Den nesten helt nedslitte tollekniven er et ikonisk motiv som kan assosieres med mye. Kanskje særlig kjent for å plukke opp dette motivet er Nils Aas, med sin skulptur «Arvegods», men den godt brukte tollekniven som ikon dukker opp mange steder. 

Den er, i tillegg til å være ikonisk, knakende god å ha som treskjærer.

Jeg husker godt at jeg tidlig ble anbefalt av min læremester Boni å skaffe meg en Mora sløydkniv.1 Det fine med den er at den både er relativt rimelig og ordentlig anvendelig, og mye av den anvendeligheten kommer av at den har en form som ligger svært nær en «ferdig utslitt» tollekniv. For meg har morakniven fungert så greit at jeg stort sett har nøyd meg med den i det drøye tiåret siden. 

I Fortidsminneforeningens Urnesprosjekt har en (av mange) verktøydiskusjoner svingt jevnlig innom tema kniv.2 Det finnes en romantisk idé om at mye av gammal treskjæring er gjort med omtrent bare tollekniven, en idé som kanskje stammer fra sammenblanding av begrepene «rett kniv» og «skråkniv» som treskjærerjern, og tollekniv som den en har i beltet.3 Ingen4 har foreslått å skjære hele Urnesportalen med bare tollekniv. Likevel har noen hatt en sterkere forkjærlighet for slirekniven for skjærearbeid i dette prosjektet enn det jeg selv har hatt. Særlig til å trekke opp eller risse linjer, og for å stikke og skjære ut flis på trange steder har den vært populær, men også brukt til mye anna.

Selv har jeg stilt meg litt i opposisjon til å skulle bruke slirekniven til treskjæring som dette. På arbeider som Urnesportalen ser vi tydelige spor etter et utvalg treskjærerjern. Erla Hohler trekker også fram dette med et utvalg spesialierte treskjærerjern som et distinkt trekk ved kirkelig treskjærerarbeid i middelalderen – i kontrast til nettopp det å skjære (bare) med kniv.5 Om en har et utvalg jern som dekker de vanligste utfordringene i arbeidet, er det få ting en slirekniv gjør bedre enn de treskjærerjerna en ellers har. 

Men hva skues i bakgrunnen – en kniv!

Men så var det å få ut de siste små flisa da. Eller spikke til en liten plugg der det trengs, en liten justering, eller alle de andre små tinga som dukker opp. Det hadde seg sånn at jeg kjøpte med meg en liten, utslitt tollekniv (som fortsatt hadde litt stål igjen mellom omleggsjernet!) fra en trivelig liten antikvitetsbutikk litt forbi Gol.

Så fort jeg hadde en kniv som lå rett i min hand måtte jeg likevel godta at slirekniv kan være ganske nyttig. Når en tynn, sliten slirekniv er lett tilgjengelig løser den en del småoppgaver og er ganske nyttig til skjærearbeidet. Ikke dermed sagt at jeg mener den er redskapen for å gjøre de lange linjene eller dype kuttene med, men sannelig er den nyttig ‘lell.

…Og da verktøyet fra Urnes-arbeidet skulle oppsummeres for min del hadde sannelig en unnselig beltekniv sneket seg med.

(Så gjenstår det også å se om denne kniven også er en god løsning for oppmerking av ornamenter for utskjæring – men det blir et tema for senere)

  1. Se gjerne omtrent samme anbefaling i skriftlig form her, under 9. desember: http://www.treskjererverkstedet.no/tag/mora-snekkerkniv/ ↩︎
  2. Og diskusjonen har gjentatt seg i muntlig form mange ganger for hver gang den har blitt skrevet om. ↩︎
  3. Les veldig gjerne Boni sine betrsktninger om temaet her: https://stipendiat.handverksinstituttet.no/treskjaereren/eljarodmadonnaen/ (nær bunnen) ↩︎
  4. Eller – varianter av det å forsøke å skjære hele portalen med tollekniv har faktisk blitt foreslått i festlig lag – men ikke blitt fulgt opp. ↩︎
  5. Hohler, Erla (1999) Norwegian stave church sculpture volume I. Universitetsforlaget, Oslo. s. 62. Jeg mistenker hennes omtale av treskjærerverktøy her kan ha bidratt til forvirringen. ↩︎