Jeg har tidligere uttalt meg kritisk til bunnjern i middelalderen1. Det er spennende å være kritisk, og noen ganger nødvendig for å komme videre fra etablerte «sannheter». Innimellom blir det også en fin anledning til å ta feil. 

Urnesportalen er skåret usedvanlig dypt2, med (stort sett) pene, slette bunner. Hva kan ha vært brukt til å få til dette?

Svært få treskjærerjern er bevart fra vikingtid og middelalder3. Mye av det som finnes i museumssamlinger rundt omkring er også beskrevet (feil?) som andre ting4, og enkelte av de som er beskrevet som treskjærerjern er i virkeligheten noe helt anna. Det er også all mulig grunn til å regne med at mange «spesialjern» simpelthen er tapt til rust og ombruk. Likevel, når en hel verktøykategori må «diktes opp», mener jeg det er grunn til å stille kritiske spørsmål. 

Bunnjern blir til. August til venstre og smed Pål til høyre. Foto: Nick Walkley

Så er det rart med det å lete. For å sitere en gammal visesmed: «Den som leter skal finne – no’ ganske anna – en det som er borte»5. For tiden driver jeg stort sett bare med gjennombrutt ornamentikk, og har bruk for huljern og skråkniver som er fine til å stikke disse åpningene med. Jeg har ingen behov nå for å skjære flate bunner. Men så var det hvordan arkeologene har beskrevet sine rustne små jern-gjenstander opp igjennom da6.

T5617:001 hos NTNU Vitenskapsmuseet. Takk igjen for fortreffelig hjelp og at jeg fikk komme igjen!

Hos NTNU Vitenskapsmuseet ligger en unnselig liten sak i jern med det velklingende navnet T5617:001. Det er beskrevet som «huljern»7 eller «skolp»8 i katalogen, og sammen med et litt tvetydig bilde ble dette veldig relevant å kikke på når jeg uansett var i byen.  Som treskjærer vil jeg hverken kalle dette skolp eller huljern, men jern til uthuling er det ganske sikkert at dette er. Liten språklig nyanse med stor forskjell i bruk. Typen ville vel vært beskrevet som en 2a/7 i en moderne verktøykatalog, skjønt tangen er litt kortere. Slipinga og det meste av geometrien som betyr noe er likevel nær identisk, og så godt bevart at både primær- og sekundæregg fortsatt kan skimtes. 

Bunnjern smidd etter behov og moderne forbilder, men ingen klar arkeologisk parallell. Men duverden hvor kjekt å bruke!

Forbausende er det hvor likt dette er til de bunnjerna August (Horn) fikk smidd til oss til prosjektet9, skjønt dimensjonene er helt ulike. Skal jeg være kranglete tenker jeg kanskje dermed dette er nok et eksempel på at de fleste av jerna vi fikk smidd til Urnesprosjektet nok var alt for grove og kraftige, men hovedsaken her er likevel likheten. 

T5617:001 hos NTNU Vitenskapsmuseet. Bunnjern fra vikingtid?

Dette er en utforming som helt klart er «arbeids-økonomisk gunstig»10, og også på dette ganske nette vesle jernet er det lagt inn en tydelig forsterkning der det trengs for å kunne bruke klubbe. Jeg vil nok også likevel tro mye av «bunningen» var gjort med alminnelige rette jern, «Njål fra Motved AS pekte ut én bunn som dette på høyre portalplanke for meg.»11 Men så er det også interessant å nevne at det er noen diskré spor på både Borgunds og Urnes’ portaler som kan se ut som de er fra et bunnjern som dette. 

Urnes’ nordportal har også noen utydelige spor som kaaaanskje kan være spor etter et bunnjern som dette.

Til sist må jeg også advare om at begge de to andre12 som er gitt samme betegnelse (og nummer) fra dette funnet nok hverken er bunnjern eller engang treskjærerjern. Så «huljern» er heller ikke en nøkkel til å finne fine bunnjern i katalogen. Kan vel heller ikke utelukke at dette jeg nå flørter med å kalle bunnjern egentlig er et laggejern13 eller noe anna liknende. Men det får bli en diskusjon for en anna gang.

T5617:001 hos NTNU Vitenskapsmuseet. Takk igjen for nok en gang fortreffelig hjelp og at jeg fikk komme igjen!

Postscriptum 5.oktober 2025

Til Ola Fjeldheim14 og den det måtte angå: Det ikke nødvendigvis iøyenfallende, men påfallende etter å ha lagt merke til det, hvordan dette vesle jernet neppe er et omsmidd rett jern. Formen er så uanstrengt elegant, med akkurat nok ekstra gods i den første bøyen nærmest tangen, at det framstår som resultatet av en planlagt prosess fra starten og ikke en enkel justering av et eksisterende jern for et behov som plutselig oppsto. Hva dette egentlig betyr er jeg foreløpig usikker på, men det minner meg på at jeg gjerne vil diskutere smedens rolle og herdingens mystikk i tidlig middelalder med noen som har peiling på dette. Jeg lurer på om «det å bare smi om» et verktøy var mindre innlysende enn vi ser for oss det i dag, med all den mystikken smedarbeid og herding fra gammalt av sies å ha vært omgitt av?

Støvete arkivnoter

  1. «En kort note om bunnjernproblemet»(9.9.2024) og «Ytterligere en note om bunnjernproblemet» (19.9.2024), begge på bloggen for Urnesprosjektet «Treets mester» på urnesstavkirke.no ↩︎
  2. Wiik, Boni (1. mars 2021) «Å kopiere Urnesportalen». Blogg Treets mester, Fortidsminneforeningen. <https://urnesstavkirke.no/blogg-treets-mester/litt-om-verktoy/> [lest 1.10.2025] ↩︎
  3. Burde vel egentlig ha en slags referanse på dette. Men hvordan dokumenterer en egentlig fravær av noe?
    Kunne forsåvidt sagt Rygh (1999:22) og sitert: «De under No. 414—416 afbildede forskjellige Former af Meisler ere alle sjeldne». Men det faller litt på sin egen urimelighet å bruke en 140 år gammal tekst til å mene noe om hvor mye som er funnet i dag. Kanskje det ikke er så få funn av treskjærerjern likevel om noen bare finner dem igjen? ↩︎
  4. Noen ganger lurer jeg etterhvert på om idéen om at treskjærerjern har vært feilaktig beskrevet som for eksempel dreiejern har blitt så sterk at faktiske dreiejern feilaktig blir regna som treskjærerjern, bare fordi de er beskrevet som dreiejern. Men det får også bli en diskusjon for en anna gang. ↩︎
  5. Øystein Sunde, fra sporet «Lagt det på et lurt sted» på albumet «Nå er begeret nådd» (1999) (med en ørliten dose déjà vu på kjøpet) ↩︎
  6. Oluf Ryghs verk fra 1885 og Jan Petersens fra 1951 brukes fortsatt flittig som utgangspunkt for å klassifisere og beskrive jernredskap fra jern- og middelalder. De er fine som en slags felles referanse, men det er merkbart at ingen av dem var trehåndverkere – «praktiker var han ikke» er en bemerkning jeg har hørt gjentatt om Petersen. Spesielt tydelig blir avvikene på nisjeredskap som treskjærerjern, og merkbart mer når andre arkeologer igjen tolker Petersen og Rygh for å beskrive andre funn. ↩︎
  7. (oppdatering 2.10.25) Det er interessant å lese (i den opprinnelige?) beskrivelsen «Den er noget forskjellig fra n.o. R.412- R.413, saaledes noget smalere i eggen, men maa dog vistnok have samme bestemmelse»7, opp mot Ryghs (1999, s.22) beskrivelse av det som har blitt «type» R.412 «saadanne Knive kunne ligesom No. 412 have været brugte til Udhuling i Træ». «Uthuling» har tilsynelatende blitt til «huljern». Illustrasjonen av R.412 viser også at dette er hva jeg ville kalle en skjekniv, som typisk har eggen på en side av buen på bladet, og ikke i enden som her. Petersen (1951, s. 214) identifiserer også gruppen R.412 hører til i som en type kniv, og trekker inn betegnelsen skjekniv. Men dette er uansett en helt anna kategori enn T5617:001. Petersen er forøvrig også enig i dette, og skriver «som meisel må den vel også betraktes», og «den har sikkert også vært brukt til uthulingsarbeide» (1951, s.238). ↩︎
  8. «Huljern», NTNU Vitenskapsmuseet : samlinger på nett. <https://collections.vm.ntnu.no/artefacts/189269-T5617-001> [lest 1.10.2025] ↩︎
  9. Horn, August (22. desember 2023) «Verktøy-erfaringer så langt». Blogg Treets mester, Fortidsminneforeningen. <https://urnesstavkirke.no/blogg-treets-mester/verktoy-erfaringer-sa-langt/> [lest 1.10.2025] ↩︎
  10. Sitat fra «En kort note om bunnjernproblemet»(9.9.2024) <https://urnesstavkirke.no/blogg-treets-mester/en-kort-note-om-bunnjernproblemet/> ↩︎
  11. Fra «Ytterligere en note om bunnjernproblemet» (19.9.2024) <https://urnesstavkirke.no/blogg-treets-mester/ytterligere-en-note-om-bunnjernproblemet/> ↩︎
  12. T5617:002 og T5617:003. Heller ikke T27742:47, hvor beskrivelsen viser til T5616, tror jeg er bunnjern. Usikker på om noen av disse tre nevnte i det heletatt er redskap for trebearbeidning, men heller «fragment» av tre. Sistnevnte T27742:47 er dog så nedbrutt at den er vanskelig å bestemme. ↩︎
  13. Diskuterte den potensielle tolkninga som «laggejern» med Jarle Hugstmyr på toget heim fra Trondheim (1.10.25) og vi var vel igrunnen begge skjønt enige om at laggejern neppe er veldig sannsynlig — det løser en jobb som gjøres så greit med et vanlig stemjern e.l. at et spesialjern bare til å forme sporet til bunnen i lagga kar («laggejern») neppe har vært spesielt vanlig. Men utelukkes kan det heller aldri helt. ↩︎
  14. Vi hadde en veldig spennende diskusjon om bunnjern og hvorvidt de simpelthen kan ha vært vanlige rette treskjærerjern bøyd for anledningen, i bakkene nedenfor Urnes stavkirke mot slutten av uke 38 (monteringa av portalen) i 2024. Takk for den! ↩︎

Litteratur:

Rygh, Oluf (1999) Norske oldsager. Trondheim:Tapir. (Første gang utgitt Christiania:Cammermeyer, 1885)

Petersen, Jan (1951) Vikingetidens redskaper. Oslo:Dybwad.