En artikkel jeg skrev i sommer, på oppdrag fra Norsk Håndverksinstitutt, som del av serien «Fra kirkeloftet» som gikk i «Vårt Land» denne sommeren.

Den romanske døpefonten i Dovre kyrkje.

Kirkene våre, slik de står jevnt spredt ut over hele vårt land, er fantastiske små skattkammere, der kulturarven, som strekker seg tusen år bakover, og av og til enda lenger, fortsatt er til stede, og er en naturlig del av vår virkelighet, her og nå.

  Der står den tunge døpefonten i granitt, som ble hogd ut en gang på 1100-tallet, og der er brudebenken med sine mytologiske figurer. Fra de høye takene henger funklende lysekroner, sammen med kirkeskip og basunengler. Den lange historien er der, også i dag. Ikke som på et museum, der gjenstander er samlet, for å vise hvordan verden engang var,- for noen,- men som gjenstander alle generasjonene før oss har brukt, og som vi fremdeles bruker. Århundrene har rullet forbi, unioner har blitt inngått og oppløst, ideologier har kommet og gått. Utviklingen og verden raser der utenfor, men inne i kirkerommene er det som om tiden ikke er underlagt den samme naturlov.

Det er fordi disse bygningene har vært i bruk hele tiden, at man kan kjenne denne kontinuiteten så sterkt og tydelig, der inne. Vi er del av den ubrutte kjeden av liv, som går og går, og fortsetter videre.

Om man rugger på den svære døpefonten, og flytter den litt, kan man finne, i en sprekk mellom gulvplankene, en mynt som trillet ut av noens lomme, en gang på 1600-tallet. Og på bakerste benkerad har noens tipptippoldefar risset inn en vakker båt, med kniven sin, den gang han selv var en guttunge.

Og gjenstandene som har blitt formet med den største flid, forteller oss om tanker og ideer som var viktige, og om forutsetningene man hadde den gang de ble laget. Malingen kan si noe om hvordan pigmenter ble handlet med, over lange strekninger, mens treverkets kvalitet, sier noe om skoger som en gang fantes, men som ikke lenger vokser her nå.

Det fineste er at disse kirkene er overalt, og uansett alder eller størrelse, så gir de alle viktige bidrag til denne levende historien.