Jeg har lenge hatt et behov for å se N30000, en svært spennende plankebit med Urnesstildekor, på nært hold. Den er i samlinga til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, hvor det også er alt for lenge siden jeg har vært innom. Nå på nyåret har min gode kollega Øystein Lønvik også en spennende separatutstilling i Trondheim, «Gull og tause skoger», på Trøndelag senter for samtidskunst. På toppen av dette er det to medelever av meg fra Dovretiden som for tiden jobber på Norges kanskje fremste verksted for middelalderhådverk – Magnus Vartdal og Jens Strassegger – en Trondheimstur var med andre ord helt på sin plass nå.
Jeg kan åpenbart ikke gå gjennom alt fra turen i ett innlegg, og jeg vil forsøke å gjøre oppsummeringen langt lettere til beins enn den etter turen jeg hadde til Kulturhistorisk museum i høst. Men noen høydepunkt er på sin plass.
Håkon, min gode kompis og husvert i byen, gav meg først en veldig spennende omvisning på innsiden av Kunstindustrimuseet. Bare å glede seg til de åpner for allmenheten utpå vårparten!
En tur innom Domen var ikke til komme utenom. Analysen av det jeg fant der tar tid, så den får komme en annen gang, men la meg bare slå fast at det ble enda mer interessant enn jeg turde håpe på. Kanskje er veien fra Nidaros til Borgund kortere enn en skulle tro?
Magnus og Jens på Bygghytta har jobba med de pussige parallellene som dukker opp mellom smijernsbeslag og treverk. De ‘drodler’ i jern omkring hvordan det ville se ut om en tolker bladformer fra treornamentikk i smijern. Jeg tror ikke jeg er smed nok til å fullt ut sette pris på kompleksiteten i det de holder på med, men ble likevel nær målbundet av det jeg så. (For dem som kjenner meg sier det mye – jeg er ikke lett å stoppe praten på). De hadde også mange spennende tanker om stikkpasser, og delte spennende innsikter om hvordan de bruker geometri i arbeid med både jern og stein. Spennende å prate med folk som kan vel så mye som en selv – må hele tiden være på tå hev, og ikke nøye seg med ‘selvsagtheter’ og generelle fraser – tusen takk for omvisning og svært inspirerende og lærerike diskusjoner!
Vitenskapsmuseet har mye spennende i sine samlinger, blant anna fant jeg denne håndkverna og disse borene ganske spennende. De har også noen interessante skisser og prøvestykker, og spennende skjeer med rissa Urnes-dekor som Bo Granbo har drøfta inngående i sin masteroppgave (link)
Øystein Lønvik, tidligere kollega på Fornebu, har for tiden separatutstilling på TSSK. For meg har det han stiller ut kvaliteter som en ikke ser i «konvensjonell» treskjæring i dag. Han river treverket ut av sin stive form, og tilfører treskjærerfaget noe nytt – ikke lenger bundet av konvensjonene for hva ‘treskjæring’ skal være, eller hemmet av yrkestittelen ‘treskjærer’ – så blåser han liv i døde trær. Selv om det eldste verket han har stilt ut bare er tre år gammalt inviterer utstillinga hans til å reflektere over arv og omsorg for historien. Kanskje er det gamle som er ivaretatt viser omsorg gjennom generasjoner, det er noe å finne trøst, ro og kontinuitet i
Dag to brukte jeg på Sverresborg, og som de fleste andre stedene jeg var innom må jeg tilbake også hit. Haltdalen stavkirke gav noen nye perspektiv, og museumsbesøket var vel verdt dagen.
Det var også spennende å få se noen eksempler på det som må være en ganske trua gjenstands-kategori i norsk treskjærer-historie. Før midten av 1800-tallet var treunderstell det vanligste på jernovner.1 Disse trekrakkene har fått et frynsete rykte, og mange er brent opp – noen fordi de har tatt fyr i bruk, mange andre brent i frykt for at de ikke er brannsikre nok2. Flertallet av disse ovnskrakkene har vært ganske enkle saker, men veldig artig å se flere svært forseggjorte eksemplarer i utstillingen!
Tredje dag i Trondheim hadde jeg satt av til studier av gjenstander fra magasinene hos NTNU Vitenskapsmuseet. Jeg var så heldig at den utrolig spennende planken N30000, som jeg har drøfta her i bloggen tidligere, var tatt (midlertidig) ut av utstillingen, og dermed var tilgjengelig for studier på nært hold. Endelig kunne jeg komme tett på (de potensielle) passersporene og studere dem med egne øyne.
Siden jeg først var innom fikk jeg også studert en håndfull andre gjenstander som jeg har vært nysgjerrig på. Mest kjent av disse er kanskje høvelen N39374, jeg fikk også sett nærmere på noen interessante bor, et lite ornament-fragment, og noen andre redskap. Særlig N5386 gjorde meg ganske nysgjerrig, den er beskrevet som et bor, men framstår for meg mer som et tveegget skraperedskap. Det utelukker selvsagt ikke at den er brukt til boring, men det forseggjorte og ganske tjukke skaftet, med egg-formet tverrsnitt, passer for meg ikke spesielt godt med boring. For meg minner redskapen mest om en moderne avgrader for metallarbeid, men kanskje det også kan være et skraperedskap for bein-bearbeiding? I så fall løper assosiasjonene fort til Lewis-brikkene – en retning jeg er nysgjerrig på å grave mer, særlig i lys av hvor stort slektskapet til Takrytteren ser ut til å være.
Ellers var også skjeboret T11929:s.026 svært interessant – det har forbausende tydelige spor av hvordan det var slipt. Lurer på om det kan være en nyttig referanse for hvordan en kan slipe små skjebor? Små verktøy som dette er vrient å ta gode bilder av, det viktigste for funksjonen er gjerne ørsmå tredimensjonale detaljer som vanskelig lar seg feste i et todimensjonalt format. Men den så ut som den var smidd og slipt mest som en U-profil heller enn en skje, og så bare det ene hjørnet bøyd litt opp for å danne en skjærerede egg. Lurer på om det gjør disse små borra enklere å slipe – særlig om en ikke har tilgang på roterende sliperedskap?
Jeg fikk til slutt også en liten tur innom Kirkekunstsamlinga – men det er en så spennende og fyldig samling at den får bli tema for neste tur.
Mange takk igjen til Terje som tok imot meg på Vitenskapsmuseet, Magnus, Jens og resten av dere jeg prata med på Bygghytta/NDR, Håkon for at jeg kunne overnatte og for mange spennende diskusjoner om både fag og anna, og resten av dere jeg møtte i Trondheim.
Én to fotnoter klarte jeg ikke unngå:
- Artig og interessant videre lesning om jernovns-historien, av Fortidsminneforeningens Ola Fjeldheim: https://oppistua.wordpress.com/2013/01/30/jernovner-i-norge-1530-1930/ ↩︎
- Hamran, Ulf (1989) Gamle ovner i Norge. C. Huitfeldt forlag A.S, Oslo. s. 30 gir en fin og kort oversikt over denne historien, og understreker at treunderstell på vedovn ikke nødvendigvis er en dårlig idé. Tilgjengelig fra: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404045 ↩︎
Alle bilder av undertegnede
