Snøfattig trøndervinter og en nå noe uvanlig hverdag har planen om å få vinterhugget tømmer til forsøket på materialkvalitet endret seg noe eller rettere sagt blitt utsatt inntil videre, heldig er det at jeg har hatt tilgang til alternativer og derfor har mulighet til å få saget lokalt hugget furu og gran og tidligere også har saget bra med tildels storvokst furu fra Tromsdalen rett over dalen for mitt verksted. Furua som nå har ligget som plank på strø og under blikktak i litt over ett år skal nå deles opp og ca 3/5 av dette vil nå bli flyttet til innendørs lager men fremdeles på strø mens resten skal få ett år til utendørs sammen med det som sages i år, planen er da og gjenta dette men da med selvhugget tømmer som jeg blinket høsten 2019 til neste etterjulsvinter og dermed få tre generasjoner med materialer som blir en del av forsøket som kan si noe om hvordan dette er gjort og hvordan valgene til dør og vindusmaterialer er gjort. forhåpentligvis klarer jeg å få levert noe gran i forskjellige dimensjoner hugget denne vinteren og om det lar seg gjøre tenker jeg også å få hugget noe gran og furu ila. sommeren om det også kan ha betydning på egenskapene.

Å gjenskape kvalitetene er nok en noe ambisiøs overskrift og jeg er ikke i tvil om at med dette som mye annet er det mengdetrening som er avgjørende for hvor god man kan bli. Å få saget tømmer til plank med forskjellige kvaliteter, voksesteder, hogsttider, hvordan og hvor lenge dette lagres vil være vesentlig for å kunne vurdere, forstå og gjøre valgene som de gamle dører og vinduer forteller er det «riktige» for lang levetid og gode forutsetninger for vedlikehold, en av utfordringen viser seg å være at man har en del vedtatte «sannheter» ang. materialkvalitet som vanskelig å fri seg fra i vurderingen, de gamle dørene og vinduene forteller og er fasiten hver gang.

 I mangel på oppgangsag er alle materialer saget på båndsag for å få noe likhet i metode.

Vinduene og dørene jeg dokumenter, måler opp og tenker kopiere har stått i en nå nedplukket trønderlån lokalt i Verdal og er produsert rundt 1880 med materialer tydelig saget på oppgangssag og fremstår i forholdsvis god stand tross dårlig vedlikehold i minst 50 år, vinduene har tydelige spor etter merking og oppmåling for produksjon, noe som er veldig nyttig for å kunne forstå og gjenskape hvordan snekkeren har tenkt og gjort i forbindelse med referanser og referansemål for nøyaktig nok oppmerking. Materialene i disse dører og vinduene er forskjellig fra karm og rammer med i hovedsak gran av forskjellig kvalitet i karmene mens alle rammene er produsert god tettvokst furu. Karmene er produsert i forholdsvis smekre dimensjoner, 2″x 6″ i alle deler, over og underkarm og sidekarmer mens postprofilen er 2 1/2» x 4″ med lite kvist, tettvokst og få «unormaliteter». Rammene har i alle delene dimensjoner som er kjent, 32,5 x 45,0 mm mens sprossen er 19,0 x 32,5 mm og materialer i utsatte deler som understykker og sprosser er tettvokst godt «malmet» furu mens overstykkene varierer veldig i kvalitet

De store dimensjonene med furuplank skal gjenskape bla. en karm og ett dørblad fra artilleribygget ved Erkebispegården i Trondheim, som kan den være produsert i 1650++ og har veldig lite eller ingen råte tross at det er gjort reparasjoner mekanisk betinget og brukt materialer av forskjellig kvalitet langt fra det vi i dag betegner som gode materialer, denne karmen tenker jeg etterhvert å få datert med hjelp av dendrokronologi (Treringdatering eller årringdatering er en metode for absolutt datering av fellingsåret for tømmer.) for nøyaktig tidsdokumentasjon. Dimensjonen i delene til karmen er forholdsvis store og grove, sidekarm og understykke (dørstokk) er 3″ x 9″ mens overstykket er noe mindre 2 1/2 x 9 «. Karmen har fått reparasjoner som er begrunnet med slitasje, dørstokken er foret på i flere omganger mens skifte til mer moderne låskasse også vises tydelig i sidekarmen. Dørbladet til døren er borte eller benyttet  andre steder og derfor ikke tilgjengelig, nytt dørblad lages derfor etter mal og utgangspunkt i tilsvarende dører i samme bygg karmen kommer fra.