En av gipsmodellene fra Vestre Gravlund gamle kapell1– en løvemaske- minner meg om særlig ett ornament fra Latinskolen, som også viser et slags løveaktig vesen2. Det er likheter i formspråket/ uttrykket/ stilen, og i den plastiske utførelsen; det er noe med (den figurative) modelleringen av maskene- kinnbeina, øynene, snuten- og overflatene, med sine spor av ulike verktøy, og materialene de er laget i, og av.
Jeg spekulerer litt i om også gipsmodellene fra Vestre Gravlund gamle kapell kan være formgitt av Mons Hartvedt3– liksom Latinskole- ornamentene- eller om likhetene er et sammentreff. Byggingen av kapellet i 1908- 1909 gir i alle fall rom til at Hartvedt kan ha deltatt i dette arbeidet, da han reiste tilbake til Oslo (Kristiania) fra Ålesund i 19084.
Ornamentene på Latinskolen er modellert i en finkornet kalksement- mørtel, mens gipsmodellen er modellert i leire, for så å ha blitt støpt over i gips. I fasadeornamentene fra Latinskolen finner vi følgelig spor av den bløte mørtelen og modellerverktøy, som gipsmakerspatler av stål. Og i gipsmodellen finnes spor av den bløte leiren, og spor av modellerpinner og fingermerker.
Begge ornamentene er modellert i relieff opp fra en plan flate, og ut fra begge figurene (maskene) gror det som er hår, over til å bli akantus- blader (eks. Latinskolen) og stiliserte spiralaktige former (eks. Vestre Gravlund gamle kapell).
Måten å kombinere en dyre- eller menneskeaktig figur med akantusblader (eller andre typer blader eller «vekstlignende» dekor) er det som i arkitekturen, på engelsk, kalles en green man. På Latinskolen finnes ornamenter med både dyre- og menneskelignende masker, som den jeg omtaler her, i tillegg til rene akantusornamenter, samt motiver av dyr og figurer som er omkranset av akantus- uten at det gror ut av figuren som sådan.
Om jeg faktisk finner ut av om Mons Hartvedt også har modellert gipsmodellene til Vestre Gravlund gamle kapell er vel lite trolig. Men selv om disse til slutt skulle hogges i sten (…er det kanskje heller steinhoggeren som er kunstneren her?), så gir likevel gipsmodellene et godt innblikk i formgivingen av fasadeornamenter. Det er ikke alltid man kommer så nært fasadeornamenter som man gjerne skulle ønske (Som reven sier i fabelen: høyt henger de og …), og slik sett gir gipsmodellene verdifull innsikt i formgivingen av «noe som skal fungere på en fasade».
Jeg har virkelig lyst til å få studert alle disse gipsmodellene nærmere ved en annen anledning!
Noter:
- Se bloggpost Reisebrev fra Kristiania. ↩︎
- Jeg synes faktisk denne masken ligner på den flyvende dragen Falkor fra filmen Never Ending Story (1984), kanskje mer enn en typisk løve. Det er noe med ørene som er mer «flagrete» enn løveører, lik som de lange ørene til, ja, nettopp Falkor. ↩︎
- Se bloggpost Stukkatøren Mons Hartvedt. ↩︎
- Se bloggpost Stukkatøren Mons Hartvedt. ↩︎
2 svar til “En sammenligning”
Spennende!
Er vel ikke helt uvanlig at modellør og steinhugger er ulike personer? Mengdetreninga en som Mons Hartvedt har fått i å modellere fasadeornament for alle tenkelige betraktningsavstander må ha vært verdifull, og vanskelig å oppnå i samme grad for en steinhugger som (etter hva jeg kan se for meg) bruker betydelig mer tid per ornament? Uansett – takk for spennende lesestoff!
Hei Jon Anders.
Takk for nyttig innspill! Umiddelbart tenker jeg det samme som deg … men, synes steinhoggern også må få svare, så kommer til å forelegge problemstillingen til en steinhogger jeg kjenner. P