Vi har 28 stavkirker i Norge, og jeg er så heldig å skal besøke alle sammen. Hans Marumsrud og jeg har hatt to ukes turer nå i høst for å ta en kjapp gjennomgang. Først 4 dager i Valdres og Hallingdal, hvor vi besøkte Hedalen, Reinli, Hegge, Lomen, Høre, Øye og Torpo stavkirke. Uka etter var vi 5 dager i Telemark, Vestlandet og Gudbrandsdalen, hvor vi besøkte Heddal, Eidsborg, Røldal, Hopperstad, Undredal, Kaupanger, Urnes, Lom, Ringebu og Garmo. En rolig kjøretur på bortimot 1300km.
Det blir intensive dager, men vi rekker to stavkirken om dagen med ca 3 timer intensivt arbeid med å dokumentere, måle opp og studere detaljer i hver kirke, før turen går til neste kirke eller overnattingsted.
Det er fasinerede å se hvor store forskjeller det er mellom stavkirkene vi har sett på. Blant annet er det et skille mellom måten svillene er felt sammen mellom øst og vestlandet. Ikke kategorisk selvfølgelig. Svillene i kirkene på Østlandet er stort sett gjæret i 45grader mot hverandre, og staven er felt ned over stavene og plugget sammen. På Vestlandet er det derimot vanlig å lafte sammen svillene på halv ved og felle staven nedpå. Dette er som sagt ikke kategorisk, i Eidsborg for eksempel går en svill ut igjennom staven, mens den tilstøtende svilla er kappet imot den andre svilla og plugget fast. I Lom og Garmo er svillene laftet sammen, mens i Ringebu er det gjærede sviller. Det er med andre ord store forskjeller på «korte» avstander.
Tenger:
Tenger er to planker som er felt inn i innerstavene og plugget sammen. De har som oppgave å stive av og holde sammen stavene. Tengene er løst forskjellig i stavkirkene. I for eksempel Lomen og Borgund er det to tenger, da står andreaskorst i mellom. I Hopperstad og Torpo er det en tang, da står andreaskorset oppå tanga. I Kaupanger og Urnes er det ingen tenger som stiver opp stavene i midtrommet, men har til gjengjeld kraftigere streberbjelker som hjelper til med avstivningen.
Verktøyspor.
Det er stor forskjell på verktøysporene vi finner. Det er store variasjoner i for eksempel spretteljinga fra de forskjellige kirkene. Noen steder som i Hopperstad, er det nesten ikke øksespor og finne, andre steder som i Røldal er det flotte reiter med spretteljing. I Eidsborg er det veldig stående reiter med tæljespor. Det er også brukt ei veldig brei øks, anslått til ca 17cm, ei mer «vanlig» øks vi finner spor av er rundt 10-12cm.
Profiler.
Det er brukt flere forskjellige profiler i stavkirkene. Gjengangerene er flat profil med bredde på ca 15, 20, 25mm (det er noen variasjoner, noen er 19mm istedenfor 20mm osv.). Profilene er ganske grunne ca 2mm. (I Røldal fant vi 3 forskjellige profiler på en stav.)
Dette er bare noen av forskjellen som vi har sett på under turen, men det er uhorvelig mange små detaljer og forskjeller som vi prøver å oppdage. Det har vært en svært lærerik tur, og man går inn i hver nye stavkirke med enda flere spørsmål og detaljer man vil finne ut av. Det er også fascinerende å se hvor store forskjeller det er på de forskjellige kirkene selv om noen ligger svært nær hverandre i både tid og geografi.
Noen flere bilder fra turen:
5 svar til “Stavkirkesafari i øst og vest.”
Hei Åsmund
Kjempeflott stavkirke blogg !
spennende å se hva dere kikker etter og oppdager når dere nærmer dere en ny kirke.
Jeg datt litt av i tredje avsnittet med svillene og stavene sitat: Stavene i kirkene på Østlandet er stort sett gjæret i 45grader mot hverandre, og staven er felt ned over stavene og plugget sammen. Gjerne utdype
lykke til videre
Kai
Hei Kai takk for spørsmål. Jeg ser det er en skrivefeil i innlegget, det skal stå sviller, ikke staver. Jeg redigerer innlegget og legger inn en snittegning sett ovenfra. Håper det gir mer mening!
i Ulvik har vi 12 staver( noen 3,5 m noen kortere)
spretteljet, 32 kantet, nylig datert til 1290.
32 kanter, pynt ellet ikke?
terje
Oi det var spennende! Er det gjennbrukte staver fra en tidligere kirke?
Spretteljing er hovedsaklig en metode brukt for å forme materialer. Men det kan virke som at hvis det er fint utført så har de latt det være igjen som dekor. På noen av svillene i stavkirkene er det synlige spretteljingsspor, mens andre steder er det skavlet vekk.
Alle delene i ei stavkirke er formet med spretteljing og så gått over med en skavl etterpå. I Torpo feks er det spretteljingsspor under sittebenkene langs ytterveggen, men skavlet vekk utenfor benkene.
Det var vanlig å tælje ned stavene til 32 kanter hvis det er baser og kapiteller på stavene. De fleste av stavene er skavlet ned til rund form etter at de er tæljet ned til 32kanter.
Hvis du har bilder av stavene du snakker om så hadde det vært svær interessant å sett!
Veldig intresant og følge med på hva dere ser og formidler. Lykke til videre.