Forrige innlegg var basert på en presentasjon jeg holdt på Maihaugen sist uke, denne låner tittelen fra en presentasjon jeg ikke holdt. Men tittelen viste seg treffende, og et interessant tema for ukas innlegg. 

Montering og sammenskjæring midt i verdensarvstedet Rjukan

Uka som har vært var jeg sammen med Hans og Åsmund i Rjukan for å montere de to utskårne panelene til Takrytterens andrehøgde, og plukke ut materialer til førstehøgda. Helt i starten av denne uka, på toget, lurer på om det kan ha vært i nærheten av Vestfossen stasjon, kom et spørsmål til meg på mail som tidligere har kretset om underbevisstheten min. 

Leste akkurat bloggen din […] og kom til å tenke på hva ornamentet evt forestiller

Spørsmålsstilleren lurte videre på om jeg hadde vært innom dette tidligere. Sant å si er jeg usikker, og jeg tror det ærligste svaret er at jeg nok ubevisst (halvbevisst?) har unngått å ta det opp, av en årsak jeg vil komme tilbake til. Spørsmålet fortsetter:

[…] når jeg ser din rekonstruksjon så slår det meg at ornamentet ligner på et livstre/ Livets tre?

Det enkleste svaret her er vel «ja». Eller kansje «tja?» er mer presist? Erla Hohler beskriver:

Openwork panel in upper tier, south. Construction as 24.1 but with only two boards. The decoration consists of one openwork circle, framed by a fillet. The motif here is a tree, with three spiralling side branches each side, the spirals interlaced. No details visible.1

Jeg er usikker på hvor mye jeg skal lese inn i at Hohler ikke går noe mer inn på hvordan dette treet skal forstås. Antakelig er det mest fordi hun ikke hadde sett på dem selv, og at det var lite å se på bildene. Men trær er også vriene, men spennende motiv fordi de er så utbredte og universelle. Én interessant diskusjon jeg var involvert i under Løfte Håndverket på Maihaugen dreide seg (blant anna) rundt hvorvidt tremotivet kan være en refleksjon av førkristen dyrkelse av (store) trær som hellige steder. Et anna, relatert, og gjentagende spørsmål i ulike sammenhenger er hvorvidt dette treet i toppen av takrytteren har noe med Ygdrasil å gjøre. Store Norske Leksikon refererer at Jesus selv kan framstilles som Livstreet, og kanskje nettopp denne tolkningen passer godt med plasseringen øverst oppe i den høyeste delen av stavkirka. 

Bredden av mulige tolkninger gjør det fristende å ty til Bo Granbo som i masteroppgaven Urnesstilens håndverk: Nettverk av billedskjærere fra 1025 til 1150 drøfter overbevisende hvordan Urnesportalen kanskje aldri var ment å ha én betydning, men var tilsikta tvetydig2. På samme vis kunne det kanskje være tilsiktet at treet i toppen av takrytteren kan ‘leses’ på ulike vis. Men samtidig er det enkelte ting som trekker tydelig i én bestemt retning. Det ene er hvor sterkt knytta til hverandre Korset, Jesus og Livets tre er. Et prektig eksempel er ‘Borrekorset’, hvor en ranke følger korsets midtakser og hvert eneste blad såvidt bryter ut av konturene til selve korset, men hvor korset og treet er sterke nok symbol til at Jesus selv er fraværende. Symbolikken reflekterer Johannes 15:1 «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden»3 Men selv om Borrekorset er unikt, så er samme type ‘rankedekket kors’, som gjerne leses som livets tre, utbredt. 

Borrekorset. Foto: Eek, Ann Christine, KHM. Gjengitt under CC BY-SA 4.0-lisens

Det andre som kan indikere at det er Bibelens ‘livets tre’ som er skåret ut øverst i Takrytteren kan finnes i Johannes’ åpenbaring:

Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone, midt i byens gate. På begge sider av elven sto livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene.4

To trær, ett til hver side av Takrytterens ‘andrehøgde’.

Det er fristende å legge vekt på nettopp «på begge sider», siden det også på Borgund ikke er snakk om ett livets tre, men to. Nord- og sydsiden av Takrytteren har begge framstillinger av trær, mens feltene nedenfor bare er like i overordnede trekk. På nordsiden viser det nedre feltet fire løver som biter hverandre over nakken, mens på sydsiden vises fire drager. Men trærne er trær på begge sider. Betyr dette at det er Livets tre fra Johannes’ åpenbaring som er framstilt øverst på takrytteren?

Sammenskjæring. Knotete greier når det er ferdig montert..

Samtidig, det er som når en driver med sammenskjæring, det er lett å ville se sammenhenger og trekke opp klare linjer. For anledningen passer det igrunnen godt at også denne uka ble tid for noe sammenskjæring – når felt som disse er skåret løst, og så i etterkant skal monteres i notspor og ramme, er det lett at det blir noen forskyvninger. Hvordan dette har vært håndtert er jeg nysgjerrig på, det er ikke helt rett fram uansett hvordan det gjøres. Panelene kunne vært montert i ramma si før noe av ornament-forminga tok sted, men da gjør ramma det tungt å flytte på og vrient å komme til. Jeg lurer på om panelene kan ha vært tilpassa til ramma og så etterpå skåret ferdig, og da kanskje med noen tynnere lister for å holde dem midlertidig sammen under sammenskjæringa. Dette blir noe å tygge på mens jeg forbereder skjæring av neste seksjon, de to større feltene i ‘førstehøgda’.


Fotnoter, eller for anledninga rotnoter?

  1. Hohler, E., 1999 I, s. 121, cat.nr. 24.3 og 24.4 ↩︎
  2. Granbo, 2024, s. 74 ↩︎
  3. Johannes 15:1 fra Bibelselskapets 2011-oversettelse. (https://bibel.no/) ↩︎
  4. Johannes åpenbaring, kapittel 22:1-2 fra https://les.norsk-bibel.no/#. Den vanligste norske oversettelsen, fra https://bibel.no/, har en noe anna ordlyd, og her framstår det kun som ett tre. Jeg velger likevel å lene meg på den første oversettelsen, siden den er konkordant oversettelse, en oversettelse som i større grad forsøker å være konsekvent tro mot de gamle utgavene ord for ord, mens bibelselskapets utgave forsøker å bevare meningen men med et mer moderne, tilgjengelig språk. I denne sammenhengen virker den opprinnelige meningen mindre relevant enn den bokstavelige teksten slik den framsto for middelalderens nordmenn, for den må jeg nok dykke dypere ned i latinske Vulgata-utgaver. Det har jeg ikke enda hatt tid til, men første raske overblikk ser ut til å resonere med «begge sider»-varianten. Bibelselskapets oversettelse for sammenlikning: «Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.» ↩︎

Litteratur:

Bibelen (ymse oversettelser, bl.a. https://bibel.no/ og https://les.norsk-bibel.no/)

Granbo, Bo: Urnesstilens håndverk: Nettverk av billedskjærere fra 1025 til 1150 (mastergradsoppgave). Universitetet i Oslo, 2024

Hohler, Erla Bergendahl: Norwegian Stave Church Sculpture: Volume I. Oslo: Scandinavian University Press, 1999

Winje, Geir og Groth, Bente: livets tre. Store norske leksikon [online] https://snl.no/livets_tre, 2024