23.-28/8- 2021 Nasjonalparken ved Hvaler
Jeg begynner der jeg slapp og forteller litt om garving av selskinn. Selskinn vil bli en viktig del av prosjektet mitt, da det er et mye brukt material i arktiske strøk. Selskinn er varmt, lett og relativt vanntett material. Roald Amundsen brukte en anorakk av selskinn for å holde varmen.
Selskinn blir finest når man jobber med det da det er helt ferskt og nylig flådd. Det har jeg lært av Rebecca Williams fra Arctic Bay i Canada. Dersom sel-fettet tørker inn i skinnet blir pelsen gul og skinnet vil lukte noe surt.
Jeg skulle egentlig fiske makrell da jeg fikk en død sel i fiskegarnet. Jeg flådde selen og lot det bli igjenn et godt lag med spekk på huden, slik at det ikke ble noen skader i skinnet. Fettlaget underletter skrapingen av skinnet.
Jeg hadde bare med meg en liten skinn-skrape, men også denne gjorde jobben slik den skulle. Vanligvis bruker jeg ulu og et skrape-bord av tre når jeg jobber med selskinn. Avfettingen skjer systematisk og fra hode til halen på skinnet. Verktøyet må være skarpt når man skjærer bort sel-fett, og det gjelder å jobbe seg ned til det rett laget av skinnet. Da vi skinnet bli smidig og nesten dobbelt så stort.
Etter skrapingen/skjæringen må fettet presses ut av skinnet gjentatte ganger med en firkantet metall-skrape. Dette gjør jeg både på pels-siden og kjøttsiden, og prosessen underletter vaskingen. Alt fettet må ut, for at det ferdige skinnet skal lukte godt og bli smidig.
Jeg vasket skinnet i et ferskvanns-basseng som jeg fant på øya. Dersom jeg hadde hatt varmt såpevann hadde jeg vasket det med dette. Deretter spente jeg opp skinnet til tørk i en ramme.
Skinnet må ikke spennes for stramt da dette vil ødelegge for garvningen og mykheten i det ferdige materialet.
Når kjøttsiden på skinnet har tørket og blitt svart kan det tas ned fra rammen.
En mykgjørings metode jeg lærte av Rebecca var å snurpe skinnet sammen til en ball og tråkke på det til det ble hvitt. Jeg brukte de samme hullene som jeg brukte til oppspenning til å tre snøret gjennom.
Når skinnet er tørt og avfettet er det lettere å transportere. I denne tilstanden kan det også oppbevares i noe tid før vask og mykgjøring. Det viktigste er at spekk og fett fjernes fortest mulig. jeg tok med skinnet i kajakken.
Før mykgjøringen vasker jeg skinnet nøye i såpevann til det er helt rent, henger skinnet til tørk med pels-siden ut. Når pelsen er helt tørr begynner jeg bearbeidingen av skinnet. Denne prosessen gjentar jeg til jeg er fornøyd med resultatet.
Jeg tenker jeg snart vil sy en liten anorakk til Nanook av dette skinnet.
