Et av prosjektene jeg jobber med er å undersøke bruken a seler til understakk i Åmli, en av tingene jeg har hatt til gode er å se på noen seler jeg vet ligger på KUBEN, Aust-Agder Museum og Arkiv i Arendal. Da Eldbjørg og meg jobbet med registeringer i Åmli, tok jeg kontakt med kuben og spurte om de hadde noen bånd vevd på grindvev eller bandvevrei fra Åmli og svaret jeg fikk den gang i 2016 var nei, det hadde de ikke. Men, etter Vovne Skattar var trykket ferdig og jeg var på besøk for å kikke på og tegne mønster av Gråtrøya som ligger der, fikk vi øye på noen vevde bånd allikevel. Det viser seg disse rett og slett ikke kom opp i primussøkene den tidligere magasinansvarlige hadde gjort da hun hjalp oss. Disse båndene har jeg lengtet litt etter å komme tilbake å kikke på ordentlig og forrige uke fikk jeg endelig tid. Jeg ble godt tatt imot av magasinforvalter Lara Teso og hun fant fram alt jeg hadde bedt om og litt til. Jeg fikk bekreftet noen teorier jeg har om seler med navarskaft i rødt, grønt og hvitt, eller halvspjota seler – et navn Anna Grostøl registrerte for denne typen seler. Over er et par av disse flotte selene til understakk, jeg skal samle trådene litt også skal jeg dele litt mer informasjon og noen teorier med dere om akkurat denne typen seler.
Håper alle får en nydelig uke nå frem mot 17. mai. (Godt å stryke og strekke linskjorten nå om man ikke allerede har gjort det, det tar nemlig lang tid for linfiber å tørke!)
Håper mange tar frem bunaden sin i år med fryd og glede, får den til å fungere på en måte som er best for nettopp deg og som gir deg bunadsglede! En utfordring til dere alle, særling dere som har sterke meninger om hvordan ting bør og skal være. Hvis man ikke har noen fint å si, la vær å si det, ingen stygge blikk heller takk! Jeg har mange meninger om hvordan håndverket bak bunader må taes vare på og hvordan man som forbruker bør ta informerte valg både når det gjelder produksjonssted, arbeidsvilkårene til håndverkere, bakgrunnen til bunaden og historikken som følger med. Det betyr ikke at jeg ikke kan glede meg over det store, flotte, fargerike mangfoldet av bunader som finnes!
Hvis man har noe fin å si, si det! (ok kanskje ikke alt da, jeg hadde jo aldri holdt kjeft hvis jeg skulle skryte av alt det flotte jeg ser på 17. Mai, det må jo bli tid til å spise isen sin også!) Det er mange som går rundt i bunaden sin og er litt nervøse for at noe er feil, at de ikke har strøket skjorten sin godt nok, eller at det er noe annet noen kan plukke på. Kanskje de går i behagelige joggesko eller Dr. Martens (kanskje det er en smaksak, kanskje det er helsa, begge legit grunn til å velge annet skotøy.) Kanskje de har arvet eller valgt sølv som ikke «hører til» bunaden eller kanskje de måtte til med en liten hasteløsning for at bunaden skulle passe i år, kanskje de har brodert selv og ikke er helt trygge på at det ble fint nok, kanskje de bærer ett skjerf for å vise solidaritet med noen utenfor sitt draktområde.
Hipp hipp, hipp hurra, sier jeg!
Godt jobba for at vi opplever gleden med å ha på seg det fineste vi eier, eller låner!
Så min oppfordring:
- Finn noe du synes er fint på en bunad 17. Mai. Er det en nydelig stakk, et vakkert band, en liten detalj, hvor fint slaget på den herrebunaden legger seg eller hvor kult det er at vedkommende går med hodeplagg.
- Si ifra til personen det gjelder. Unnskyld, jeg må bare si; Åh, så flott bånd, for fabelaktige dusker! For en nydelig farge på oppluten din! Den søljen var vakker og jeg har ikke sett en sånn før, har den en historie? Jeg lover at det kan varme og kanskje du lærer noe nytt eller får en god historie om livet til akkurat den bunaden og mennesket som bærer den.
