Bryner er en relativt vanlig funn-kategori i vikingtids- og middelalderarkeologien.1 Brynestein har vært en viktig eksportartikkel lenge: eksemplifisert gjennom lasten på Klåstadskipet som gikk ned lastet med nettopp brynestein, eller gjennom studier som bruker nettopp brynestein som en linse for å studere handel og samfunn fram mot og gjennom vikingtiden.2
I dag er moderne komposittbryner mer vanlig til treskjæring, men erfaring fra blant anna Urnesprosjektet3 har vist at for eksempel natursteinsbryner fra Eidsborg er helt gode nok også for dette.
Men er de alene tilstrekkelige for å få jerna så kvasse de må være? En moderne treskjærer polerer jerna typisk oftere enn de blir bryna eller slipt. Polering i dag kan gjerne foregå på en elektrisk drevet filt-skive satt inn med et moderne polermiddel, men kan også gjøres på lær. I et knipetak er litt polermiddel på en høvla trebit også en grei måte å polere på. Noen trearbeidere foretrekker i stedet å bruke bryner gjennom hele kvesse-prosessen, og avslutter med svært fine korninger. I min erfaring egner det seg best for snekker-redskap med rett egg, mens krumme treskjærerjern helst poleres. Dessuten har jeg til gode å høre om tilstrekkelig fine bryner fra arkeologien her i nord.
Problemet her er at de fleste tenkelige metoder for polering etterlater få spor egna for å avdekkes arkeologisk. Det er ei heller noe jeg har hørt om at er særlig beskrevet i kildene, de beste eksemplene jeg har kommet over er igjen fra Theophilus. Han beskriver ikke særlig om å kvesse eggverktøy, men prosessen han legger fram for å polere emalje er besnærende.
«You rub the potsherd on the whetstone with spittle again and smear it on a goat-skin fixed on a smooth wooden board. On this you polish the enamel until it is so completely bright that, if one half were wet and the other half dry, no one could tell which part were one and which the other.» 4
Her benyttes «slammet» som dannes når et potteskår5 slipes på et bryne som polermiddel, og påføres et stykke geitelær som brukes poleringen. Dette har forbausende fellestrekk med den metoden for polering vi uavhengig av dette kom fram til i Urnesprosjektet, hvor slam fra bruning av eggverktøy på Eidsborgbryner ble gnidd inn i et lær-stykke, som så bruktes til polering.
Ikke dermed sagt at dette er «riktig» måte å polere treskjærerjern anno 1170, men det er et interessant utgangspunkt for videre drøfting. Noen som har innspill, innsigelser eller erfaringer i kommentarfeltet?
Noen få fotnoter kommer jeg ikke unna
- 13 770 treff på «bryne» I arkeologi på unimus.no er en indikasjon på omfanget. Bryner er fine ting å grave etter siden de ikke brytes ned i bakken, gjerne er ganske identifiserbare, viser menneskelig aktivitet, og, som i fotnote to, gjerne kan spores nøyaktig til opphavssted. Søk på «bryne»: https://www.unimus.no/portal/#/search/things?term=Bryne&requirePhoto=false&collectionType=Arkeologi&limit=100 ↩︎
- Baug, I., Skre, D., Heldal, T. et al. The Beginning of the Viking Age in the West. J Mari Arch 14, 43–80 (2019). https://doi.org/10.1007/s11457-018-9221-3 ↩︎
- Se blant anna Boni Wiiks betraktninger på https://urnesstavkirke.no/blogg-treets-mester/bryner/ [lest 29.1.2025] ↩︎
- Dodwell, C. R. (1961) The Various Arts. De Diversis Artibus. Clarendon Press, Oxford. Nytt opplag i 1986. Tilgjengelig på: https://schedula.uni-koeln.de/index.shtml [lest 24.1.2025] Sitat fra: Book III : LV. Polishing the enamel (s. 107) ↩︎
- Verdt å bemerke her at både skifer, som i et eidsborgbryne, og keramikk i et potteskår, kommer av leire. Til tross for at skifer og potteskår framstår som ganske ulike materialer våger jeg å tippe at de har ganske like egenskaper som polérmiddel. ↩︎
