Leire som byggemateriale, en tradisjon for framtiden

Jeg har nå begynt som stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt, med prosjektet «Norsk jordbyggertradisjon i praksis – gjenoppdagelse og videreutvikling av lokale leireblandinger for puss og jordgulv». De neste årene skal jeg undersøke hvordan kunnskap om leire og jord som byggemateriale kan forstås, gjenoppdages og videreføres i dagens håndverk med fokus på jordgulv og leirpuss.

Jeg arbeider som leirmurer og opplever en økende interesse for jord og leire som byggematerialer, både i nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Likevel finnes det i dag få fagmiljøer som arbeider systematisk med norske leirblandinger. Mange av produktene og materialene vi bruker, er derfor importert, selv om leire finnes som en lokal ressurs under føttene våre også mange steder her i Norge.

I eldre bygninger rundt om i landet finner vi leire blant annet som rapping på tømmervegger og i stubbeloft. Jordgulv har også lange røtter i bygningshistorien. Der er ikke så mange som vet at Norge har også jordhus av stampet jord eller tørkede, ubrente leirstein. Hovedbygningen på Skinnarbøl i Kongsvinger, oppført i perioden 1814–1849, er en av de eldste stående jordhus av stampet jord i Norge.
Etter andre verdenskrig førte bolig- og materialmangel til fornyet interesse for jordhus. I 1951 ble det opprettet et jordhuskontor under Boligdirektoratet, for å fremme bygging med jord som en lokal og trebesparende ressurs. [1] I dag er behovet for lokale og ressursbevisste materialer igjen både aktuelt og presserende i klimakrisen vi står i.

Leirjord har egenskaper som gjør den særlig interessant i en sirkulær byggeframtid. Når materialet ikke er stabilisert med andre bindemidler, kan det i prinsippet brukes om igjen uendelig kun ved å tilsette vann. Leire er et lavprosessert og ubrent materiale, og kan derfor ha et lavt klimaavtrykk sammenlignet med mange mer energikrevende byggematerialer vi bruker idag. Leire kan også bidra til å regulere fukt i rommet og dermed skape sunnere inneklima. Den kan brukes sammen med lokale eller gjenbrukte tilslag. Som ikke-brennbart materiale kan leirepuss bidra til å beskytte trekonstruksjoner mot brann. Dette kjenner vi blant annet fra rapping på tømmervegger, der leire ble brukt som et beskyttende lag på treverket.
Leire har mange kvaliteter, men det mangler fortsatt håndverkskunnskap og tilgjengelige metoder for at lokale leirer skal kunne tas i større bruk: Hvilke egenskaper har ulike norske leirer, og hvilke bruksområder egner de seg for? Hvilke blandinger og tilslag fungerer best i leirepuss og jordgulv, og hvordan påvirker de materialets slitestyrke, holdbarhet og tørking i nordisk klima? Hvordan kan kunnskap om leire brukes både i bevaring av eldre bygninger og i utviklingen av moderne byggeskikk?

I prosjektet skal jeg nerde med leire: lete etter spor av historiske teknikker og samtidig teste nye blandinger av lokale leirer i praksis. Målet er å utvikle robuste og forståelige metoder for leirepuss, innvendige vegger og jordgulv som kan formidles videre og tas i bruk av andre håndverkere og murere.

Jeg ser frem til å dele arbeidet underveis: materialprøver, forsøk, møter med fagfolk, historiske funn og erfaringer fra byggeplasser og verkstedet. Dette prosjektet er starten på et praktisk arbeid med å samle, prøve ut og dele kunnskap om leire som byggematerialet. Først ut blir en rapport fra jordgulvprosjektet jeg gjennomførte i forbindelse med et kurs i Åndalsnes forrige uke, der vi laget et jordgulv med rundt 90 % lokale materialer fra grunnen på stedet.

Kilder:

[1]: Stangeby, Helga Marie (red.). Hus av jord: En utstilling om jordhus i Akershus. Akershusmuseet, 2009, s. 3 og 15–17.