En artikkel jeg skrev på oppdrag fra Norsk Håndverksinstitutt, til serien «Fra kirkeloftet», som ble publisert i «Vårt Land«.
Noen sier det er løven i kamp med den onde slange eller drage, og dermed et kraftig symbol på noe som var kommet til landet, og ville markere seg. For andre er den en av historiens desidert vakreste og mest markante portaler.
Utskjæringen på nordveggen av Urnes stavkirke er gjenbruk, av vestfronten fra en tidligere stavkirke, fra helt tilbake til den første misjonstiden i Norge. Det er vikingtiden man står ansikt til ansikt med når man ser den, den har alltid vært der siden, og den har hatt stor påvirkning på Norsk kultur. Man finner den på bankblanketter, frimerker og mynter, og Hollywood elsker den. Mennesker valfarter til det lille neset i Lustrafjorden, for å oppleve den. Dens skjønnhet har en umiddelbar appell, og dens mesterlige utførelse forbløffer fagfolk over hele verden. Med sine dimensjoner og djerve skjæringer, utfordrer den hva som er mulig å få til i furu. Dype hulrom med intrikate detaljer, knapt synlig for betrakteren, og knivskarpe linjer som slynger seg meter på meter, og fanger lyset, hvor enn det måtte komme fra, og gjør det hele til et dramatisk scenespill, av lys og skygge. I disse dager skal et lag av håndverkere, -treskjærere, tømrere og smeder-, i regi av Fortidsminneforeningen, forsøke å gjenskape portalen, på samme måte som den ble laget for over 900 år siden. Mye har blitt skrevet og sagt om utskjæringene på Urnes, men nå skal de få fortelle selv, og være læremester for vår tids treskjærere. Slik kan vi, med noe trygghet, ta vare på den arven vi har fått, og må forvalte best mulig. Ikke bare for Norge, men hele menneskeheten. Urnes stavkirke står på UNESCO`s verdensarvliste, sammen med pyramidene i Egypt, Taj Mahal, og den kinesiske mur.
De andre stavkirkene vi har bevart, er monumenter over kulturen i middelalderen, da kristendommen hadde etablert seg, og den sakrale arkitektur hadde funnet sin form. Men Urnes er nøkkelhullet vi kan titte i, og se bakover inn, i en tid der verden var annerledes, og som vi ennå vet mye mindre om.
