Sponstabbe for tilvirkning av takspon.

Hans Marumsrud og jeg har lagd en sponstabbe, seinere skal vi lage noen takspon. Om det er en historisk riktig sponstabbe er uvisst. Konstruksjonen er enkel, og ved å påføre en del fastmerker, og dybdemerker, trenger man kun en øks og risseverktøy/blyant for å lage spon. Til Eidsborg stavkirke blei det lagd 17 000 takspon da all taksponen blei bytta. På Borgund stavkirke er det beregnet at det er mellom 20-25 000 spon. Da er det godt med et enkelt og godt hjelpemiddel som en sponstabbe.

Stabben vi lagde har diameter på 55cm og ca 140 cm høy. Selve utformingen av stabben avhenger av hvilke type spon som skal høgges, lengde på spona og høyden til den som høgger. Vi tok utgangspunkt i takspona fra Borgund. Det er noe variasjon på lengden, men med et snitt på 60cm (57-63cm). Bredden på spona som lages avhenger av bredden på virket som er tilgjengelig.

For å bestemme høyden på hoggeflata til stabben tok vi utgangspunkt i at når man har armen i 90* er armen omtrent midt på spona. Vi endte med en høyde på 73cm.

Stabben må ha en rygg som spona ligger inntil under hogginga. Det er en fordel at ryggen blir plassert et stykke bak i emnet, helst kanskje att det står igjen 1/3 av dimensjonen til rygg. Stabben vi lagde burde hatt tynnere rygg. Da hadde vi fått en større flate som fungerer som hoggestabbe. Det er viktig at ryggen er noenlunde rett, det er også viktig at den ikke bli for brei, da vil en kunne slå knokene borti under høgginga.

Øverst i ryggen lages det et breit hakk ned i ryggen hvor strikken kommer opp og holder fast spona. Høyden på hakket må være lavere enn lengden på spona, målt fra hakket i hoggestabben. Siden spona fra Borgund er ca 60 cm blei høyden på hakket 57cm.

Det lages et hakk der ryggen møter hoggestabben, der blir enden på spona stukket ned under hogginga. Denne bør være litt breiere enn ferdig spontjukkelse, og smalne nedover så spona sitter godt fast under arbeidet.

For å feste spona brukte vi en lastestrikk som festes i en spiker på baksiden av stabben. I enden festet vi en vindushaspe som blir bøyd til og spisset for å holde fast spona. Det er viktig når haspa festes at den settes i en side på spona og ikke i midten, ellers blir hullet etter haspa synlig i enden på takspona.

For at hogginga skal bli så effektiv som mulig lages det en del fastmål på stabben. Dette for å slippe å ta fram tommestokken for merking på hver eneste spon. På den ene siden av ryggen lages det et fastmål på hvor avsmalningen av spona starter. I dette tilfellet 20cm fra spissen. Vi lagde det som et hakk inn på siden 20cm ned fra toppen av stabben. Hakket inn blei lagd på samme mål som tjukkelsen til spona 3cm. Her lagde vi også et fastmerke for bredden av spissen på spona, bredde 3,5cm, og tjukkelsen i toppen av spona. Dermed har man alle målene, og man trenger kun en risseverktøy/blyant for å merke spona.

På den andre siden av ryggen lager man kanten helt rett slik at en kan bruke den som rettholt/ linjal. Dermed slipper en å ta fram et vater for å merke hver spon. 

I hoggestabben er det lurt å ha et lite hakk, hvor en kan sette enden av spona nedi når en skal høgge skråen på enden av spona.

Spona fra Borgund varierer i både lengde og utforming. Som nevnt tidligere er lengden mellom 57-63cm. Bredden varierer selvfølgelig etter bredden på hvert enkelt emne man har. Bredden variere fra de minste som er rundt 7cm breie, til de største med mål opp mot 30cm. De breieste sponene ligger som vindskispon på skipets og korets hovedtak, samt takrytteren. Tjukkelsen varierer på de originale sponene fra Borgund, de blir tilpasset under leggingen, men de er rundt 3cm tjukke. Det ligger fortsatt originale takspon fra rundt 1200 på Borgund!

Hans Marumsrud forteller om tidligere erfaringer med sponhogging. Han som lagde flest spon hogg fast 40 spon om dagen, dette mente han var så mange han tålte før det blei «slitasje» for kroppen. Det var enkelte som klarte å høgge 70 spon om dagen, men det gikk ikke flere dager på rad.

Mer om tilvirkning av spon og sponvirke kommer i en seinere post.