Takrytteren på Borgund stavkirke består av tre etasjer. Vi jobber for tiden med å ferdigstille den nederste av etasjene.

Gavltrekantene består av et haneband, og to sperrer som er felt sammen og inn i hanebandet på halv ved. Sperrene er festet i hanebandet med en 32mm treplugg, og mot mønet er de festet sammen med 3 stk. 32mm plugger med kiler. Takvinkelen er som på kirka for øvrig 56-57°. Veggtilene i gavlen er montert inn i sperrebindet før de blir plugget sammen. Tilene er tilpasset inn i tilesporet i hanebandet og sperrene.

Sperrebindet er felt ned i hjørnestaven, og hanebandet hviler mot toppsvilla på tvers av mønet. Denne låser også klokkebjelkene som er felt ned i toppsvilla. Sperrebindet er, så vidt vi vet, ikke festet til hjørnestavene, eller toppsvilla. Det er både stående, og liggende taktro i nederste del av takrytteren, og disse er festet i åsene og toppsvilla, disse holder dermed gavltrekantene nede.


Det er to sideåser, samt en mønsås i nedre høyden. De to sideåsene har stor dimensjonsforskjell, en har dimensjon 9x14cm, den andre, 11x19cm. Mønsåsen er teljet trekantet med bredde 17,5 cm, og 13cm høyde. Vi gjorde en feil under monteringen av mønsåsen. Vi antok at toppen av sperrene var hogd flat, og mønsåsen var spikret/ plugget ned i sperrene. Etter nøyere undersøkelser av bilder fant vi ut at mønsåsen må være felt ned i sperrene, og muligens haket ned over sperrene. Dette ble selvfølgelig oppdaget etter vi hogg av toppen på det ene sperrebindet.

Gavlene har to avstivninger. Et par skråstrevere som går ned i den midtre klokkebjelken og er felt sammen på halv ved i midten. Samt skråstrevere fra toppsvillene og opp til innfellinga av åsen i gavlsperra.
Vi antar at det er brukt en del gjenbruksmaterialer i takrytteren, blant annet veggtilene i gavltrekantene og skråstreverene mellom toppsvill og sperrene. Vi antar at veggtilene kan være omhogde veggtiler fra en tidligere stav, eller stolpekirke. Dette baseres på sammenføyningen mellom tilene, tjærelag på innsiden, samt gammel værslitasje rundt lyshullene på innsiden.

På skråstreverene er det dratt på en profil som er typisk for stavkirkene bygd i generasjonen før Borgund, som Urnes og Kaupanger. Denne profilen har vi ikke funnet på andre deler enn antatte gjenbruksdeler i Borgund.

Bilder fra prosessen:










2 svar til “Gavltrekantene i takrytterens nedre del”
Spennende artikkel. Åsmund. Jeg bet meg spesielt merke i det du skriver om antatt bruk av gjenbruksmaterialer og tjærelaget på innsiden av veggtilene. Finnes det andre eksempler fra stavkirker der stavkirkedelene er tjæret på innsiden? For det kan ikke ha vært gjort med vilje og ha hatt en funksjon?
Takk for et godt spørsmål Eivind!
Det er noe gjenbruk av materialer fra tidligere kirker i flere av stavkirkene. Jeg er usikker på om det er tjærelag innvendig, da de ofte er omhogde. Men i takrytteren var det jo ikke meningen at noen skulle opp i, og dermed var det arbeidsbesparende å kun hogge om utsiden? Det er også en viss værslitasje rundt lysgluggene på innsiden som tyder på at de har vendt ut tidligere. En annen grunn til å tenke gjenbruk er at ingen av de andre delene rundt veggtilene er tjæret inn, verken sperrene, hanebandet, svillene eller klokkebjelkene.
Ellers i takrytteren er flere av skråstreverene gjenbruk, i en av disse er det hogd ut for noe som kan være en dør, eller vindus åpning. Videre er 3 av 4 skråstrevere profilert med en profil som ikke er brukt ellers i Borgund, men som vi finner bruk av i flere av kirkene i Sogn som er en generasjon eldre (Urnes, Kaupanger, Undredal).
Det er også eksempler på nye deler som har blitt feilhogd, eller vraket, blant annet er det en antatt veggtile som har endt opp som gulvbord.