På den 24. oktober ble det arrangert tekstil fagdag1 på Sigdal Museum. Tema for året var Veving. Fra strie til silke, fra viktigtid til i dag. Et tema jeg selvfølgelig synes er både viktig og riktig å vie en dag til! Dagen var i samarbeid med Universitetet i Sørøst Norge. På programmet stod foredrag av; Unni Strand, universitetslektor i tekstil hos USN campus Rauland, Marianne Vedeler er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum, tekstilkunstner Kristin Lindberg og meg. Foredragsholderen fortalte om litt ulike reiser i den tekstile verden.
Unni Strand, som har studert den stuttrova sauen (spæl) og vadmel tok oss med på en reise i de hjemmevevde tekstilene i Norge. Jeg har visst sagt dette til Unni før, men hver gang jeg har hørt henne snakke så tenker jeg at foredragslengden godt kunne dobles eller firedobles- for det er rett og slett så spennende innhold.
Marianne Vedeler, tok oss med på en reise ut i verden (og hjem i igjen) fra silke i viktigtidens graver i Skandinavia til det Bysantiske rike, som glitret i gull, silke og farge fra purpursnegler. Det er alltid en øvelse for fantasien, å forestille seg hvordan det må ha vært å forflytte seg fra Norge ut austerveg, over vann og land, videre ned de store elvene til Svartehavet og Konstantinopel. 2
Kristin Lindberg fortalte levende om sin kunstneriske reise, kunsten hennes og både om elvene og broene mellom kunst, folkekunst og det folkelige håndverk. Hennes arbeider inspirert av smettevevde stakkeborder fra Sigdal stod sentralt, og la et nydelig bakteppe for neste post på programmet nemlig lanseringen av ett nytt hefte av Sigrid Kvisle og Marit Skatvedt, som har samlet Randi Ramstads registeringer av stakkebordsmønster fra Sigdal.3
Jeg ble veldig glad da jeg fikk invitasjonen fra Sigdal museum til å holde foredrag og benyttet anledningen til å sette fokus på bånd til pryd og nytte. Dagen før fikk jeg også ta en titt i tekstilmagasinet. Det er et mangfold av flotte smettebånd og bånd i ullknipling i samlingen, men veldig få bånd vevd i grind/plukkebånd. Noe som i seg selv er litt spennende. Var det ikke brukt i stor grad i området, eller ble bånd brukt (det finnes nemlig grindvever her) men til mer praktiske hverdagslige formål, heller enn som en del av draktskikken? Har de smettede båndene, sammen med importerte silkebånd fylt behovet for prydbånd? Er samlingen representativ? Et par bånd som faller innenfor mitt studietema ble det allikevel. I utstillinga Knite Kjerringhugu ligger det et par hosebånd i rødt og grønt zephyr garn og bomull med type 2 plukk. Se bilde øverst i denne posten.
Det andre båndet av interesse ligger inni i skjælingene på et liv i magasinet. Hwer er det sydd inn et bånd i blå og hvit ull med type 1 plukk. Sistnevnte er et nydelig eksempel på et bånd brukt til en fuksjon, nemlig oppstiving av skjælingene. Hva har båndet blitt brukt til før det ble klippet ned og sydd inn, eller ble det vevet til dette formålet? Mange spørsmål, foreløpig få svar.
Tusen takk til de dyktige arrangørene, Sigdal Museum for fine dager og til alle som tok turen!
- Dagen er bare den siste i en årlig tekstiltradisjon på museet. I fjor en dag viet til strikking, Praktisk og praktfullt- med foredrag av Annemor Sundbø, Nina Granlund Sæther og Heidi Fossnes og året før en dag viet til klesskikk- Forankring og fornyelse med foredrag av Thea Glimsdal Temte, Kristin Guldbrandsen og Eli Nistov. Det blir spennende å se hva neste år bringer av alliterasjoner og tema! Det gledes! ↩︎
- Malappropos, sammen med rike tekstilfunnene i gravkammeret i Osebergskipet ble det også funnet nesten 32 kg med dun og fjær, noe Marianne tolker som en madrass. Bare forestill deg det, å ligge svøpt i ull og silke på en madrass av dun. Jeg håper at kvinnene i graven fikk nyte denne luksus i livet, som vel som i etterlivet. ↩︎
- Hefte kan kjøpes i museumsbutikken. (Eller bestilles om man ikke er i Sigdal sånn helt med det første.) ↩︎
