Å finne garn som passer til å veve er alltid litt spennende, særlig hvis man ønsker å etterligne et gammelt bånd. Kanskje det er vevd med zephyrgarn fra slutten av 1800-tallet, hjemmespunnet lin fra slutten av 1700-tallet, eller en bomullskvalitet som rett og slett ikke dyrkes lengre. Hva man ønsker å oppnå er også et viktig spørsmål. Er det likheter i farge, bredde, innslagstetthet, konsistens, ren funksjon, bare mønster eller noe annet man ønsker å fokusere på? For meg variere dette, noen ganger er det utseende som står i fokus, andre hvordan det føles ut i hånden, eller et er ubestemmelig «utrykk».
I høst kikket jeg på noen sokkebånd på Hardager folkemusem på Utne. Disse var enkle, i et mykt og luftig ullgarn og en myk bomull. Etter litt utprøvning fant jeg en bomullskvalitet jeg synes passet fint. Over er originalen, under min variant. Som dere ser er fargene ikke like (selv om de er likere enn de ser ut på bildene, her lyger lyset litt), målene derimot både bredde og innslagstetthet er temmelig like. Det er jeg fornøyd med er hvor like de kjennes ut i hånden min. Jeg synes de har mye av den samme følelsen, og vil dermed, (tror jeg) være ganske like i bruk som originalen.
Her har jeg brukt tjukk Peer Gynt fra Sandnes Garn og Øko Bomull fra Dale (50gr 100m). Rennelisten er så enkel som den ser ut og ikke tegn til et plukket mønster. rett og slett noen veldig raske sokkebånd!
