Bussen fra Ålesund «landet» trygt i Dronningens gate, midt i Trondheim sentrum, og første stopp var Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, AKA NDR, AKA Bygghytta, og også min tidligere arbeidsplass.
På gipsverkstedet ble det tid for en hyggelig fagprat med den nye lærlingen der, og et lite inspirasjons- foto av en av de mange fine takrosettene i gipsverkstedet sin samling, før jeg sprang videre til Ila for å fotografere to bygg som jeg har hatt lyst til å studere lenge i jugendbyen Trondheim.
Adressene er Osloveien 4 og 6 (1902), og Ilevollen 3E og 3F (1904/ 1905). Dette er flotte eksempler på jugendstil/ art nouveau, med fantastisk frihåndsmodellert dekor! De store arkene er dekorert med greiner av nåletrær med kongler (gran/ furu eller kanskje pinje?1) , og en rekke andre ulike blader og blomster nedover fasaden. Enkelte morsomme masker titter også frem, i tillegg til et stort kvinnehode over hovedinngangen mot Osloveien.
På andre siden av kvartalet, på Ilevollen 3E, er fasaden utstyrt med en flott risalitt som løper opp fra hovedinngangen. Øverst finner vi to store, og nærmest monstrøse masker, en kvinne og en mann, med byggeår «1905» i senter. Her og der er det blader og blomster, og særlig maskene er dekorert med den samme nåletre- dekoren som i gavlene i Osloveien 4 og 6. Dekoren ser ut til å være gjort av «samme hånd», dvs. at det er samme kunstner som har modellert på begge fasadene.
Lengre nede, på høyre og venstre side av inngangen, er det to morsomme motiver med en hund og en katt. Modelleringen her er ganske grunn og «tegnerisk», og jeg har særlig sans for den «bløte artikuleringen» av blomstene; her er materialet og prosessen synlig, og uttrykket er ikke pirket til. Likevel er virkningen fullkommen, og kanskje nettopp av den grunn!
Før solen gikk ned denne dagen rakk jeg også å fotografere Arkitekt Christies gate 4A-C/ Det engelske kvarter (1904) på Kalvskinnet. Også denne bygningen har fantastisk frihåndsmodellert fasadedekor, særlig preget av en slags drageornamentikk, og motiver med vikingskip og krigere. I tillegg er de flotte ugle- og drage- maskene utmerkede!
Arkitekt for alle nevnte bygg var arkitekt Johan Osness (1872- 1961), og jeg kommer til å skrive mer om disse byggene fremover her i bloggen. Følg med!
På dag to og tre var det klart for Kalkforum i Øysteinsalen i Erkebispegården, og en solid rekke foredrag om kalk, restaurering, historie og bygningsvern. Og i tillegg, selvfølgelig også mange interessante møter med likesinnede fra de andre nordiske landene! Den gjensidige nordiske språkforståelsen lever fortsatt (selv om «danskeøret» som regel trenger litt trening), og engelsken er alltid en trofast livbøye når finnene føler seg litt «på siden».
Apropos engelsk så var “stonemason and building conservator” Nigel Copsey keynote speaker med sitt foredrag “Why fat limes were the preferred binder for above ground construction – workability, bond and durability of bond”. Copsey har skrevet boken “Hot Mixed Limes and Traditional Mortars: A Practical Guide to Their Use in Conservation and Repair”, og er en viktig stemme i samfunnet for oss som forsøker å forstå materialbruken i historiske murbygninger. Dette var et foredrag jeg hadde sett frem til!
Av andre gode foredrag kan nevnes Mette Midtgård (Nationalmuseet DK) med «Fifty years of good intentions: Re-evaluating lean lime putty mortar as sacrificial repair mortar for historic lime-rich plaster», Espen Marthinsen (Forsvarsbygg NO) med sitt «Bygget med ren kalkbruk – vedlikeholdt med noe annet. Hvorfor rent kalkbruk ikke kan være den eneste reparasjonsmørtelen», og Terje og Giacomo Berner (Murmester Terje Berner NO2); «Sgraffito restaurering – Noen erfaringer og læringspunkter fra ulike prosjekter i Norge».
Midtgård viste interessante «beviser» på hvordan tidligere velmente restaureringstiltak faktisk har vist seg å være skadelige for kulturminnene de skulle beskytte, og åpnet opp for nye tanker om restaurerings- og konserveringsprinsipper. Videre kunne Martinsen sette «en fot i bakken», og advarte mot å tro vi er «kommet i mål», men at restaurering heller må være virkelighetsnær og pragmatisk, og at tiltak som egner seg et sted kan hende må tilpasses eller endres i andre tilfeller. Far og sønn Berner kunne vise til stødig «praktikk» innenfor disse tema, med fine eksempler fra sine tidligere restaureringsarbeider av sgraffito- dekor i Norge.
I løpet av konferansen var vi også på ulike befaringer: vi var på Bakklandet Teglverk, der vi lærte om både den historiske virksomheten, og selve bygningens (en enorm ovn!) evolusjon fra teknisk installasjon til leilighets- og kontorbygg, og som kulturminne med sine restaureringsutfordringer. Vi var også på Nidarosdomen og ble vist den nyrestaurerte Kongeinngangen, og fikk komme på stillaset på Nidarosdomens søndre tverrskip for å se pågående arbeider. Til sist var det omvisninger på Bygghyttas verksteder.
Dag tre ble avsluttet med festmiddag i Herresalen i Erkebispegården, med super servering og godt selskap; Vi sang Kalkevisen, murmester Terje Berner ble utnevnt til æresmedlem, og finnene inviterte til neste års Kalkforum 2027 i Hämeenlinna i Finland.
På Kalkforums siste dag reiste jeg tilbake til jugendbyen min her i nordvest, mens programmet i Trondheim fortsatte med befaringer på Vår Frue Kirke, Sakshaug Gamle Kirke og Hylla Kalkverk.
Det er lett å bli nærsynt i et lite gipsmakerverksted, både praktisk og tematisk (er det ikke nok å være FYSIOLOGISK NÆRSYNT!?), og det gjorde godt med en utflukt! Jeg oppdaget nye ting og ble kjent med nye folk, og sirklene rundt prosjektet mitt blir flere og flere.
Særlig det å se annen (jugend-) arkitektur viser seg alltid å være nyttig og lærerikt, og da spesielt ulik dekor og ulike uttrykk i modelleringen.
Derfor gleder jeg meg til neste utflukt til Oslo for kurs i tradisjonelle pussteknikker og pussdekor i regi av Murbyen Oslo, 11. – 13. november.
Og en tur til Roma rett etter det!
Trondheim gav velkomne referanser til repertoaret av frihåndsmodellering, sett med stipendiatbriller.
Vi får se om også Den evige stad leverer!
Litteratur:
- Lien, E./ Pedersen, S.H. (2022). Jugendguiden for Trondheim. Museumsforlaget.
- Johenning, H. M. (2025). Fassadendämmerung: Berliner Jugendstil. Ammian Verlag, Berlin.
Noter:
- I Johenning, 2025, s.193, kan vi lese om pinje som motiv i ornamentikken. Den har symbolisert fruktbarhet siden antikken, og i Kristen tradisjon er den symbol på paradis og udødelighet. Som «tegning» og ornament synes jeg nåletrærne på Osloveien 4-6 ligner like mye på pinjedekoren som vist i Johennings bok, heller enn furu som vi kjenner den her i Norge. Noe som får meg til å undre hvordan modellørene på denne tiden hentet motivene sine: i hvilken grad tegnet og modellerte de etter kataloger og plansjer (typer) over tradisjonell og klassisk dekor (kontinental?), og i hvilken grad designet de egne og nye uttrykk (eks. stedegne)? Både arkitekter og modellører/ stukkatører/ billedhoggere var ofte utdannet i Tyskland, så de har helt sikkert hatt kjennskap til typer og standarder. Er nåletredekoren i Osloveien forsøk på en norsk furu? Eller har pinjen blitt med i kofferten hjem hit «på berget», og endt opp på fasaden langt mot nord i Trondheim? ↩︎
- Se bloggposten Reisebrev fra Kristiania ↩︎
