En ting var selve kvaliteten til tauet som var viktig for at seilene skulle vare lenge, men en annen ting var at tauet skulle være godt å jobbe med for seilmakeren. De av oss som har prøvd å like et seil med for hardt slått liktau, skjønner hva jeg prater om. Enkelt sagt så er det krevende arbeid å dra nåla igjennom tau som er hardt og sprøtt, og noen ganger er det også for mye tjære i det. For en repslager vil kravene fra seilmaker og rigger være ulike. Et tau til vant på ei skute skal være annerledes enn et tau til løpende rigg, og igjen være forskjellig fra liktau. Så her gjelder det å kunne sitt fag.
Faglitteraturen til Jens Kusk Jensen, Robert Kipping og R.N. Larsen samt Edvard Andersen, er ganske enig om kvaliteten og kravene til tauet. Edvard Andersen skriver: «Med liktau er det av stor viktighet at det har en passende bløthet; for hardt og stivt tauverk vil brekke på de steder der liket skal tåle vrid og krappe bøyninger… selve garnet skal være løst sammentvundet, men totternes (parternes) skal være passende sammenslått. Liktauet bør være betydelig mørkt tjæret og godt glidret. Hampen fri for skjæv at materialene både inne i tauet og ytterst av lik kvalitet»
Kipping har i tillegg laget en tabell for å instruere repslageren.
Jeg har jobbet med Ingunn på reperbanen til Hardanger Fartøyvernsenter, for å prøve å få til et tau som har disse egenskapene og kravene. Det blir interessant å se om tauene skiller seg ut fra tidligere prosjekter jeg har gjort, der bestillingen til repslageren ofte har vært mye mindre konkret.
Når tauene skal klargjøres for liking på seil må de først strekkes på verkstedet. Dette for å få tauet så stabilt som mulig får påsying. Tau fra repslager trenger alltid en strekking, og hvor mye er opptil seilmakeren å vurdere når han kjenner kvaliteten til tauet og vurderer det mot kvaliteten på seilduken. Dette har igjen med erfaring å gjøre. Nå har jeg tenkt å måle strekken, slik jeg også gjør på seilduken. Jeg gjør det for å prøve å ha noen referanser for min egen del, men slik at andre også kan sammenlikne sine erfaringer dersom de ønsker. Det er nå slik at seilmakerne i dag ikke har den kontinuerlige erfaringen slik de hadde på verkstedene på 1800-tallet.
Nå er liktauet klar for å sys på seilet.
Ukens låtforslag: Rope – In flames
Ett svar til “Materialer del 2 – liktau”
Eg har nytta såkalla reinhekla hamp til liking av råsegl til meg sjølv. Liktauet er tidlegare brukt til sildegarnsfellingar og innsett med «kateku» – truleg eit indisk gravestoff ??
Eg har masse av dette tauet som eg fekk av ein kar som rydda i sjøbua si. Trugleg hadde tauet blitt kasta/brent og eg ikkje hadde overteke det. Tauet er i god stand og godt brukande.
For min bruk på råsegl har eg strekt tauet godt – på samme måten som nemt av seilmakaren her.
Krittlinje på toppen av for å hindre tvinn av liktauet er lurt – dette tek eg med meg.