Lottas garveri ligger midt i Sigtuna som er Sveriges eldste by, og bare et steinkast fra Mälaren. Lotta har invitert Aja Petterson og meg for å garve fiskeskinn. Jeg har garvet mange fiskeskinn, men Lotta har utrolig mye mer erfaring med fisk, og har dessuten jobbet mye med farging. Så nå gleder jeg meg til kunnskaps-påfyll!
Lotta har tint 12 lakseskinn til oss, 2 torsk, 2 gøs og 2 abbor. Først må skinnene skrapes og fiskeskjellene fjernes. Skiferkniv fungerer utmerket til å ta bort fiskeskjell. Så må skinnene vaskes, skylles og vris opp, før de er klare for å garves. Aja vasker med såpevann, Lotta vasker med vann. Jeg liker såpevann og vann. Vi bestemte oss for å garve skinnene med galleple, fett og bark. Galleple er en form for galle som er frembrakt av eikegalleveps, og dessuten inneholder tanniner som er et garvestoff. Vegetabilsk garving med galleple gir hvite skinn og derfor passer denne gravingen spesielt godt til fiskeskinn som skal farges.
Vi kokte galleple en time i vann, og knuste det med stavmikser. Deretter blandet vi vann og salt med galleple-avkok, og kontrollerte ph til 6, før vi la nedi skinnene våre. Med mye røring og etterfylling av galleple-avkok, tok det 3 døgn å gjennom garve et lakseskinn. Når skinnene var ferdige, farget vi de med ulike plantefarger. Både røsslyng, svarte bønner, Aronia-bær og jern.
Fett er alltid en sikker metode når det gjelder garving, og dersom man skal farge fiskeskinn er det best å garve de først og farge de etterpå. Vi bruker eggeplomme, rapsolje og såpe. Fett-garving lykkes best når skinnene får luft og sol, så vi henger de ut på tørk. Skinnet må bearbeides noen ganger under tørkingen slik at fettet suges inn. Aja Petterson var læreren min i skinn-garving på Bäckedals folkhögskole i 2002/03, og vi har det like moro sammen i garveriet nå som da. Heldige meg som får garve sammen med Aja og Lotta.
Seljebarken koker vi en time, deretter heller vi av lågen, blander i litt vann og litt salt, før vi legger ned fiskeskinnene. Seljebark lukter godt og gir myke og lysebrune skinn. Det som er fint med seljebark, er at skinnene kan legges rett ned i ganske sterk låg. Etter 3 døgn med mye røring, er skinnene ferdig garvede. «Isse pleide å pickle sine fiskeskinn noen timer i urin» forteller Aja, og da ble skinnene ferdig på 2 døgn. Skinnet er ferdig når man kan klemme det mellom fingrene og det ikke lenger glir fra hverandre.
Røsslyngen koker vi i en time, og den gir sterk gul farge. Bønnene får ligge i vann over natten og moses med stavmikser, før fargen siles fra. Fargene kan reguleres i farge-styrke ved å gjøre badet mer basisk eller surt med eddik og natron. Når skinnene er ferdig garvede og fargede tar vi de opp, ruller de tørre i et håndkle, og fetter de inn med en blanding av egg, olje, såpe og vann. Så får skinnene tørke til de er klare for mykgjøring. En jevn tørking av fiskeskinn gjør mykgjøringen mye lettere, og gir dermed et bedre resultat. Og en kjeve fra en elg bundet fast i en flaggstang passer ypperlig til mykgjøring av fiskeskinn.
For å få skikkelig fine fiskeskinn må de strekkes opp på plater med knappenåler og tørke slik at de blir flate og fine. For å få fin glans i skinnet kan man smøre på litt eggehvite og pusse de med glass. Aja og jeg øver på å være like nøye som Lotta, og til slutt får vi veldig fine og flate skinn med fin glans.
Hva er «å garve», spør jeg Lotta og Aja? «Å garve et skinn betyr å tilføre skinnet et stoff som binder seg kjemisk til skinnet», svarer Lotta. «En slags konservering som gjør at skinnet blir mykt og brukbart», svarer Aja. Det er iallfall sikkert at alle garvere har sine egne metoder, oppskrifter og garve historier. Tusen takk for en fantastisk uke med morgenbad, eplekake, flotte skinn, ny kunnskap og verdens beste garve-mestere!
