“Å smi navar er enkelt, men ikke lett” – jeg skjønner mer og mer hva Johannes mener med det, for jeg får absolutt til å smi en navar som ser ut som en navar. Men, blir det dermed automatisk en god Navar?
Jeg har smidd en god del rivebor navarer i egen smie nå i starten av stipendperioden min, og jeg synes selv jeg begynner å få det til. Men, det er alltid noen av navarene som ikke blir gode, og da kjenner jeg at jeg foreløpig ikke har god nok kompetanse til å finne hva som gjør at navaren ikke fungerer som den skal. Derfor er jeg så utrolig glad for at jeg får besøke Johannes i Fossesjøsmia i Meldal, sånn at han kan vise meg hvordan jeg kan lage en god Navar. Vi har allerede hatt to gode uker sammen i løpet av stipendperioden, og jeg kjenner allerede at jeg gleder meg til vi neste gang skal møtes i desember.
I november fikk vi produsert en god del store Navarer, og jeg fikk svar på en problemstilling jeg ikke helt har fått til å løse på egen hånd: Jeg har hatt problemer med at jeg har fått seil ned i ryggen på Navaren, ved å slå den frem med pennen på hammeren. Men Johannes viste meg at det er mye lettere å slå frem ryggen på doren som står i ambolten. Og når jeg bruker doren i stedet for pennen på hammeren, så forandrer jeg ikke så mye fasong på Navaren etter vridning. Jeg bruker mye mindre tid og får et finere resultat ved å bruke doren.
Vi fikk også produsert en god del små Navarer, og det som er mest utfordrende med dette er tid og varme. Det tynne stålet (3-4 mm) mister varmen bare etter noen sekunder ute av essa, så du må være rask når du smir små Navarer. Og siden jeg ennå ikke er så erfaren, er det ganske vanskelig. Heldigvis får jeg positive tilbakemeldinger fra Johannes, som sier at jeg blir bedre og bedre for hver gang, noe som motiverer meg til å fortsette å øve.
