En artikkel jeg skrev i sommer for «Vårt Land» i serien: «Fra Kirkeloftet»
Knerten fra Ålvundseid
Boni Wiik
På toppen av spiret på Ålvundseid kirke, satt en liten fyr, som hadde sittet der så lenge noen kunne huske, men ingen visste hvorfor han satt der, eller hvem han var. Gamle folk i bygda kunne fortelle, at før hadde han vinger, og blåste på en trompet, -en liten engel altså, men alt dette hadde forsvunnet, og armene hans med. På hodet hadde han en pussig hatt, som lignet mest en uniformslue, slik de så ut på 1800-tallet. Da taket skulle skiftes, noen år tilbake, fant man ut at stakkaren skulle pensjoneres, og en ny skulle ta hans plass. Det viste seg at denne «Knerten», var hogd ut av et rotkne, av den beste sort furu. Dette er nok årsaken til at han fortsatt satt der, forholdsvis hel og fin. De krokete fibrene i fururota, fulgte formen i den sittende figuren, fra isse til tåspisser, og tyrived forgår ikke så lett. Armer og vinger hadde vært tappet inn i figuren, og de måtte etter hvert gi tapt for nord-vestlandets vær og vind. Ingen vet hvor han kom fra. Kirka er en tømmerkirke fra 1848. Kan Knerten ha sittet der siden den gang? Nå er Knerten såpass forvitret i overflaten at det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvordan han har sett ut, men man kan ane nokså fin forming av anatomi, dog i en litt naivistisk stil. Han ligner arbeider gjort av en kar som het Håkon Moseng fra Os i Østerdalen. (f.1846) Om ham står det i Os bygdebok: «Håkon var den kjente treskjæreren. Han kom sammen med dårlige kamerater og kom på straff. Men der lærte han treskjæring ordentlig. Flyttet til Orkdalen, hvor han døde ugift.» Fire år satt han visst på Botsen, og skar mye flott. På stabbursveggen på Lensmannsgården i Tolga, finnes mange av hans figurer ennå, og de har mye til felles med Knerten fra Ålvundseid. Om Håkon Moseng skar Knerten, eller om det kanskje var en av hans dårlige kamerater på Botsen, vet ingen, men kanskje vi finner det ut en dag.
