Advent – tiden for å vente, men navnet kommer egentlig av latin ‘adventus’ – ankomst. Likevel klarer jeg ikke helt å legge fra meg følelsen av å vente, og i år har jeg venta lenge1 på å få begynne på årets adventskalender: med tema dragejakt2! For arbeidet mitt det neste halvåret vil jeg ha stort behov for drager å sammenlikne med, så dette virker som en fin anledning til å samle om lag 24 eksemplar.
1
Første desember – Nore stavkirke, løsfunn under gulvet
Hodet som starta idéen:
Fra Unimus:
Riksantikvarens utgravning av stavkirketuft, Nore stavkirke , Nore s. og pgd., Buskerud, i 1968 ved Håkon Christie.
Denne har inventarnr. C32367.a, og skjulte seg under kirkegulvet. Det meste tyder etter mitt skjønn på at dette er hodet fra «midt-dragen» som har stukket ned sentralt over døråpningen på en av kirkens portaler. Ifølge de nyeste dendrokronologiske dateringene av Nore stavkirke fra 1999 er det grunn til å anta også denne er fra en gang etter 11673. Prøvestedene hadde bark og vankant, så det er neppe snakk om så lenge etter.4
Bildet over er eneste som ligger ute av hodet, så jeg må nok ganske snart planlegge et besøk hos Kulturhistorisks magasin for å studere dette nærmere.
2
Andre desember – Nidaros Domkirke, nordre tverrskip, alterbaldakin
Mange hoder, men kun to som er fokus i dag. Nederst på hver takflate stikker to groteske dyrehoder opp. Drager?
Bilde fra Digitalt museum
3
Tredje desember – Kvæfjord Kirke, antemensale
Flere altertavler har bemerkelsesverdige små dragehoder avbildet som avslutning på forskjellige små tak. Et nydelig eksempel her, for tiden utstilt på Nasjonalmuseet. To små dyr – drager? – som glefser ut i lufta fra her nedkant av et bittelite tak – en takrytter?
En antemensale eller altertavle er en plate med utskårne eller (oftest?) bemalte bildefelt som danner framsiden av et alter. Ordet antemensale kommer fra latin ante (foran) og mensa (bord) – og norsk og latinsk begrep brukes om hverandre. Visstnok er Norge og Spania de to landene med flest bevarte slike tavler.
Antemensalet fra Kvæfjord Kirke har nr. C3221 i Unimus / Kulturhistorisk museum. Skal en tro dateringen oppgitt der er disse avbildet ca 1300. Den dag i dag kan liknende dyrehoder skues høyt oppe på toppen av Nidaros’ strebertårn, men siden de er gjenoppbygget i sin helhet på 1800-tallet, og arbeidet den gang enda ikke er helt kartlagt5, så er det vanskelig å si noe om dem som kilde.
4
Fjerde desember – Nidaros domkirke og Olavsfrontalet, faktorenes orden
Det er vanskelig å ikke følge tråden fra gårsdagens innlegg. Denne enigmatiske løse tråden byr på en liten nøtt, av karaktér ganske lik den om høna og egget. Fra Olavsantemensalet eller -frontalet (under) er det lett å kjenne igjen samme dyrehodemotiv som fra gårsdagen post, og tilsvarende skuer små dyrehoder utover fra Domkirkas tak. Men kom disse tårnene med dyrehoder som en «rekonstruksjon» på 1800-tallet6 fordi Olavsantemensalet viser slike, eller viser Olavsantemensalet slike fordi de fantes på Domen da denne tavla ble malt på 12-1300-tallet? Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet under om noen har forslag.
Les gjerne mer om Olavsfrontalet på: https://olavsfrontalet.niku.no/
5
Femte desember – Heddal stavkirke, vestportal
Et lite sidespring fra de spisse tak for å kikke på noen beslekta små hoder på Heddal stavkirkes portaler.
De kan virke enkle, naive og er helt klart litt rare. Men disse små dyrehodene som stikker ut av portalene på Heddal stavkirke er også for meg ganske enigmatiske, og spesielt hvordan arbeidsgangen har vært lagt opp da disse ble skåret blir jeg ikke klok på. På de fleste stavkirkeportaler er det ganske tydelig at overflaten av ornamentet er helt i overflaten av det opprinnelige emnet. Dette er ikke bare arbeidsbesparende, siden så lite trevirke er skåret bort (etter at øksa er lagt til side) som mulig, men gjør det også mye enklere å beholde oversikten fra tegningen. Oppmerkinga for utskjæringene er nok gjort direkte på treoverflaten, og lite tyder på at en separat fullskalategning av ornamentene har eksistert.
Hoder som stikker ut av overflaten er det flerfoldige eksempler av på Heddal stavkirkes portaler, og måten de stikker ut roter tilsynelatende fullstendig til den tenkte arbeidsgangen med telging av emne, tegning på treoverflaten og så skjæring. Tegningen må nesten være på plass for å plassere hodene i den, men hodene må nesten være grovskåret ferdig for å kunne forme til treoverflaten tegningen er utført på.
Datering av disse små rakkerne er heller ikke helt rett fram. Portalskurden på Heddal stavkirke er ulik det meste anna, og har tradisjonelt vært regna som sein7. Nye dateringer antyder den kan være en hel del eldre, men resultatene venter enda på publisering og diskusjonen om datering får vente på en anna anledning for denne bloggens del. Her får jeg nøye meg med å kontantere det er pussig hvor mye hodebry noen slike søte små hoder kan avstedkomme.
6
Sjette desember – Hedalen, døpefontlokk
Uten at jeg helt vil forskudtere noen konklusjoner anser jeg dagens gjenstand som en av de mest spennende «missing links» mellom verden utenfor og mine egne ganske smale kildebehov. Som med mange andre artefakt i årets adventskalender er dateringen av dette noe omstridt, og spriker med bortimot etparhundre år. Jeg tenker det likevel er trygt å si den er litt senere enn stavkirka, som dendrokronologieny daterer til tidlig 1160-tall8, og ser ingen grunn til anna enn å være enig med Erla Hohler som kommer fram til en sannsynlig datering «en gang før 1300-tallet, men etter 1200»9. Døpefontlokk fra middelalderen finnes det ikke veldig mange av, og blant de få framstår dette for meg som unikt.
For meg, og for denne kalenderen, er nok de små dyrehodene i detaljbildet over mest interessant. Men lokket som helhet er prektig, og fortjener òg et helhetlig bilde:
7
Sjuende desember – Ål stavkirke
En liten skatt for søndagen:
Få stykker treskurd fra middelalderen kan vel sammenliknes helt med Ål-portalen. Også det vesle dragehodet som glefser ned midt over døråpningen er mesterlig formet, og fortjener mer oppmerksomhet. Plasseringen og «funksjonen» i portalen er samme som hodet fra Nore i luke 1, bla gjerne tilbake og se hvor ulike de er til tross for at de er svært like i alder. I følge utstillingskatalogen fra den gamle Middelalderutstillingen på Kulturhistorisk museum10 daterer denne portalen til «ca 1150», og den regnes vel gjerne som en av de tidlige i kategorien av Sogn-valdres-portaler11.
8
Åttende desember – Borgund stavkirke, gavler
Ny uke er en fin anledning for et lite taktskifte, selv om temaet forblir ganske uendret. Denne uka skal dreie seg om mer langstrakte, enda mer himmelstrebende hoder, så får vi ser om de konvergerer i noen felles betraktninger.
Knapt finnes vel mer ikoniske dragehoder enn de som glefser mot himmelen fra gavlene på Borgund stavkirke:
Utsatt for vind og vær som de er har nok utskiftingen av deler av disse foregått relativt jevnt. Hvordan de skal forstås som kilde er omstridt, og hvor gamle de eldste bevarte delene er finnes ingen fullstendig enighet om12 – selv vingler jeg i saken. Men ikoniske er de! Les gjerne mer i mitt blogginnlegg «Dragejakt» (2. september 2025)
9
Niende desember – Garmo stavkirke, gavldrage
Gavldrage fra Garmo stavkirke. Enigmatisk? Ja! Vakker? Tja.. Unik? Absolutt! (om du ser bort fra at det faktisk er én av et par). Om de faktisk er fra middelalderen er jeg usikker på, men definitivt spennende, og jeg undres om disse to faktisk kan lære oss noe om de mer «klassiske» hodene som kan skues på Lom og Borgund.
Begge finnes under museumsnummer C33266 hos Kulturhistorisk museum13 i Oslo
10
Tiende desember – Urnes, portal (detalj)
Hodet til det firfotede dyret på Urnesportalen14 er ikke bare ikonisk15, men også svært sentralt.
Jeg skal ikke gå dypt inn i de kunsthistoriske analysene, men heller oppfordre til to ting: Først å dvele et øyeblikk ved den uanstrengte elegansen i komposisjonen og utskjæringene i dette utsnittet fra Urnes stavkirkes nordportal. Deretter å legge den langstrakte hodeformen, det dråpeformede øyet, ørene, manen og den grasiøse krummingen i nakken in mente til de neste lukene av kalenderen.
11
Ellevte desember – Hedalen stavkirke, relikvieskrin
Relikvieskrin er ofte påfallende arkitektoniske i formen, ja, nesten som små kirker? Og er det ikke noe ganske kjent med øynene, med hodeformen og uttrykket på beistet som glefser ut fra «mønet» på dette skrinet?
12
Tolvte desember – Lom stavkirke, gavldrage, tegning
Majestetisk ut fra gavlen på Lom stavkirke har dette hodet kneiset i hundrevis av år – ja kanskje siden stavkirka der ble bygget? Etter å ha ruvet der oppe i alle disse år ble det ihvertfall tegnet i 1904 av Johannes Kløften, og bytta ut med en kopi i 196416. Originalen lå lenge på Maihaugen17, men er nå tilbake på museet rett ved stavkirka. Kronologien i dette gjør at jeg hverken har sett dette klenodiet på Lillehammer eller i Lom, men håper jeg snart får til et besøk. Pussig nok later dette sentrale stykket middelalderkunsthistorie til å knapt være fotografert, så tegninga får stå for seg selv. Ikke at det er særlig å utsette på den.
13
Trettende desember – Island, Reynistaðarklaustur, segl
Dette skal være seglet fra et av Islands to eneste nonnekloster, Reynistaðarklosteret i Skagafjörður, og stamme fra en gang etter 1295. Jeg har ikke klart å grave opp mye informasjon om det, ei heller et bilde av selve seglet. Men også i denne tegningen av det virker det ganske klart at måten å avbilde en kirke i Skagafjörður omkring 1300 var en stavkirke med svalgang og/eller hevet midtrom, takrytter, og noe som minner påfallende om hodene fra tidligere denne uka..?
14
Fjortende desember — Trøndelag, øks
Dagens luke var ikke planlagt på forhånd, men kom inn som tips fra smed Pål Lien, mange takk! Det finnes noen avbildninger av stavkirker i form av malerier og liknende oppigjennom, men dette er eneste jeg har sett avbildet på øks(!) Legg likevel merke til tydelig takrytter og det som ser umiskjennelig ut som hodeformen fra hver eneste post tidligere denne uka (8. — 13. desember)
T 16331 hos unimus.no/NTNU Vitenskapsmuseet for de som måtte ha lyst på flere detaljer. Jeg er dog usikker på om den foreslåtte dateringa der stemmer, men jeg har heller ikke funnet noen som er villig til å foreslå en bedre. Fyr gjerne løs i kommentarfeltet!
15
Femtende desember – Heddal (?18) stavkirke, pult.
Interiør denne gangen, og også denne gang i et ganske lite format, som inviterer til litt leting. Klokkerpulten fra Heddal (NF.1907-0258) er et spennende men relativt lite omtalt møbel, og om det i det heletatt har sin opprinnelse i Heddal har vært diskutert. Den diskusjonen får bli en anna gang, for nå er dette vesle dragehodet fokus. Lengst ute til venstre, midt på omtrent, kan det som nok forestiller hodet på ormen/dragen Fåvne sees. Det er ganske abstrahert, og opp-ned, men rett over Sigurds sverd spytter et dragehode ut starten på den ranken som fyller mye av bildet. I form og «funksjon» har dette mye til felles med det løve- eller dragehodet som ofte er «kilden» til Sogn-Valdres-stavkirkeportalenes ranker – dette passer i grunnen ikke så verst om dette møbelet er skåret av noen med erfaring med stakirkeportal-skjæring, og som har støtta seg på en kjent «oppskrift».
Lite bonus-bilde for å få med litt nåtidig håndverk:
16
Sekstende desember – Borgund stavkirke, slåe, vestportalens innside
Etter en sjudagers reise i gavldrager med Urnes-aner, og et lite hvileskjær i en pussighet i Heddal stavkirke, tenker jeg det passer med en liknende, om enn litt mer forseggjort pussighet fra Borgund. Dette hodet er enden av slåa du griper for å låse innsiden av vestdøra fra innsiden. Sammenlikna med skurden ellers på kirka er denne forbausende enkel, firkanta og på et vis primitiv – den bryter knapt med formen og formatet på emnet spikkinga formodentlig starta med. Men det er noe uttrykksfullt ved denne like fullt. Og spennende hvor annerledes den er. Erla Hohlers Cat. No. 18,1 for dem som måtte ha lyst til å lese (litt) mer.
17
Syttende desember – de Heibergske samlinger/Borgund stavkirke, gavldrage
Det er vanskelig å komme utenom denne når temaet er «dragehoder». Gavldrage fra Borgund stavkirke, bytta ut i 1933, antatt av Anker19 å være en erstatning fra 1738 siden den tilsynelatende har sammenheng med en mønekam hvor dette årstallet er utskåret. Dette er tydelig mer forseggjort enn de to ‘gamle’ gavldragene som ble uskifta i 2010 og er oppbevart på Borgund (se innlegget «Dragejakt» (2. september 2025) for mer om dette). Det er dermed fristende for meg å tenke at dette er det eldste av de bevarte fra Borgund, med minst en ‘generasjon’ imellom. Men jeg er heller ikke overbevist om at dette er eldre enn 1738, selv om jeg gjerne lar meg overraske. En omtrentlig datering basert på naturvitenskaplige metoder hadde vært veldig spennende.
Dette hodet har nr DHS.14613 i digitalt museum (linket) og er utstilt hos de Heibergske samlinger i Sogn. Anbefaler et besøk!
18
Attende desember – Universitetsmuseet i Bergen/stavkirken på Filefjell, relikvieskrin
Tomasskrinet eller Filefjellskrinet – kjært barn har flere navn. Dette skal være av de aller best bevarte i Norden, og kanskje er dette også reflektert i antall hoder som er bevart på dette. De to kneisende hodene i urnes-form, glefsende ut fra hver gavl er svært iøyenfallende. Men også noen mindre hoder stikker ut fra takflatene her, kanskje kan de være en viktig brikke i å pusle sammen dekoren på Borgunds takrytter?
Les gjerne mer om skrinet på: tohundrefortellinger.w.uib.no/
19
Nittende desember – Torvastad, Karmøy / Universitetsmuseet i Bergen, relikvieskrin (fragment)
Denne vesle saken «fandtes ved Gravning i Grunden indenfor Korvæggene i den nedrevne gamle Kirke paa Torvestad paa Karmøen.»20 Dateringen som er foreslått på unimus.no/ er «1050-1200 e.Kr.», som virker noe tidlig tatt i betraktning hvor «omdannet» øyet er på denne. Sammenlikna med andre relikvieskrin og gavldrager, som alle har beholdt det «rene» øyet som på Urnesportalen, har håndverkeren her funnet det nødvendig å gravere/skjære inn pupill og iris. Dette kan se ut som det burde antyde at denne er senere enn de andre relikvieskrina (stort sett datert ca 1250) så langt i kalenderen, samtidig som restene av manen på denne er tettere på Urnes (og dermed følelsen av 1000-tall) enn de andre eksemplene. Stildatering er knotete greier.
20
Tjuende desember – Høyjord stavkirke, Vindfløy
Høyjord stavkirke er kanskje av de stavkirkene som får aller minst oppmerksomhet som stavkirke. Den ble «oppdaget» relativt sent, og har ikke særlig bevart treskurd, men en flott middelaldersk vindfløy finnes fra kirka. Denne er en av kun åtte bevarte fløyer fra middelalderen i Norden, og er litt ekstra artig for denne anledningen på grunn av «gavldragen» som skuer avslappet utover fra vindfløyens spiss21. Men til tross for et ganske henslengt og ubekymret oppsyn er de fleste elementene fra Borgund, Lom og Urnes til stede. Øyet er rett nok vendt feil vei, og manen ganske kort, men det meste er der i én form eller annen. Pussig nok dateres også denne til «ca 1250»22, som relikvieskrinene over, tross at det «stilmessige forfallet» her utvilsomt har gått lengre. Men kanskje gjenspeiler dette bare lokal variasjon?
Vindfløy, Høyjord stavkirke. Foto: KHM, CC BY-SA
21
Tjueførste desember – Universitetsmuseet i Bergen/stavkirken på Filefjell & Nationalmuseet, København/Vatnås kirke (?), Relikvieskrin
Vatnås-skrinet er både flott i kraft av seg selv, og interessant sammenlikning for en spennende detalj på Filefjellskrinet. Nederst i hjørnet av hver takflate på Filefjellskrinet stikker det der ut små dyrehoder, omtrent som på antemensalene 3. og 4. desember, alterbaldakinen 2., og liknende døpefontlokket fra luke 6. På Vatnås-skrinet løper omtrent den samme ranka nedover «vindskia» på samme vis, men den ender kun i en enkel liten krøll, og ikke i et hode av noe slag. Er Vatnås-skrinet kun et pussig unntak, eller viser det at hoder ikke alltid var nødvendige som avslutning?
G.nr. 9085
Foto: Lennart Larsen, CC-BY-SA
Nationalmuseet, Danmark
Inv. nr. MA 52,
Foto Svein Skare, UiB. CC BY-SA
(PS: dagen etter at denne var lagt ut slo det meg at kor-portalen fra Øye stavkirke (nå hos Kulturhistorisk museum) kanskje er en interessant sammenlikning. Den er unik blant de bevarte portalene i at en bladrosett har fått plass midt over åpningen, der et dragehode som det i luke én oftere ville vært. Kanskje er Øye-portalen og Vatnås-skrinet uttrykk for samme «trend»? Bilde av Øye-portalen: https://media.snl.no/media/145894/standard_compressed_oye-stavkirke_3423.jpg)
22
Tjueandre desember – Borgund stavkirke, takrytter
Det er ofte artigere å betrakte tilstedeværelsen av noe enn fraværet. I tjue luker av adventskalenderen til nå har nettopp tilstedeværelsen av et drage-/dyrehode vært poenget, og i luke tjueen ble tilstedeværelsen av hoder på ett skrin brukt til å understreke fraværet på et anna. I dag er første luke fullstendig uten hode, og bildet under illustrer ett av målene for min søken som også har ført til denne kalenderen. Bildet er av ytterst på et hjørne av takrytterens midtre etasje – alle fire hjørner av det midtre og det øvre taket har visst liknende spor. Her er avtrykk (en utsparing) av ‘noe’ som har vært spikra fast, og til alt overmål også noen av spikrene som i sin tid har festet det. Hva som har vært her er ikke godt å si, men jeg har en mistanke om at det har vært et hode av noe sorts, særlig basert på en del av de eksemplene jeg har trekt fram i kalenderen til nå.
Hva nå enn det er som har vært festa her så ble det ihvertfall tilsynelatende fjerna allerede da Borgund ble spontekt allerede en mannsalder eller så23 etter at den ble bygget – med andre ord bare litt utpå 1200-tallet.
23
Tjuetredje desember – Skogs kyrka, Överhogdals kyrka og katedralen i Bayeux, veggtepper
Til lille julaften tenkte jeg det passa med en litt internasjonal trio, og et litt lunt tema – veggtepper. Tekstilkunst er ikke min sterkeste side, og jeg har lett for å glemme hvor mange spennende avbildninger som finnes i dette mediet. Men det er virkelig spennende å dykke litt ned i, så takk til Ola Fjeldheim for påminnelsen om de to første av disse.
Erla Hohler nevner i sin artikkel Hylestadportalen og dens forbilder (1972) billedvev som et mulig forbilde for gruppen med tre bevarte stavkirkeportaler med Sigurd Fåvnesbane-motiv i Setesdalsområdet – Hylestad, Vegusdal og Austad. Grunnen til at hun trekker fram nettopp billedvev er at én av disse portalene har motivene speilvendt, men ellers ganske trofast gjengitt som de andre – og dette foreslår hun kan komme av at treskjæreren har sett på feil side av billedveven24. Jeg har ikke selv kompetanse på vev til å vurdere om dette kan være en rimelig forklaring, men er veldig interessert i å diskutere dette med noen som kan mer om middelalderen billedvev enn meg selv. Uansett synes jeg det er utrolig spennende å se for meg treskjæreren på 11-1200-tallet stå med en billedvev som forbilde og trylle fram så fantastiske arbeid som Hylestadportalen.
I tråd med den tanken er jeg også veldig nysgjerrig på om vi kan lære noe om middelalderens takpryd ved å studere de to svenske kirkene avbildet på billedvevene fra Skogs og Överhogdals kirker, som begge vitterlig viser kirkebygg med ettelleranna på taket. Bayeux-teppet er en liknende nøtt, er det et kirkebygg – en stavkirke? – vi ser bli satt i brann i scene 47? Og hva med alle de andre konstruksjonene med takpryd på dette enorme billedteppet?
Lenke til ubeskåret utgave av hvert av bildene i respektive bildetekster.
24
Julaften – Borgund stavkirke (igjen)
Det er ikke lett å velge hva som skal avslutte et eklektisk prosjekt som denne kalenderen – jeg har både en tendens til å stadig ville heve spenningen, men også få ut alle de spennende tingene så snart de er klare. Et stadig kappløp med meg selv altså. Men så er jo julen også en tid for å forsøke å senke skuldrene, og nyte de nære ting – jeg tenkte i så anledning det var fint å vende tilbake til Borgund igjen. Borgund stavkirke som gesamtkunstwerk mangler knapt betraktere, i følge Fortidsminneforeningen besøkte 63 056 denne i fjor (2024). Men alle deler blir nok ikke studert like nøye av alle, og til julaften har jeg lyst til å løfte fram noen få av alle de små og store drage- (eller dyre-?)hoder som ikke er like iøyenfallende.
Portalene på Borgund er, som mange andre, så myldrende av ‘ting’ at det er vanskelig å feste blikket ved én enkelt detalj. Dette er nok også en del av denne skurdens ønskede effekt. Likevel vil jeg bruke denne anledningen til å trekke fram hvordan selv de små, «underordnede» detaljene som dette hodet er mesterlig modellert med en akkurat passe tilbakeholden hånd. Ikke et snitt eller detalj for mye, men likevel nøyaktig nok form til at dette blir et livaktig lite beist innimellom alle de andre.
Sydportalen på Borgund er ikke like myldrende som vestportalen, men etter hva jeg har skjønt kan denne blant anna ha vært juridisk svært viktig. For ikke å glemme at den også er vært drevent formet og gjennomgående flott utført. Arkivolten – buen over døra – er akkurat passe stramt og elegant utført, og de to voktende løvene som hører til kneiser majestetisk på hvert sitt kapitél. En av disse to ble tema for en kalenderluke i fjor. Men i bunnen av denne portalen biter to dyrehoder i kirkas bunnsvill. I form og utførelse skiller disse seg akkurat nok fra mye av de hodene som ellers har vært tema for denne kalenderen, samtidig som de beviselig hører til på Borgund. Viktig å ha i mente i spekulasjonene om hva som en gang kan ha vært.
Til slutt, som en liten ekstra gave, legger jeg ved et bilde av den eneste biten med bevart middelaldersk mønekam fra Borgund stavkirke jeg kjenner til. Bildet er mitt eget, og så vidt jeg vet omtrent eneste bilde på internett av dette unike stykket arkitektonisk middelalder-treskurd. Biten bor hos de Heibergske samlinger i Sogn, men er ikke utstilt. Denne blir helt sikkert gjenstand for et eget innlegg og dypere granskning senere, men enn så lenge er det verdt å dvele litt ved hvor utrolig flott arbeid treskjærerne på 1180-tallet gjorde seg selv med de delene som skulle monteres i vind og vær, høyt oppe på takene.
God jul!
Fotnotenes ustanselige(?) marsj:
- Kalenderen ble påbegynt 15. august, men idéen har brygga enda lengre. ↩︎
- Dette er også til alt overmål 120-års-jubileet for en anna spennende «dragejakt»: Schirmers 1906-artikkel «Dragehoveder» (57—111) i Fortidsminneforeningens årbok for 1905 ↩︎
- Christie, Storsletten og Thun, 1999, s. 141-152 ↩︎
- Thun, 2016, s. 101 ↩︎
- Etter samtale med Øystein Ekroll 30. september 2025 ↩︎
- Verdt å kikke på for eksempel denne illustrasjonen for å få et inntrykk av hvor mye som ble gjenoppbygget/rekonstruert: https://upload.wikimedia.org/ ↩︎
- Anker, 2005, s. 177 gir en grei oversikt. ↩︎
- Thun, 2016, s. 104 ↩︎
- Egen parafrasering av Hohler, 1999 I, s. 150 ↩︎
- Nygaard, 2000, s.8 (Tilgjengelig på: https://www.nb.no/) ↩︎
- Anker, 1997, s. 242 ↩︎
- Far og sønn Anker (1997, s. 66; 2005, s. 147) regner begge dem som erstatninger fra 1738 (eller senere kopier av disse), andre (deriblant Hauglid 1973, s. 252) tenker minst én av Borgunds gavldrager kan være middelaldersk. ↩︎
- Kanskje riktigere å si i magasinene til Kulturhistorisk museum, de er så vidt jeg vet ikke utstilt. ↩︎
- Urnesportalen har vært berørt gjentatte ganger både direkte og indirekte på denne bloggen, i stor grad på grunn av min egen deltakelse på «Urnesprosjektet» Treets mester i årene fram til jeg begynte i dette stipendiatet for et drøyt år siden. Les gjerne mer om det prosjektet på: https://urnesstavkirke.no/blogg-treets-mester/, og noen erfaringer derfra i den snart publiserte artikkelen ‘Treskjærerblikk på urnesstilens opphav :
Replikk til Ingeborg Magerøys artikkel i Fortidsminneforeningens Årbok 2024‘ av Boni Wiik og undertegnede i Fortidsminneforeningen Årbok 2025. For ‘litt’ om kirka portalen nok hørte til i, se Krogh, 2011, Urnesstilens kirke
↩︎ - Walkley, 2025 ↩︎
- Kopien som er montert på kirka i dag er ihvertfall fra 1964 ifølge https://www.lomstavechurch.no/oem-lomskyrkja. Peter Anker (1997, s. 99) bekrefter at de ble skifta ut i 1965. Et år fra eller til gjør kanskje ikke den store forskjellen. Erla Hohler (1999 I, s. 190) refererer dog til at originalen skal ha kommet til Maihaugen i 1958, så kronologien der virker litt pussig. Eller tok det simpelthen seks-sju år fra originalen var nede til erstatninga kom opp? ↩︎
- Hohler, 1999 I, s. 190 og Anker, 1997, s. 99 ↩︎
- Det er faktisk litt usikkerhet omkring opphavet til denne «klokkerpulten». Den har «alltid» hørt til Heddal stavkirke, men dokumentasjonen er ikke kjempegod, og Lisleherad stavkirke fra ‘bare litt borti dalen’ er en anna god kandidat basert på utskjæringene. Kanskje. ↩︎
- Far så vel som sønn Anker, se note 12 ↩︎
- Fra Universitetsmuseet i Bergen om «B4437 beslag» på https://www.unimus.no/ ↩︎
- Tingelstadfløyen er en av de andre bevarte, og en fin sammenlikning i hvor mye den på sett og vis likner (i tillegg til å være skikkelig fin!) men likevel distinkt ikke har noe slik «gavldrage». Se bilder på: https://www.unimus.no/portal/#/things/5cc0aa54-d299-4f3a-a4ce-69765fe3419b ↩︎
- Anker, 2025 får tjene som kilde for dette og mesteparten av luke 20 – med unntak av betraktningene til slutt som får stå for min egen regning. ↩︎
- Etter muntlig utsagn fra Hans Marumsrud. ↩︎
- Hohler, 1972, s. 74. Takk til Ingerborg Magerøy for tips/påminnelse om denne artikkelen! ↩︎
Litteratur:
Anker, Leif (2005). Kirke i Norge, bind 4: Middelalder i tre: Stavkirker
Anker, Leif (2025) Høyjord stavkirke i Store norske leksikon på snl.no. (Lest 19. desember 2025) Tilgjengelig fra https://snl.no/Høyjord_stavkirke
Anker, Peter (1997). Stavkirkene: deres egenart og historie
Christie, Håkon; Ola Storsletten og Terje Thun (1999)
Dendrokronologisk datering av gamle norske hus (141—152). i Årbok 1999 : Fortidsminneforeningen (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring). 1999 Vol. 153.
Hauglid, Roar (1973) Norske stavkirker. 1 : Dekor og utstyr. Dreyer, Oslo [Brukes/refereres med forsiktighet]
Hohler, E. B. (1972) Hylestadportalen og dens forbilder (59–81) i Aust-Agder-museet Årbok. Fylkeskonservatoren, Arendal. Tilgjengelig på https://www.nb.no/items/417611bda096cebe0aefe8be3b3bd3ac?page=61
Hohler, Erla (1999) Norwegian stave church sculpture volume I & II. Universitetsforlaget, Oslo
Krogh, Knud J., 2011 Urnesstilens kirke – Forgængeren for den nuværende kirke på Urnes. Pax forlag, Oslo.
Nygaard, Edith Marie (2000) ‘Middelaldersalen i Historisk museum i Oslo’. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen, Oslo. Tilgjengelig på: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102
Schirmer, Herman M. (1906)«Dragehoveder» (57—111) i Aarsberetning for. 1905. Kristiania:Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Tilgjengelig på https://www.nb.no/items/3a4bee1780d56db855e7b1ff9ba6462a?page=71
Thun, Terje m.fl. (2016) 5. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv. i Bakken, Kristin (red) Bevaring av stavkirkene : Håndverk og forskning. (91—116). Oslo:Pax forlag. Tilgjengelig i digital utgave på: https://hdl.handle.net/11250/3195881
Universitetsmuseet i Bergen (u.å.) B4437 beslag (funnbeskrivelse fra tilvekstkatalog, gjengitt på nettside). Tilgjengelig på https://www.unimus.no/portal/#/things/b1dee2ec-a224-45ae-a165-7531b8a5419c
Walkley, Nick (2025) Portal propagations: reproduction, reception, and rediscovery in the life of the Urnes portal (doktorgradsavhandling). Arkitektur- og Designhøgskolen I Oslo, Oslo.
Ett svar til “Treskjærerbloggens adventskalender 2025”
Kjempegøy