For en seilmaker som jobbet fra et ganske vanlig seilloft i Norge på midten av 1800 tallet , var det en grunnutrustning som måtte være på plass for å kunne utføre sitt arbeid. Jeg har valgt å ta med eksempler som jeg har i mitt verksted, og bruker aktivt, men det er også en del lokale varianter av utstyr som håndverkeren hadde tilpasset sitt eget bruk og behov. Det har jeg sett etter å ha besøkt diverse museer og gamle verksteder. Prinsippene for bruken av verktøyet er lik men utseende og også funksjonene kan være ganske forskjellig.
Det er verdt å merke seg at saksen ikke var mye brukt før på starten av 1900 tallet. Kniven ble brukt hyppig, i alt fra kutting av seil til skjæring av tau og tråd. Jeg har noen varianter av smidde sakser, og sliper jeg dem hyppig er de veldig skarpe, men også tunge. Det er nesten flaut å innrømme at jeg i mitt vanlige virke bruker mest vanlige Fiskars sakser. De er skarpe og lette.
Siden heller ikke symaskinen kom inn verkstedene før på starten av 1900 tallet, så var mye av verktøyet knyttet rundt seilmakerbenken, der seilmakeren tilbragte mange timer.
En benk var gjerne laget av den som skulle bruke den, slik at den var tilpasset på høyde og lengde. Skulle benken være med til sjøs hadde den gjerne skrå ben for å ikke gli under sjøgang. Mange benker fra 1800 tallet var bygd ganske røft og enkelt med påsydde seilduksposer for ulik oppbevaring. De hadde også gjerne en del hull i den ene siden for verktøy. Seilkroken var oftest festet i en førhøyet stokk. På min benk er dimensjonene litt kraftigere slik at den tåler også å bli brukt som underlag for å slå maljer. Maljer kom utpå midten av 1900 tallet og blir brukt mye i dag. Jeg har også flottet meg med skinn og en liten pute under skinnet for lange dager på benken. Det er vel bare å innse at vi moderne mennesker er litt mere puslete … I forkant av seilmakerbenken er en stubbe som brukes som underlag til å slå hull for håndsydde ringer eller til å få på plass kauser i spleisede løyerter.
Seilmakerhansken er å anse som en slags påsatt kroppsdel for seilmakeren. Den brukes til å dytte nålen inn i seilet og det er derfor ekstra viktig at denne hansken passer. På store seil og ikke minst for håndliking er det nødvendig med kraft for å dytte nåla igjennom. 1800 tallets seilmaker laget hansken selv, og med tanke på at håndverker never kan være veldig forskjellig, så var de derfor unike. Spesielt jernet som nåla dyttes med kunne være med videre fra hanske til hanske. Vinkelen på jernet og tilpasningen av læret var viktig for at hansken skulle passe. I dag serieproduseres det hansker av ok kvalitet som tilpasses hånden ved at læret fuktes over lang tid og formes ved at seilmakerne bruker hansken. Mine hansker fra venstre jeg har laget selv for liking, da læret kan være litt bredere. Den i midten er min favoritt hanske som brukes til alt og passer hånden min perfekt. Den til høyere er en hanske jeg jobber inn til å passe for natsøm. Da er det fint om den er smidig og presis.
Seilkroken brukes til å holde seilet stramt ved natsøm eller liking. Tradisjonelt var denne håndsmidd uten svivel. Det er viktig at den er spiss og jeg justerer spissen til hva den skal brukes til, slik at hullene i seilene ikke blir for store. Min seilkrok er med svivel og maskin laget, og kunne vært av et mykere metall for enklere å slipe spissen. Må kanskje få smidd noen fine varianter?
Klubben kommer i mange varianter. Det viktige er at den har et materiale i hode som ikke er for hardt, men likevel hard nok. Det vanlige er en form for tørket svor, som kan byttes. Den brukes til å slå hull i seilet i forbindelse med håndsydde ringer, i spleisearbeid og slå på plass kauser. Varianten på bildet har en mere hammer-utseende, men kommer også som klubbe med rundt hode og i ulike vekter.
Prenen kommer i mange størrelser. Jeg har en størrelse som jeg stort sett kan bruke til alt. Den er meget fin til spleisearbeid og ikke minst for glatting av håndsydde ringer.
Denne kalles for merlespiker og brukes til ulikt spleisearbeid og stramming av løyerter. Tradisjonelt var det mange ulike varianter av håndsmidd kvalitet. Min er ok, men skulle gjerne hatt laget to størrelser til.
Nålene har et tverrsnitt som ser ut som en likekantet trekant. Man bruker ulike nåler til ulik arbeid. Nålene skal ha en størrelse som gjør at tråden du trekker gjennom huller ikke blir skadet når du drar nålen gjennom seilet. Samtidig så skal heller ikke nålen være større enn det er behov for, slik at ikke hullene i seilet blir for store. Tråden skal fylle hullene. For natsøm er det vanlig med spisse nåler, derimot er det ikke ønskelig ved liking. Spisse nåler kan ødelegge fibre i tauet.
Ters brukes til å utvide eller stramme løyerten før kausa skal på plass. Her har det også vært vanlig med mange ulike varianter. Det er også en del ulike teknikker som brukes for å få en løyert stram nok. Tersen brukes i kombinasjon med stubben. En del stubber hadde også et eget hull til tersen slik at den stod fast. Ved store seil kan nok dette være en fordel
Dette er et slags grunnleggende oppsett for å lage seil, men i tillegg var det også behov for oppmålingsutstyr, og da ble det brukt alenstokker og merkede taulengder. Ved kutting av seilduk på golvet ble det også brukt varianter av merkeredskap for å tegne inn natbredder. I dag kommer all duk med en merketråd på sidene. Ved håndsøm av nat ble det ved noen tilfeller bruk en sømglatter eller rubber for å flate ut sømmen. Ved bretting av nat brukte seilmakerne oftest knivskaftet eller tilsvarende verktøy. Jeg har også en klekylle på verkstedet som brukes til å kle tauverk for å beskytte det mot skamfiling, men dette ble nok brukt oftest på virkelig store seil, som på seilskuter. Dette verktøyet er oftest bruk i dag til å kle riggvaier. Bilde under er eksempel på verktøy for å merke nater.
Jeg kommer tilbake til hvordan de ulike verktøyene brukes til de prosessene jeg skal igjennom når seilena skal syes. Skal også teste litt ulikt verktøy og teknikker i den sammenheng.
For å danne grunnlaget for god stemning før helga så kommer jeg til å anbefale ulike musikkspor som har seiling som rød tråd. Dette kan passe fint som bakgrunnsmusikk for blogglesing.
Ukas lydspor : Odd Børretzen og Lars Martin Myhre« Noen ganger er det all right»
