI god helg når jeg mener at den egentlig ikke vet hva helg er? Det er vel litt som i filmen Cast Away, der Tom Hanks spiller en skipbrudden på en øde øy; i ensomhetens navn gjør han en volleyball til sin beste venn (eller var det basketball?). Forholdet til ballen er komplekst- han krangler med den, ler sammen med den- og fortvilelsen er stor når den forsvinner på det åpne havet. Selv er jeg ikke ensom, men har det som regel å være høflig mot KI. Det er vel menneskets behov for å menneskeliggjøre andre objekter og fenomener… vi forstår ved å menneskeliggjøre, og vi ødelegger ved å ikke forstå… ↩︎