I fare for at disse blogginnleggingen blir noe usammenhengende, lite i rekkefølge og noe uforståelig hadde jeg bruk for ett par sprosser til en reparasjonjobb, dette ga meg samtidig muligheten for å se på, prøve, forstå og sette ord på materialvalget og tidsbruk for å produsere ett begrenset antall til reparasjon av sprosser i de gamle vinduene.
Tidligere har jeg sagt noe om at materialene til dører og vinduer tradisjonelt sjelden har vært i det vi i dag definerer som god kvalitet, dette er i mange tilfeller i sprosseproduksjon ikke riktig eller det samme, valg av materialer til sprosser har tydelig vært gjort med noe andre kriterier enn valgene for karm og rammematerialer. Selvsagt finner man variasjoner i sprosseemner også, kvist, sprekk og synlig marg ol. men i de fleste tilfellene er det jevnt over materialer av meget god kvalitet i sprosser, seintvokst i hovedsak kvistfritt furu eller gran, stående årringer og furu godt utmalmet, materialene er tydelig og bevist valgt til sprosser for lang levetid, god bearbeidbarhet, noe som er tydelig for både manuell og maskinell produksjon. Små dimensjoner som tåler lite fysisk bearbeiding krever materialer med få elementer som kan brekke og flise under produksjon.
Til reparasjonen og produksjonen av den ene sprossen jeg hadde behov for ble det samtidig gjort forsøk på både maskinell og manuell fremstilling med fokus på om dette har betydning for kvalitet, utseende, tid og andre forskjeller.
Forutsetningen er lik for begge metoder, tilnærmet lik materialkvalitet så langt dette lar seg gjøre, ferdig dimensjonert til firkant i 22 x 32,5 mm. kappet i lengde 650 mm med 15 mm overmål i ett antall av 50 stk, samme profil på høvel og høveltann som fresestål. Ingen ting klargjort. Førindustrielt, etter som dette er en kjent profil har jeg tidligere laget og benyttet jigger og høvler som er tilpasset denne sprosseprofilen som gir godt forsprang i starten. Maskinelt, krever oppstilling av maskin med oppspenning av fresestål i fresehode med noe tidkrevende justeringsprosess for god nok nøyaktighet i sluttproduktet, utover dette, klar ferdig gå……………
Uten å ha tatt tiden med klokke, noe som kommer som eget innlegg og ett eget prosjekt i sammenligningen av en førindustriell og industriell produksjon kan jeg med sikkerhet si at uavhengig av materialkvalitet er førindustriell produksjon og fremstilling av ett mindre antall sprosser overlegen en maskinell fremstilling, skjærepunktet i antall er noe mellom 6 og 8-10 stk. som beskrevet, det er også avgjørende og ett viktig element i hvor man ligger iht. mengdetrening i en manuell produksjon ettersom maskinen jobber utrettelig med det man klarer å mate den med.
Kvaliteten på ferdig produkt fremstår uavhengig av metode som lik og god, overflater har noen forskjeller som vises best i at maskinell fremstilling gir det vi kaller kutterspor i overflaten men som trolig har mindre betydning for holdbarhet, skjærevinkel kan også ha noe betydning ettersom en manuell produksjon har en horisontal skjærende tilnærming mens maskinelt er angrepsvinkelen til høveltannen som en sirkulerende bevegelse og derfor i endring under hele høvelprosessen. Tid vil være avgjørende for å kunne vurdere hvordan metode vil eller har påvirkning på levetid og holdbarhet
To be continued med jevne/ ujevnt sammenhengende innlegg……………😀
