Stipendiatstillingen er ikke 100 %. Det vil si, det er den, og vel så det, men ikke lønnsmessig, så man er nødt til å ta oppdrag på siden også. Dette handler ikke bare om økonomi, men om å opprettholde virksomheten sin som håndverker, og ikke minst å bevare gode kundeforhold.

Om man må sende oppdrag videre mange nok ganger, fordi man skal sysle med andre saker i en periode, så er det ikke lenger deg kunden ringer neste gang en jobb er på gang, de ringer selvsagt den som gjorde oppdraget, og det er denne de også anbefaler til sine kontakter, så det er en utfordring og et lite offer, man gjør når man kaster seg ut i en treårig stipendiatperiode, der det skal handle om forskning og personlig utvikling kun, og ikke om å drive verksted.

Men her kommer et eksempel på et artig oppdrag, som var greit å få skviset inn i stipendiatperioden, og som føltes relevant nok til at jeg ikke beveget meg altfor langt vekk fra den håndverksforskningen jeg allikevel bedrev.

Cucheronfamiliens våpenskjold, etter en gammel nokså enkel tegning.
Våpenskjold endrer gjerne utseende opp gjennom tiden, og følger stilmessig den epoke de er utført i, men de heraldiske elementene består. Men i dette tilfellet var det altså snakk om å skjære etter en tegning, som kanskje aldri før hadde vært utført tredimensjonalt, men som kan se ut som den var fra en eller annen gang i barokken vil jeg tro.

Cucheronfamilien kom opprinnelig fra Frankrike, via Nederland til Norge, en gang på 1600-tallet. De var hugenotter som måtte flykte. Hugenottene var Calvinistiske protestanter. Deres familieskjold er altså en blomst som ligner veldig en Lutherrose, samt en rød sparre (vinkel) over. Thats it. Resten er staffasje. Plundrete å skjære, men ganske stilig.

Her er skjoldet ferdig skåret i lind og furu. (Foto: Boni Wiik)

Underveids i forgyllingen. (Foto: Sarah B. Eggen)
Ferdig polykromert. (Foto: Geir Lyngmyr)

Sarah B. Eggen gjorde forgyllingen, og Anne Milnes stod for polykromeringen.