Tarmskinn er vindtett og vanntett og et utrolig lett material som har blitt brukt til anorakker og vinduer. Klær av tarmskinn har blitt brukt særlig mye på Vestkysten av Alaska og i Øst-Grønland.
Jeg har vært på studietur til Nasjonalmuseet i København hvor jeg har tatt et dykk inn i Det Arktiske Skattkammeret sammen med den kunnskapsrike konservatoren Anne Lisbeth Schmidt.
For å finne ut mer om hvordan tarmer fungerer som material, bestilte jeg en pakke med saltede svinetarmer. Først vasket jeg ut saltet, deretter skrapte jeg av overflødige hinner og blåste jeg opp tarmene slik at jeg kunne frysetørke de ute. Jeg oppdaget at tarmer som frysetørker blir hvitere enn tarmer som tørker inne i varme. Tarmer er utrolig sterke når de er våte, men ganske skjøre når de er tørre.
Sophie Rowe er konservator ved Kulturhistorisk Museum i Oslo og i januar inviterte hun til nærstudie av ulike arktiske skinnklær. På ønskelista var det skinn av fugl, fisk, sel og tarm. Sammen med konservator Salme Vanhanen fra Helsinki og mester-garver Lotta Rahme studerte vi dette eksemplaret av tarmskinns-anorakk fra Øst-Grønland under lupe.
Det er veldig spennende å få komme så tett inn på sømmene. Dersom et plagg av tarmskinn skal være vanntett er det også viktig at sømmene er vanntette. I denne anorakken ser det ut som sømmene er sydd med tarm, kanskje farget med aske eller blod, da den er mørkere enn resten av anorakken. Kantene og dekorasjonen er sydd av hvitt og brunt selskinn med det karakteristiske avittat-mønsteret fra Grønland.
Sammen med Lotta, Sophie og Salme fikk jeg prøvd meg på ulike vanntette sømmer med tråder laget av tarmer (svinetarm, kutarm) og sener laget av (ryggsenen fra rein). Raktarm av ku var bredere og noe tykkere enn svinetarm.
Vi prøvde oss med nåler uten skjærespiss og vi sydde med svinborst og syl. Og vi sydde prøvesømmer i hvitt og brunt selskinn ,reinskinn, isbjørnskinn samt tarmer av ku og svin.Naturlig nok fungerte tråd av tarm best til å sy i tarm med, mens senene var sterkere og fungerte fint i både selskinn og reinskinn.
Nå har jeg snakket med Arnfinn Karlsen som har lovet meg masse seltarmer og kanskje hvaltarmer samt sener fra hval og sel, når han kommer inn til Volda med fangstskuta si i april. Jeg vil gjerne sy en anorakk av tarmer for å finne ut mer om hvordan den virkelig fungerer. I Alaska finnes det flere spesialister på tradisjonelle plagg av tarmskinn, som de syr sammen med sentråd og gress, og jeg håper jeg kan få lære mer der.
