Jeg kom over «Lysekvelden» i Randi Haddelands tekst «Gipsmakerhåndverket», og intervju med modellør og gipsmaker Th. Thoresen i Arbeidermagasinet for alle, fra 1940, Nr. 32. Thoresen forteller fint om håndverket sitt, og blir spurt av Haddeland om det «finnes noen gamle skikker og tradisjoner igjen i faget?»
Thoresen konstaterer at det ikke er mye igjen, men nevner «Lysekvelden»:
Det er den første kvelden på høsten man må tende lys for å se arbeide. Kvelden feires gjerne med spekesild, smør og brød og selvfølgelig øl og dram, og det er mesteren som betaler traktementet.
Så når var «Lysekvelden»? En gang sent i september? Eller er vi over i oktober? Var det en spesiell dato, eller varierte det fra sted til sted? (Thoresen drev firma i Kristiania/ Oslo).
Tidligere gipsmakerverksteder ble gjerne bygget med overlys, eller som Millar skriver:
The modelling shop should should be high, and lighted from the north or east. A roof light falling at an angle of 45° is best. If it is not procurable, have a large side light. (Millar, 1899, s.232)
I dag sverger “gipsmakern” til elektriske lys i lagerhaller, kjellere og garasjer.
I tillegg er takene lavere i dag enn før, som en følge av traumet og materialknappheten etter andre verdenskrig.
Og få tiår før hadde første verdenskrig utradert nær en hel generasjon, og «haugevis» med fagkunnskap.1
Vi står i en glemsel, og «Lysekvelden» er glemt med den!
Men jeg har tro på en «ny vår»: først og fremst i arkitekturen, og i mulighetene for å gjenoppta ornamentikk og dekorering i nybygg. Og en ny (les: gammel) og bedre materialitet.
Men kanskje ikke helt med det første, for- som filosofen Arne Ness sa- kanskje må det bli verre før det blir bedre.2
Enn så lenge kan vi kose oss med ordene til Arts and Crafts- arkitekten og modelløren Bankart3 fra 1929, om tidligere tiders byggekunst og hans visjoner for moderne stålarmert betongarkitektur:
It must not be forgotten that all this work was spontaneous and customary. It was all done in the quite daily routine of the builder’s life in those days, without the instruction and the supervision of a “professional architect.” Some of the walls merely had the “rough casting” (and it was rough cast and not a wretched sand dusting in those days) scraped off in places to show a pattern or panelling; or the ordinary parge plaster roughly floated on and left in quite a primitive manner, very unlike the horrid mechanical and uninteresting smoothness of modern external cement work, for which there is no excuse but apathy. All this is possible again in our own day and in our modern materials, grey or white Portland cement, even if we are too lazy to make a good parge plaster; or it can be done in ordinary good lime and sand plaster with a gauging of Portland cement, particularly in application to the new and future system of ferro- concrete buildings. (Bankart, 1929, s.81)
… og vi har øl og dram!
Litteratur:
- Copsey, N. (2019). Hot Mixed Limes and Traditional Mortars: A Practical Guide to Their Use in Conservation and Repair. The Crowood Press.
- Haddeland, R. (1940). Gipsmakerhåndverket. Arbeidermagasinet for alle, 13 (32), 15- 17. https://www.nb.no/items/213047f4bc0098abc53fb70b3e592dc6
- Johs Rykken (1938). Gipsmakerlauget. Larssen, A. (Red.) (1938). Oslo Erhvervsliv gjennen hundre år—1838- 1938, første bind- Håndverket. (s.128- 131). Det merkantile forlag. https://www.nb.no/items/0bf7c6ef566e86bcaa70f78bbe766d3c
- Ness, A. (2008). Ecology og Wisdom. Penguin Books.
- Millar, W. (1899). Plastering, Plain and dcorative. 2. utg. London: B. T. Batsford. https://archive.org/details/plasteringplaind00mill/mode/2up
- Millar, W./ Bankart, G. (1929). Plastering, Plain and dcorative. 4. utg. New York: Dodd, Mead and Company. https://archive.org/details/plasteringplaind0000will/page/n9/mode/2up
Noter:
- Se Copsey, 2019, s.119. ↩︎
- Se Ness, 2008, s. 308: Deep Ecology for the Twenty- Second Century. ↩︎
- George Bankart redigerer 4. utgave av William Millars Plastering Plain and Decorative. Med respekt for Millar som en «skilled mechanic», hakker og parterer Bankart likevel Millars store opus opp- om ikke til det ugjenkjennelige- så nesten som en «født på ny». Bankart inkluderer- i god Arts and Crafts- ånd- bl.a. nye kapitler om antikk stucco duro og modellering og design. For den fulle opplevelsen av Millars omfattende materialkunnskap anbefales tidligere utgaver. ↩︎
