Vi har 28 stavkirker i Norge, og jeg er så heldig å skal besøke alle sammen. Hans Marumsrud og jeg har hatt to ukes turer nå i høst for å ta en kjapp gjennomgang. Først 4 dager i Valdres og Hallingdal, hvor vi besøkte Hedalen, Reinli, Hegge, Lomen, Høre, Øye og Torpo stavkirke. Uka etter var vi 5 dager i Telemark, Vestlandet og Gudbrandsdalen, hvor vi besøkte Heddal, Eidsborg, Røldal, Hopperstad, Undredal, Kaupanger, Urnes, Lom, Ringebu og Garmo. En rolig kjøretur på bortimot 1300km.

Det blir intensive dager, men vi rekker to stavkirken om dagen med ca 3 timer intensivt arbeid med å dokumentere, måle opp og studere detaljer i hver kirke, før turen går til neste kirke eller overnattingsted.

Det er fasinerede å se hvor store forskjeller det er mellom stavkirkene vi har sett på. Blant annet er det et skille mellom måten svillene er felt sammen mellom øst og vestlandet. Ikke kategorisk selvfølgelig. Svillene i kirkene på Østlandet er stort sett gjæret i 45grader mot hverandre, og staven er felt ned over stavene og plugget sammen. På Vestlandet er det derimot vanlig å lafte sammen svillene på halv ved og felle staven nedpå. Dette er som sagt ikke kategorisk, i Eidsborg for eksempel går en svill ut igjennom staven, mens den tilstøtende svilla er kappet imot den andre svilla og plugget fast. I Lom og Garmo er svillene laftet sammen, mens i Ringebu er det gjærede sviller. Det er med andre ord store forskjeller på «korte» avstander.

Torpo stavkirke, med «usynlig» sammenføyning og med grove plugger som binder svillene og staven sammen. Legg også merke til at staven her stikker under svilla.
Snittegning sett ovenfra av sammenføyning av sviller skjult inne i staven. Trtepluggene har grov dimensjon, ofte 45mm.
Urnes med laftede sviller.

Tenger:

Tenger er to planker som er felt inn i innerstavene og plugget sammen. De har som oppgave å stive av og holde sammen stavene. Tengene er løst forskjellig i stavkirkene. I for eksempel Lomen og Borgund er det to tenger, da står andreaskorst i mellom. I Hopperstad og Torpo er det en tang, da står andreaskorset oppå tanga. I Kaupanger og Urnes er det ingen tenger som stiver opp stavene i midtrommet, men har til gjengjeld kraftigere streberbjelker som hjelper til med avstivningen.

Lomen stavkirke med to tenger.
Hopperstad stavkirke med en tang.
Kaupanger stavkirke uten tenger.

Verktøyspor.

Det er stor forskjell på verktøysporene vi finner. Det er store variasjoner i for eksempel spretteljinga fra de forskjellige kirkene. Noen steder som i Hopperstad, er det nesten ikke øksespor og finne, andre steder som i Røldal er det flotte reiter med spretteljing. I Eidsborg er det veldig stående reiter med tæljespor. Det er også brukt ei veldig brei øks, anslått til ca 17cm, ei mer «vanlig» øks vi finner spor av er rundt 10-12cm.

Svill i Røldal stavkirke.
Hegge stavkirke. «Det er viktig å huske at spretteljing hovedsakelig er en metode brukt for å forme materialer ikke at det skal være pynt» sitat Hans Marumsrud høsten 2023.
Eidsborg stavkirke.

Profiler.

Det er brukt flere forskjellige profiler i stavkirkene. Gjengangerene er flat profil med bredde på ca 15, 20, 25mm (det er noen variasjoner, noen er 19mm istedenfor 20mm osv.). Profilene er ganske grunne ca 2mm. (I Røldal fant vi 3 forskjellige profiler på en stav.)

Plastelina blir brukt til å ta avstøpning av profiler.

Dette er bare noen av forskjellen som vi har sett på under turen, men det er uhorvelig mange små detaljer og forskjeller som vi prøver å oppdage. Det har vært en svært lærerik tur, og man går inn i hver nye stavkirke med enda flere spørsmål og detaljer man vil finne ut av. Det er også fascinerende å se hvor store forskjeller det er på de forskjellige kirkene selv om noen ligger svært nær hverandre i både tid og geografi.

Noen flere bilder fra turen:

Masker på toppen av stavene, legg merke til at en av stavene er en del kortere enn de andre.
Det er ikke alltid så god plass til å undersøke og se på detaljer. Bilde av Hans Marumsrud.
Hvor kult er det ikke å komme opp i takkonstruksjonene og se dette? Her kan en bruke flere dager på å studere detaljer! Legg også merke til yteveden i veggtilene.
Kapitelene i Urnes er høgd med øks!
Dreneringshull for veggtilene. Hedalen stavkirke.