I prosjektbeskrivelsen ligger byggingen av en Hvaler skøyte til grunn. Mitt ansvarsområde er seil og også litt på rigg. Grunnen til at jeg har valgt dette prosjektet som en slags ledesnor gjennom stipendiat tiden, er at båten representerer tidsepoken fra midten av 1850 til starten av 1900-tallet, da denne losbåt tjenesten var aktiv. Det er også en passe størrelse båt, slik at prosjektet er realistisk med tanke på ferdigstillelse og at seilene ikke er større enn at det bør kunne testes litt ulike hypoteser på teknikker og materialer. Det at den faglige gruppen rundt prosjektet er meget sterk er selvfølgelig viktig med tanke på formidling, dokumentasjon og gjennomføring.

 Med i gruppen er blant annet:

Gunnar Eldjarn og Jon Godal, som er nestorer innen tradisjonsbåtbygging og materialkunnskap. Erlend Arntzen Dale, Andreas Pagander og Knut Sørensen har alle båtbygger bakgrunn fra Isegran i Fredrikstad .Thor Ivar Olsen har mange generasjoner med båtbyggere i familiene og hans forfedre bygget Hvalerskøyter . Morten Skadsem er historiker og knyttet til museet.

Her er det med andre ord mange år med erfaring!

Første møte var på Hvaler kystkultur museum 9 september

Prosjektet handler om å bygge båt, rigg og seil basert på en modell som står på Marinemuseet i Horten. Det er grunn til å tro at denne modellen ble laget til en fiskeriutstilling i Bergen i 1865. Modellen er meget detaljert og siden det ikke eksisterer tegninger til denne båten, er det modellen som blir utgangspunktet. Det skal brukes datiden teknikker og verktøy for dette prosjektet.

Den første utfordringen er å få laget tegning av båten som den kan bygges etter, og forutsetning for størrelse båt , er å få definert  skalaen. Hvor stor var (blir) den virkelige båten?

Jon Gondal fortalte litt om måleenheten alen, og også hva som var den mest brukte innen båt faget, men også utfordringene i at alen hadde ulikt standard mål basert på både geografisk plassering og kulturell opphav.  Hva kan da gi oss den beste indikasjonen på målestokk? Vi tar utgangspunkt i at modellen er riktig. De andre kikket på åre lengder og plassering av åregafler, samt andre detaljer som kan gi hint om forholdstall. Jeg målte dukbredder på seilene. Det er en del usikkerhet rundt datidens vevemaskiner og materialer, i alle fall til denne type båt, så her må det en tur på museer for å finne vevemaskiner og litterateur.

Interessant var det også å måle mastetykkelsen, sett opp imot spririggens størrelse. Denne var ustaget og hadde flere detaljer som må studeres, også i lys av hvordan båten ble seilt. Vi antar det var maks to faste mannskap om bord.

For å få litt referanser på målestokk, dro vi ut på museets område for å måle lengde bredde forhold på ulike bevarte Hvaler skøyter. «Finskjeggen» på Kystmuseet Hvaler er 10 båtalen mellom vasspinnene (kjøllengda). Men et annet spørsmål er om de har brukt andre forholdstall på andre mål.

Etter en god del diskusjon konkluderte vi på dette første møtet at det er en del gode argumenter for en målestokk på ca 1:8, som gir en båt på ca 32 fot., men dette følges opp i neste møte rundt juletider, og da håper jeg også å ha funnet ut litt mere om vevebredder og denne spririggen. Må jo avslutte med å si, at sett fra et seilermakerperspektiv, så ser denne modellen veldig spennende ut ,med tanke på seilegenskaper. De ville nok fort ut med losene den gangen på 1850 tallet..