Jeg har vel nevnt det i flere blogger, men du verden så interessert jeg er i å få tak i eller produsert en seilduk som har tilsvarende egenskaper som de dukene som ble brukt på 1800-tallet. Det som er klart, er at seilduker på markedet i dag er langt unna i kvalitet, og da tenker jeg på fiber og veving.
Jeg har jo pratet om dette før, men gjentar kort. For at en seilduk skal være egnet til seil, så bør den være som Seilmaker Edvard Andersen sier: «Materialet skal være av lang, ren ublandet lin. Når trådene i seilduken oppløses for å undersøkes bør linen ha sin naturlige lyshet (hvit, gulaktig), betydelig lysere enn i vevet tilstand. Fri for skjev og pap (klister) eller andre stoffer. Materialet bør besitte ubetydelig glans og føles glatt mellom fingrene. Når materialet er enten dårlig eller blandet med hamp, eller for mye bleket, vil det være uten glans og føles tørt mellom fingrene.»
Deretter viser han til et eksempel på god duk No 1 (som er den kraftigste duken) «seilduk bør telle 22 tråder i rendingen og ha 28 dobbelt tråder i insletten, målt på en tomme».
Han er også opptatt av selve trådenes tvinning og at det er viktigere enn selve vevingens fasthet. Det skiller for eksempel på to ulike produsenter ganske mye. Horten kronduk (ex Christiania) målt på en alen er tvundet 24 ganger mens en Hollandsk håndvevet er tvundet 46 ganger.
Det som er interessant i faglitteraturen på midten av 1800-tallet, er at Edvard Andersen (Norge) er tydelig på at lin er det fortrukne materialet, Jens Kusk jensen (Danmark) skriver ikke så mye om seilduk , men bruker hamp som referanse.
Robert Kipping (England), skriver mye det samme som Edvard Andersen, men i den revidert utgaven som kom på slutten av 1800 tallet, så er bomullen gitt mere plass.
Generelt kan en si at litt av de samme vevemetodene og bruken av fibrene er ganske likt på bomull og lin, men de ulike materialene oppfører seg forskjellig i en mekanisk vev, slik at de kan ikke brukes om hverandre. Hampeduk har jeg foreløpig ikke så mye kunnskap om.
Vinterens prosjekt har vært å finne et veveri som har lyst til å hjelpe meg med dette. Etter mye forespørsler og utallige mailer, så havnet jeg i Frankrike etter tips fra en tradisjonseilmaker i England
Dette veveriet har jobbet med museumsprosjekter før så de var ikke helt ukjent med problemstillingen. De hadde en helt nydelig 195m2 bomullsduk i repertoaret sitt, men kunne også fortelle endel om utfordringene i et slikt veveri for å sette opp veven til andre spesifikasjoner og kravet til materialer. Her kommer det en blogg senere om dette tema, for dette er omfattende.
Uansett så ble enden på visa at jeg fikk lov til å få inn dobbelt spunnen tråd i innsletten i to duktykkelser; en lin og en bomull. Dessverre var linvarianten litt for tung for Hvalerbåt-prosjektet, men bomullsvarianten er ok for fokk og storseil, og dessuten var det bomull av egyptisk kvalitet! Dette må uansett prøves på testbåten til sommeren. Jeg jobber videre med veveriet og håper å få til en linduk i lettere variant. Linfibrene var i meget god kvalitet og mye glattere, tettere enn det jeg har kjent på før, men duken er litt tørr, og ikke slik Andersen beskriver at den skal være litt feit. Uansett ligner den også mer på dukene jeg har dokumentert i gamle seil. Dette gjelder også bomullsdukene. Så dette er lovende!
Ukens låtforslag: Sail Away – Madrugada.
