Takrytteren på Borgund stavkirke består av tre etasjer. Vi jobber for tiden med å ferdigstille den nederste av etasjene.

Gavltrekantene består av et haneband, og to sperrer som er felt sammen og inn i hanebandet på halv ved. Sperrene er festet i hanebandet med en 32mm treplugg, og mot mønet er de festet sammen med 3 stk. 32mm plugger med kiler. Takvinkelen er som på kirka for øvrig 56-57°. Veggtilene i gavlen er montert inn i sperrebindet før de blir plugget sammen. Tilene er tilpasset inn i tilesporet i hanebandet og sperrene.

Gavltrekanten ferdig tilpasset. Klart til å hogge tilespor. Foto Åsmund Stormoen

Sperrebindet er felt ned i hjørnestaven, og hanebandet hviler mot toppsvilla på tvers av mønet. Denne låser også klokkebjelkene som er felt ned i toppsvilla. Sperrebindet er, så vidt vi vet, ikke festet til hjørnestavene, eller toppsvilla. Det er både stående, og liggende taktro i nederste del av takrytteren, og disse er festet i åsene og toppsvilla, disse holder dermed gavltrekantene nede.

To bilder for å vise hvordan hanebandet er felt ned/ inn i staven. Toppsvilla er haket utenpå toppsvilla og låser dermed hanebandet på utsiden. Foto Åsmund Stormoen

Det er to sideåser, samt en mønsås i nedre høyden. De to sideåsene har stor dimensjonsforskjell, en har dimensjon 9x14cm, den andre, 11x19cm. Mønsåsen er teljet trekantet med bredde 17,5 cm, og 13cm høyde. Vi gjorde en feil under monteringen av mønsåsen. Vi antok at toppen av sperrene var hogd flat, og mønsåsen var spikret/ plugget ned i sperrene. Etter nøyere undersøkelser av bilder fant vi ut at mønsåsen må være felt ned i sperrene, og muligens haket ned over sperrene. Dette ble selvfølgelig oppdaget etter vi hogg av toppen på det ene sperrebindet.

Bilde av mønsåsen i første høyden i takrytteren. Ser en godt på siden av åsen er den ikke kappet slik vi gjorde på en av gavlene. Foto Hans Marumsrud.

Gavlene har to avstivninger. Et par skråstrevere som går ned i den midtre klokkebjelken og er felt sammen på halv ved i midten. Samt skråstrevere fra toppsvillene og opp til innfellinga av åsen i gavlsperra.

Vi antar at det er brukt en del gjenbruksmaterialer i takrytteren, blant annet veggtilene i gavltrekantene og skråstreverene mellom toppsvill og sperrene. Vi antar at veggtilene kan være omhogde veggtiler fra en tidligere stav, eller stolpekirke. Dette baseres på sammenføyningen mellom tilene, tjærelag på innsiden, samt gammel værslitasje rundt lyshullene på innsiden.

Gavltrekanten sett innenfra. En ser tydelig tjærelaget som er hogd vekk under tilpasningen av tilene. en ser også skråstreverene fra toppsvilla og opp mot sideåsene. Foto Hans Marumsrud.

På skråstreverene er det dratt på en profil som er typisk for stavkirkene bygd i generasjonen før Borgund, som Urnes og Kaupanger. Denne profilen har vi ikke funnet på andre deler enn antatte gjenbruksdeler i Borgund.

Profilen som vi finner i blant annet Urnes og Kaupanger stavkirke. Foto Hans Marumsrud.

Bilder fra prosessen:

Uthogging av sammenføyning mellom haneband og sperre. Foto Åsmund Stormoen
Hogging av tilespor i en av sperrene. Foto Åsmund Stormoen
Hogging av fals i en veggtile. Foto Åsmund Stormoen.
Tilpasning av tilene. Foto Åsmund Stormoen
Montering av veggtiler. Foto Åsmund Stormoen
Oppmerking av lysglugger i gavl. Foto Åsmund Stormoen
Uthogging av lysglugge. Foto Åsmund Stormoen
Ferdig tilpasset og boret. Hele gavlen bæres opp del for del og monteres oppe i konstruksjonen. Foto Åsmund Stormoen
Delene plugges sammen, og kiles. Kilene er ofte ovale som på bildet. Vi borer med skjebor og da blir hullet like tjukt hele veien, og det må kiles i hver ende for at ikke pluggen skal kunne jobbe seg ut. Foto Åsmund Stormoen
Foto Åsmund Stormoen