Da er stipendiatperioden i gang! Etter noen uker med planlegging, verktøystudier, nyoppdagede bibler og profeter skal jeg vi i gang med noe praktisk! Jeg skriver «vi» siden jeg er så heldig å få jobbe og dra på tur med Hans Marumsrud i de neste tre årene.

Haugeburet i Setesdalen. Vi var innom her for å få inspirasjon til tømmerdimensjonene vi leiter etter. Toppmål på opp mot 70cm.

Turen går vestover til Setesdalen. Etter kødannelse i Rjukan og bakveier til Haukeli møter vi Anders Dalsegg i Hovden. Her skal det sees på tømmer! Furutømmeret vi leite etter skal brukes i en kopi av Borgund stavkirke, som skal bygges og stå i Rysstad i Setesdalen. Første området er trolsk skog, med store trær, men dessverre for kort, for mye kroker og grov kvist.

Anders Dalsegg i gang med tømmerklaven.

Videre går turen sørover til Haugeburet i Åraksbø. Fantastisk flott laftabur datert til 1218. NRK er invitert for å skape blest rundt prosjektet, hvor en lite media vant Skotselving får testa komfortsonen, (følg forresten med på NRK.no). Videre drar vi opp i lia bak Åraksbø og leiter etter grovt tømmer. Stokker på 8,5m med toppmål på 35-55cm er ikke helt enkelt å finne.

Turen i skogen blir en fuktig affære. Heldigvis finner vi to stokker som går igjennom nåløyet. Diskusjonen går i om det er for mye bar, kan stokken være ørlite venstrevridd eller helt rettvokst? Er det tette nokk årringer? Er det flat krone eller er det for mye avsmalning oppover… Jeg har ikke mye erfaring med å plukke ut trær på rot, og må ærlig innrømme at det er mange faktorer man skal huske på. Heldigvis er det ikke siste turen vi skal ut for å finne tømmer!

Hans Marumsrud og Anders Dalsegg ved første furua som går igjennom nåløyet. Tømmerklavene er av grovt kaliber, 100cm kjeft.

Dag 2. Turen går sørover og inn i det innerste av Agder. Etter å ha kjørt i alle himmelrettninger i en times tid er vi framme i Marnardal. Vi finner heldigvis mye bra tømmer og jeg merker at skuldrene til flere av turens deltagere begynner å senke seg. Det er mulig å finne tømmer i noenlunde samme størrelse som før svartedauen.

Videre går turen nord og østover til et områder nær Øynaheia. Vi lurer igjen på om vi kjører i ring, men etter en times kjøring fra Evje er vi igjen i et flott område med bra tømmer. Her er det enda mer kjærneved i tømmeret og stokkene er rette og fine.

Vi er tidligere ferdig denne dagen så vi rekker både dusj og klesskift før middagen. Etter middagen går Hans og jeg i gang med å se på og diskutere verktøy som trengs til stipendiatet. Det er en vrien øvelse å avgjøre hvilke øksemodeller det skal smis kopier av, for det er mye å velge i!

Hans har også et bildekartotek av en annen verden, og resten av kvelden brukes til å se på detaljer fra Borgund stavkirke.

Det spørs om vaskepersonellet er spesielt fornøyd med bruk av badet til tørkerom. Det blei mye barnåler og jord.

Dag 3. Siste dag med tømmertitting. Vi drar inn i et område nær Dølemo. Her er det fin furuskog men dessverre litt for ung, og for liten dimensjon. De eieren har ei diger furu i en annen teig og denne går igjennom kvalitetskontrollen.

Etter dette går turen til Åmli hvor turens største furu blir funnet. Et beist av et tre, så får vi håpe på et positivt familieråd.

Hans Marumsrud, Øyvind Mauren og Anders Dalsegg ved storfurua.

På veien tilbake til Tinn er det fantastisk mange flotte byggninger å se. Det er rett og imponerende å se hvor folk i tidligere tider har slått seg ned, og hvor mye arbeid det har vært for å kunne brødfø en familie imellom steinurene.