Advent – tiden for å vente, men navnet kommer egentlig av latin ‘adventus’ – ankomst. Likevel klarer jeg ikke helt å legge fra meg følelsen av å vente, og i år har jeg venta lenge1 på å få begynne på årets adventskalender: med tema dragejakt! For arbeidet mitt det neste halvåret vil jeg ha stort behov for drager å sammenlikne med, så dette virker som en fin anledning til å samle om lag 24 eksemplar.
1
Første desember – Nore stavkirke, løsfunn under gulvet
Hodet som starta idéen:
Fra Unimus:
Riksantikvarens utgravning av stavkirketuft, Nore stavkirke , Nore s. og pgd., Buskerud, i 1968 ved Håkon Christie.
Denne har inventarnr. C32367.a, og skjulte seg under kirkegulvet. Det meste tyder etter mitt skjønn på at dette er hodet fra «midt-dragen» som har stukket ned sentralt over døråpningen på en av kirkens portaler. Ifølge de nyeste dendrokronologiske dateringene av Nore stavkirke fra 1999 er det grunn til å anta også denne er fra en gang etter 11672. Prøvestedene hadde bark og vankant, så det er neppe snakk om så lenge etter.3
Bildet over er eneste som ligger ute av hodet, så jeg må nok ganske snart planlegge et besøk hos Kulturhistorisks magasin for å studere dette nærmere.
2
Andre desember – Nidaros Domkirke, nordre tverrskip, alterbaldakin
Mange hoder, men kun to som er fokus i dag. Nederst på hver takflate stikker to groteske dyrehoder opp. Drager?
Bilde fra Digitalt museum
3
Tredje desember – Kvæfjord Kirke, antemensale
Flere altertavler har bemerkelsesverdige små dragehoder avbildet som avslutning på forskjellige små tak. Et nydelig eksempel her, for tiden utstilt på Nasjonalmuseet. To små dyr – drager? – som glefser ut i lufta fra her nedkant av et bittelite tak – en takrytter?
En antemensale eller altertavle er en plate med utskårne eller (oftest?) bemalte bildefelt som danner framsiden av et alter. Ordet antemensale kommer fra latin ante (foran) og mensa (bord) – og norsk og latinsk begrep brukes om hverandre. Visstnok er Norge og Spania de to landene med flest bevarte slike tavler.
Antemensalet fra Kvæfjord Kirke har nr. C3221 i Unimus / Kulturhistorisk museum. Skal en tro dateringen oppgitt der er disse avbildet ca 1300. Den dag i dag kan liknende dyrehoder skues høyt oppe på toppen av Nidaros’ strebertårn, men siden de er gjenoppbygget i sin helhet på 1800-tallet, og arbeidet den gang enda ikke er helt kartlagt4, så er det vanskelig å si noe om dem som kilde.
4
Fjerde desember – Nidaros domkirke og Olavsfrontalet
Det er vanskelig å ikke følge tråden fra gårsdagens innlegg. Denne enigmatiske løse tråden byr på en liten nøtt, av karaktér ganske lik den om høna og egget. Fra Olavsantemensalet eller -frontalet (under) er det lett å kjenne igjen samme dyrehodemotiv som fra gårsdagen post, og tilsvarende skuer små dyrehoder utover fra Domkirkas tak. Men kom disse tårnene med dyrehoder som en «rekonstruksjon» på 1800-tallet5 fordi Olavsantemensalet viser slike, eller viser Olavsantemensalet slike fordi de fantes på Domen da denne tavla ble malt på 12-1300-tallet? Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet under om noen har forslag.
Les gjerne mer om Olavsfrontalet på: https://olavsfrontalet.niku.no/
Fotnotenes ustanselige(?) marsj:
- Kalenderen ble påbegynt 15. august, men idéen har brygga enda lengre.
↩︎ - Christie, Storsletten og Thun, 1999, s. 141-152 ↩︎
- Thun, 2016, s. 101 ↩︎
- Etter samtale med Øystein Ekroll 30. september 2025 ↩︎
- Verdt å kikke på for eksempel denne illustrasjonen for å få et inntrykk av hvor mye som ble gjenoppbygget/rekonstruert: https://upload.wikimedia.org/ ↩︎
Litteratur:
Christie, Håkon; Ola Storsletten og Terje Thun (1999)
Dendrokronologisk datering av gamle norske hus (141—152). i Årbok 1999 : Fortidsminneforeningen (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring). 1999 Vol. 153.
Hohler, Erla (1999) Norwegian stave church sculpture volume I & II. Universitetsforlaget, Oslo
Thun, Terje m.fl. (2016) 5. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv. i Bakken, Kristin (red) Bevaring av stavkirkene : Håndverk og forskning. (91—116). Oslo:Pax forlag. Tilgjengelig i digital utgave på: https://hdl.handle.net/11250/3195881
Ett svar til “Treskjærerbloggens adventskalender 2025”
Kjempegøy