En praktisk applikasjon av funderinger om antatt felles forbilde
Utskjæringene til takrytteren byr på en rekke tolknings-utfordringer, til tross for at jeg har et utvalg gode kilder tilgjengelig. Noe av løsningen ligger kanskje i å finne eksempler på felles forbilde, inspirasjon eller forelegg. Et helt konkret, og ganske artig, eksempel jeg fant på dette tenkte jeg fortjener drøfting i et eget innlegg her.
De øverste utskårne feltene på Borgunds takrytter framstår på avstand relativt enkle, med svært lite modellering. Mesteparten av arbeidet gjøres i det ornamentet gjennombrytes – åpningene i emnet skjæres så kun rankene står igjen – resten er bare noen linjer i overflaten og svært grunn forming av fletting. Men nærmere studie avslører et intrikat, men også ganske atypisk, spill av linjer og detaljer. Dessverre gjør også den svært grunne modelleringen at mange av disse detaljene er fullstendig skjult under tjærelaget som er bygget opp gjennom århundrers vedlikehold.
Noe kan fortsatt leses gjennom tjæra, og en del mer ekstrapoleres fra det lille som vises. Men særlig i overganger som der blader springer ut fra hovedranken har det vist seg vrient å komme fram til hva som egentlig foregår. Et trekk ved rankene som jeg har klart å avdekke, ut fra de bildene og 3D-scannet jeg har tilgang på, er at rankene markeres av tre jevnt fordelte, parallelt langsgående linjer. Dette er i kontrast til de vanligere ornamentformene i middelaldersk tredkurd, hvor langsgående linjer enten ter seg som én midtlinje, eller som to konturlinjer som føler kanten heller enn flaten.
Varianten med de tre linjene (i takrytteren ornamentikk) virker for meg så aparte at jeg kun nølende stolte på min egen tolkning. Jeg turde ikke helt å tro på den før jeg fant en beslekta ornamental løsning på et litt overraskende sted. Lewis-sjakkbrikkene er en stor samling på 78 brikker som ble funnet i Uig, på øya Lewis i de ytre Hebridene i 1831.1 De er skåret i hvalrosstann, svært drevent skåret og sikre i utførelsen, og regnes for å være fra siste halvdel av 1100-tallet. Det er ikke fullstendig konsensus om hvor de er laget, men stort sett regnes de for å være skåret i Trondheim. Som så mye anna pent, så har majoriteten av disse brikkene endt opp i samlinga til British Museum, og det var via Instagramsiden til en ansatt der jeg fant et besnærende bilde av en av dem. Brikkene er oftest avbildet frontalt, men ryggen på mange av dem er dekorert med en stram og pen rankeornamentikk. To av disse viser seg å ha et liknende, pussig trekk som det jeg beskrev fra de øvre feltene på takrytteren. På disse Lewis-brikkene er det to og ikke tre linjer, men effekten er ganske tilsvarende, egentlig påfallende lik når en tar høyde for at de er helt forskjellige i materiale og format.
(Høyreklikk på bildene for å åpne større. Lisensen fra British Museum krever dessverre hele bildeteksten gjengitt verbatum, og det over var den beste formateringen av det jeg fikk til)
Brikken til venstre (nr. 1831,1101.81 hos British Museum) har to «midtlinjer» som beskrevet over, men forgreiningene i rankene stemmer ikke med hva jeg har sett på takrytteren (så langt). Brikken til høyre (nr. 17.190.229 hos The Met) har liknende ornamentikk, men med enkel midtlinje øverst, og klassiske konturfølgende linjer under – og viser dermed pent de to vanligere formene til sammenlikning2. Brikken i midten (nr. 1831,1101.80 hos British Museum) har som den venstre samme bruk av linjer som takrytteren, men også takrytterens bruk av overganger i forgreiningene. Dermed har den blitt en veldig nyttig hjelp i å tolke forløpet av ornamentene som utspiller seg under 850 år med tjære.
En del av bladflikene på takrytteren viser seg å være påfallende beslektede – heldigvis for meg. Bilde fra forsøk på opprissing.
Jeg vil ikke påstå den som skar disse brikkene og dem som skar feltene i takrytteren hadde samme tegning. Men de er heller uttrykk fra, og for, nogenlunde samme visuelle kultur. De springer nok ikke direkte ut av det samme materielle forbildet, men finner forbilde i samme tidsånd. Og kanskje har de, flere «generasjoner» av repetisjon bakover, et felles forbilde i en ranke et sted.
En viktig presisering mot slutten3, i drøftinga av forelegg, er at bruk av forelegg ikke betyr at en «ferdig, altomfattende tegning» har styrt oppmerkinga. Et forelegg kan gi den overordnede komposisjonen uten å diktere presise proporsjoner, ranker eller detaljer; det kan diktere utførelsen av bladverk i detaljene uten å påvirke forløpet av rankene; eller det kan gi formen på kroppsdeler, uten å påvirke hvordan de brukes i helheten. Mye taler for at komposisjonen i stor grad har skjedd direkte på emnet – noe arbeidstegning i moderne forstand har neppe vært benyttet.
Utsnitt av side fra Codex Gigas, Sveriges Nasjonalbibliotek, digital utgave fra World Digital Library/ Library of Congress: https://www.loc.gov/item/2021667604 (Public Domain)
En iboende fare i å ekstrapolere som dette er «forflatning» og homogenisering i tolkninga. Det alltid lettere å se hva som foregår noen steder i ornamentene enn andre, typisk er for eksempel slitasjen større nede enn oppe (hvor takutstikk beskytter mer mot vær og vind). Dette gjør det lett å ta én detalj fra ett sted, og anvende den likt over det hele. Men det vil dekke over den rikdommen i former og detaljer middelalderens ornamentikk uttrykker. Men så lenge parallelle motiv brukes som hjelp til å lese det som er spor av på originalen, og styrke mangfoldet i detaljene, så er det et svært nyttig hjelpemiddel.
Et forunderlig (nær) fravær av fotnoter?
- Zarnecki et al (1984) English Romanesque Art 1066-1200; cat. no. 212. Arts Council of Great Britain, London/London, Hayward Gallery.
via kuratorens kommentar på: https://www.britishmuseum.org/collection/object/H_1831-1101-80 [besøkt 23.1.2025] ↩︎ - Sjakkbrikken fra The Met er dog ikke regna som en av Lewis-brikkene, men var en nyttig sammenlikning. Den er også regna for å være fra samme tid (1150–1200), «made in probably Trondheim, Norway, Culture: Scandinavian» (The Met (udatert) Bishop Chess Piece [web] tilgjengelig fra: https://www.metmuseum.org/art/collection/search/464231 [besøkt 24.1.2025]) ↩︎
- Takk til min læremester Boni Wiik for denne påminnelsen i en telefonsamtale 24.1.25 ↩︎
Alle bilder der ikke anna er nevnt av forfatteren.
