Det er alltid gøy og lærerikt å holde presentasjoner; jeg liker å formidle håndverket mitt, og jeg får alltid interessante innspill eller kommentarer tilbake fra publikum som gjør at jeg må tenke litt nytt om faget mitt.1
Så takk til gjengen i Møre og Romsdal fylkeskommune som inviterte meg til å holde innlegg, og takk til alle som koblet seg opp digitalt for å høre på.
Se mer om Fagforum, og kommende arrangementer, her:
https://mrfylke.no/Kalender/CalendarEvent.aspx?Id=26759&MId1=7
Når jeg var i Molde benyttet jeg med også av sjansen til å se kunstutstillingen RE:CLAIMED på Møre og Romsdal kunstsenter. Utstillingen viste verker fra avgangsstudentene ved yrkesstudium ved YTRE Kunstfagskole. Alle arbeidene var skulpturelle, med materialer som gips, leire, bein, metall, tre m.m.
Karina Tene sine arbeider med gips og tekstiler har mange fine materialkvaliteter, og minner meg om en adobe; den tidløse koblingen mellom fiber og mineraler.
Se mer om utstillingen her:
https://mrkunst.no/nb/program/utstillinger/re-claimed
Når jeg er ute og reiser tar vi oss alltid tid til en arkitekturvandring (Stine var med som eminent fotograf!). Molde ble veldig bombet under andre verdenskrig, så arkitekturen er preget av etterkrigsmodernisme. Ikke så mye jugendstil her i byen altså … selv om jeg fant ett eksempel.
Men som sagt, mest modernistiske uttrykk på denne arkitekturvandringen. Jeg la særlig merke til to ulike fasader- Myrabakken 3 og Storgata 34– med hver sine særpregete bølgemønstre i fasadepussen.
Likheten med det bølgete mønsteret i små nisjer under vinduene på Kongens gate 28 i Ålesund er ganske tydelig, noe som fikk meg til å tenke at det ikke alltid er så langt mellom de ulike arkitektoniske stilartene og epokene som vi gjerne kan tro; alt står i en tidsmessig sammenheng, og materialer og teknikker blir gjerne «med over» i en ny epoke, særlig i den tidlige fasen av et stilskifte.
Utover på 1900- tallet ble arbeidsoppdragene til gipsmakerne mer preget av ulike pussoverflater- som stukkmarmor, stukkolustro og steinstukk2– mens de plastiske dekorasjonene ble nedtonet, før de forsvant helt i kjølvannet av traumene etter første og andre verdenskrig.
Gipsmakerne var likevel «på ballen», og tilpasset seg de nye stilidealene. Litt som gipsmakermester Johs. Rykken uttrykker det i sin tekst om Gipsmakerlauget i jubileumsboken Oslo Erhvervsliv gjennen hundre år—1838- 1938, første bind:
Tidligere var for en stor del, ja man kan si for det meste, gipsmakernes rene, pussede flater, tak som vegger, tilknyttet profilert listverk og plastiske dekorasjoner. Det var det ornamentale utstyr som man den gang la merke til, det var utstyret som fanget interessen. Man la mindre merke til selve den rene glatte pussflate som imidlertid var det vesentligste og ofte det vanskeligste arbeide gipsmakeren hadde å utføre. Den moderne byggemåte og stil har endret disse forhold. Nu er det som sagt selve flaten og materialets behandling som skal virke. […] Medlemmer av Oslos Gipsmakerlaug er fullt oppmerksom på de endrede forhold og har satt sig til opgave alltid å levere et godt, nitid og håndverksmessig arbeide som tiden krever.
Den store byggeaktiviteten og de nye stilidealene etter andre verdenskrig, gav flinke gipsmakere mange reisedøgn i året; over hele landet skulle det reises samfunnshus, skoler og administrasjonsbygninger, ofte prydet med ulike former for pussdekor4.
I 1957 var stukkatøren Mons Hartvedt i Ålesund og utførte stukkmarmordekor på Privatbanken sine interiører. Sunnmøre arbeideravis intervjuet Hartvedt i forbindelse med arbeidet, og i intervjuet kan vi lese at:
[…] Hartvedt har løst mange spesialoppdrag […], blant annet i Molde og Kristiansund.
Interiøret i Privatbanken i Ålesund er mest trolig tapt, men kan man fortsatt finne spor av Hartvedts «hånd» i etterkrigs- arkitekturen i Molde skal tro?
Litteratur:
- Th. Thoresen (1955). GIPS-, STUKK, OG KUNSTSTEINSARBEID. Holmgren, J. (Red.) (1955). Husbygging 2. (s.256- 257). Aschehoug.
- Johs Rykken (1938). Gipsmakerlauget. Larssen, A. (Red.) (1938). Oslo Erhvervsliv gjennen hundre år—1838- 1938, første bind- Håndverket. (s.128- 129). Det merkantile forlag.
- LUGGEN (1956, 14. juli). Gjensyn med Ålesund 50 år etter brannen. Sunnmøre Arbeideravis.
Noter:
- Det gjorde jeg også denne gangen, og har fått konkrete tips om kilder og objekter å studere i forbindelse med stipendiatprosjektet mitt. Dette kommer det mer om senere i denne bloggen … ↩︎
- Se bokserien Husbygging, vol. 2, s. 256- 257 for en oversikt. ↩︎
- Skjermdump, Oslo Erhvervsliv gjennen hundre år—1838- 1938, første bind. ↩︎
- Jeg skriver litt om dette også i min kronikk Kulturminne frå etterkrigstida i Sunnmørsposten 9. juni. Teksten handler om flere flotte etterkrigsbygninger i Ålesund sentrum med mineralittpuss- bl.a. Parkgata 6- og verneverdiene som disse fasasdene representerer. ↩︎
