I høst har jeg brukt litt tid på å dokumentere de største geitbåtene som fortsatt fins. Jeg må sikkert tilbake flere ganger underveis i prosjektet i takt med at flere spørsmål dukker opp. I denne omgangen dreier det seg mest om å få oversikt over materialbehovet til en torskegarnsbåt før hogsten kan begynne.

Jeg har laget en oversikt over 10-14 av de største geitbåtene, herav to torskegarnsbåter, som på en eller annen måte er interessante kilder for torskegarnsbåten jeg skal bygge. Blant disse er det naturligvis torskegarnsbåtene som har mest og si, og derfor er det dem jeg har valgt å måle opp grundig i denne omgang. I dette inlegget vil jeg presentere noen av tankene jeg gjorde meg da jeg besøkte torskegarnsbåten på Skardsøya i Aure.
Nederst på siden ligger en ordliste for denne teksten.

Dette er ikke første gang jeg ser denne båten. Jeg titta innom for noen år siden da jeg kjørte forbi, men jeg ble overrasket over hvor spennende det var å se den på nytt med noen flere års erfaring og nye øyne.
Tidligere når vi har vært ute å målt opp båter er det ikke alltid vi fyller ut hele skjemaet. Der og da er det ikke alt som føles relevant, og mange ting synes å si seg litt selv. Men når man senere står i verkstedet og skal bygge en kopi så kan tvilen komme krypende. Det er aldri for sent å angre.
I forkant av dokumentasjonsarbeidet utarbeidet jeg to måleskjema skreddersydd for dekoding av de større geitbåtene: ett word-dokument som er praktisk å skrive ut for å notere mål for hånd, og et excel-ark for lettere å kunne sammenlikne båtene i etterkant. Vel vitende om at måleskjemaet muligens må suppleres senere, har målet vært å kunne måle opp båter «en gang for alle».

Besøket på Skardsøya

Jeg får hjelp av en av næmingen ved Geitbåtmuseet – Husasnotra, Tobias Prytz. Vi rigger oss til med arbedslampe og hodelykt og går i gang med å måle. Jeg måler og Tobias noterer. Båten er delvis i dårlig forfatning. bakre del av kjølen har vridd seg og står i en 60 graders helning i stedet for i lodd. Kverken bak, som kanskje er båtens viktigste målepunkt har råtnet bort, så vi bestemmer en fiktiv kverk og måler derfra.

Det at kjølen står på skrå har fått bakhalsene til å endre fasong betraktelig. Øverst ligger en hulmal som representerer et tverrsnitt av babord bakhals, og nederst av styrbord bakhals. Hvem av dem er mest riktig mon tro? Hulmalen i midten er fra en av framhalsene og ligger et sted midt i mellom. Sannsynligvis har de brukt samme grad av hulning framme som bak i første omfar.

En båt skal helst være passelig mjuk og fjøral. Tre er både et elastisk og plastisk materiale, og etter som at vi har tyngdekraft her på jorda vil det si at ingen av båtene jeg måler opp ser ut slik de gjorde da de ble bygd. så da blir det spørsmål: Hvor mye har båten forandret seg? kan det rettes opp?
I mange tilfeller kan jeg driste meg til å mene noe om retningen noe har forandret seg i. Hvor mye derimot, blir ren spekulasjon. Her er det få eller ingen fasitsvar, men det er likevel ting som er greie å ha i bakhodet ettersom oppmålinga skrider frem. Eksempelvis er denne båten litt breiere enn den en gang har vært. Det ene langbandet har løsna slik at sida har lagt seg litt ut. Jeg velger derfor å måle totallengda på det aktuelle langbandet i stedet for bredda på båten, og noterer at ripa kan ha kommet litt inn lenger fram som konsekvens av dette.

Et langband som har løsna fra båten
Det er begrensa hvor mye en hel og fin båt kan deformeres, men når banda løsner kan det virkelig begynne å skje ting.

Vi fortsetter oppmålinga og jeg har hele tiden forholdstalla til en færing i bakhodet som sammenliknes underveis. Det gjøres først og fremst av ren nyskjerrighet, men jeg tror også det kan bidra til å bli klokere på hvor og hvordan det er fornuftig å måle. Hvis man skal forsøke å dekode et målesystem er det litt essensielt at en måler på de riktige stedene.

Vi blir omsider ferdige med oppmålinga, og jeg begynner å se etter spor fra rigg og seil, eller andre interessante detaljer. Denne båten er ombygd til notbåt, og det er få betydelige riggdetaljer å se, men vi finner to master på naustloftet som kanskje hører båten til. Den ene av dem stemmer i hvertfall svært bra med formelen jeg bruker på ei færingmast.

to master som ligger på et naustloft
skjulte skatter i mørket

Vi suler opp, og jeg tar alt for få bilder av båten før vi reiser hjem. Endelig kan jeg prøvekjøre regnearket mitt!

Dagen etter blir en strabasiøs ferd gjennom exceluniverset. Det går opp for meg at jeg har tatt 427 mål av én båt. Det er litt for mye. Stipendiatprosjektet mitt består stort sett av ting jeg gleder meg til, men å pløye meg gjennom 5978 mål fra fjorten forskjellige båter er ikke en av dem. Jeg er i alle fall glad for å ha startet dokumentasjonsarbeidet i god tid. Sannsynligvis kommer jeg til å forenkle måleskjemaet i excel litt.

Båten forteller

Det som har gjort størst intrykk og som overrasket meg mest med denne båten er at i hvert eneste aspekt så er kravet til dimensjon på tømmer og emner generelt vesentlig mindre enn jeg hadde fryktet.

Kjølgattet er lengre enn vanlig. Dermed kommer breipunktet på framhalsen lenger frem, og der trenger det uansett ikke være like breitt. I tillegg er overhalsodden trekt lenger framom kverken en forventet, slik at krav til bordbredde minskes også for overhalsen. Attpåtil er samla bredde på første og andre omfar mindre enn 1/10 l som på en færing.

Summen av dette får meg til å tenke at Normørsbåter skal bygges av hogstmoden nordmørsfuru. Selvsagt trengs det større tømmer til større båt, men jeg slipper å oppdrive 63 cm breie halsemner slik jeg ville trengt på en oppskalert færing. Til båten jeg skal bygge greier det seg med 50 cm breie emner.

Men sett at jeg skulle få kloa i noen stokker på 63 cm: hvordan ville de gamle båtbyggerne forholdt seg til det? kanskje de rett og slett gjorde halsene så breie de greide med det tømmeret de hadde?
Noen båter har tre sett med halser fremme i stedet for to. Ingen av de tre største besynderlig nok, men kanskje det ligger svar i dem? Med tre sett med halser skulle i alle fall ikke dimensjon være noe problem.

I en oppskalert færing ville jeg også trengt en krumvokst bjørkestamme som i tillegg til å ha rett fasong måtte holde 16» 2,5 meter over bakken, og helst ha tørka i tre år. Det har jeg ikke. Heldigvis duger det med knapt to meter og 11″ i toppen. Det har jeg på lager!

Sammenlikning av to fururøtter i ulik størrelse
sammenlikning av to fururøtter i ulik størrelse
Under forrige runde med rothogst fant jeg et stort og fint rotkne (th) jeg trodde ville passe til Torskegarnsbåten. Nå viser det seg at flere av emnene jeg tok til til færinger (tv) også kan brukes.

I en åfjordsfembøring Holder betene (langbanda) 5″ dimensjon ved rota. I mitt stille sinn var det noe slikt jeg forventa måtte til også i en geitbåt, men i begge torskegarnsbåtene viser banda seg å være nermere 3″! attpåtil er samtlige langband skjøtt i begge ender, noe som vil lette arbeidet radikalt. hurra!

bildet viser at langbanda i båten er skjøtt i begge ender
De som byge denne båten var virkelig ikke redde for å skjøte banda. samtlige langband, fotstøer og rong er skjøtt i begge ender. Dermed blir arbeidet med å leite og bearbeide emner betraktelig lettere.

Båter på størrelse med denne trenger en ekstra forsterkning ved framstamn, bl.a. for å kunne fortøye lettere. Jeg har sett mange varianter av dette tidligere, men her er altså en av dem: festbete tungt inspirert av åfjordsbåten.
Ordliste

Kverken: Punktet der kjølens tverrsnitt går over fra Y til I både framme og bak.

Framhalsodden: Fremste punkt på framhalsene.

Langband: Synonymt med «bete», band som går tvers over båten og binder sidene i båten sammen. Toftene blir liggende oppå langbanda.

l: Ofte kalt «liten l» på folkemunne, er grunnmålet i en geitbåt. Målet går fra ytterste spiss på bakloddet til ytterste spiss på framloddet. Alle andre forholdstall i båten springer ut fra dette grunnmålet.

Hals: Bord som utgjør første og til dels andre bordgang i båten. Disse hugges i fasong, og blir ikke bøyd eller vridd i det hele tatt.

Overhals: Andre omfar fremst i båten.