Jeg gjennomførte et intensivt en til en-kurs i oktober med en utrolig hyggelig mann. Frode Wallin tok kontakt med meg i sommer og ønsket å bestille en navar, men gjennom samtalen kom det fram at han smidde en del på hobbybasis og lurte på om det var mulig å smi den selv. Jeg svarte at det nok kunne la seg gjøre… samtidig som det kanskje kom til å bli krevende.
Jeg planla at vi trengte 3 dager på prosessen, inkludert både smiing og sliping – for å få en navar ferdig og klar til bruk. Det viste seg at det skulle holde, med grei margin, for Frode var veldig dyktig, i og med at han hadde de grunnleggende teknikkene allerede «i hendene» – som en smed skal ha.
Dag 1: Vi brukte litt av den første dagen bare på å bli litt kjent, og snakket litt om navarer. Så startet vi opp med smiingen. Det resulterte i et par skjeer klar til vridning, og han fikk også starte med et forsøk på vridning- og utsmiing i løpet av den første dagen.
Dag 2:
Vi fortsatte med vridning og utsmiing av navarene, som han hadde gjort klare dagen før. Det ble også tid til å prøve litt sliping mot slutten av dagen.
Dag 3:
Denne dagen fokuserte vi på å slipe ferdig navarene, i tillegg til å herde og anløpe. Han jobbet bra og gjorde akkurat som jeg sa han skulle gjøre. Det resulterte i at han etter disse tre dagene satt igjen med 2 navarer på 10mm som fungerte ganske bra.
I tråd med min pedagogiske tanke om hvordan man skal kunne gjenta et stykke arbeid i framtiden, laget Frode et lite sett med «steg for steg», sånn at han har noe han kan bruke som mal når han skal fortsette å smi navarer. Jeg syntes at han forsto utsmiingen ganske bra, samtidig som jeg tenker at vi skulle jobbet mer med å smi ut navaren på salen (doren) heller enn at vi brukte pennen på hammeren til denne delen av prosessen. Grunnen til denne refleksjonen er at vi har en tendens til å slå for harde slag når vi bruker pennen på innsiden av navaren, og på den måten risikerer vi å ødelegge den. Men Frode var temmelig forsiktig med slagene sine, så det gikk ganske bra. Fordelen med å smi ut navaren på salen (doren) er for øvrig at du kan forme navaren mye mer kontrollert. Dette henger sammen med at man etter vridning bare skal «smi i luften»; det vil si at vi bare skal flytte på stålet på en slik måte at det kommer på riktig plass – uten å streke eller utvide stålet.
Det er utrolig kjekt å gjennomføre kurs med mange deltakere, men «en til en» er di beste 🙂 Jeg lærer så utrolig mye selv, på disse kursene! Denne gangen gikk det opp for meg hvorfor målene jeg brukte etter Johannes alltid resulterte i litt lengre navarer (enn jeg hadde planlagt) etter at jeg hadde smidd ut skjeen før vridning… Dette skyldes at når vi begynner å smi ut skjeen, så lager vi et spor med salen (doren) før vi jobber med utstrekning av sidene. Men, hvis sporet blir for dypt så strekker vi også lengden på skjeen før vridning. Derfor skjønner jeg bedre nå hvorfor de første navarene mine er så lange og tynne. Dette «problemet» er faktisk en av grunnene til at jeg tidligere så meg nødt til å endre litt på målene etter Johannes, i og med at jeg ikke helt forstod hvorfor mine navarer ble lengre enn hans, men som nok skyldtes at jeg har hatt en tendens til å strekke lengden noe mer enn det han gjorde. Nå er jeg imidlertid oppmerksom på dette, og dermed flinkere til bare å lage et lite spor i skjeen, og på denne måten beholdes mye gods gjennom hele ryggen i navaren – og vipps! så er navarene ikke lengre lange og tynne 🙂
Til slutt vil jeg bare takke Frode for noen lærerike dager. Det er utrolig gøy å jobbe med folk som er interesserte og vil lære gamle kunstner!
