Det er januar, og det betyr tid for hogst. Frem til nå har jeg hatt en omtrentlig plan på hvor stor båten skal bli, men nå må jeg ta et valg. Akkurat hvilke dimensjoner jeg trenger og hvor lange emna må være vil jeg ha helt klart for meg før jeg går i gang.

Mange av åfjordsfembøringene bygd i nyere tid holder 42 fot. Det er en fin størrelse som jeg er godt kjent med. Jeg vil at båten skal bli lett å sammenlikne med båter fra andre tradisjoner, dermed bør den bli like stor som dem. Ettersom at fasong og volum ikke er helt likt i f.eks. åfjordsbåten er det ikke gitt at den bør være like lang. Jeg kommer fram til at det jeg skal bygge er en 18-alning. Da kan totallengda bli 42 fot eller litt mindre.

18 alen er to alen lengre enn torskegarnsbåten på Romundseth. Det er vesentlig mye større. Kommer dette til å gå bra da tro?
Jeg går ned i båtbyggeriet og strekker ut et måleband. Joda, det skal fortsatt være mulig å få den ut porten.

serdeles fin skog med mye søylefuru
Noe av det vi ser på når det blinkes tømmer er barken. Den kan fortelle noe om karakteren på veden, men også noe om vekstrytmen. Det er mange variabler, og akkurat hva barken forteller oss er svært vanskelig å tolke. Her er i alle fall fire forskjellige trær med vidt forskjellig barkkarakter.

På et hemmelig sted i en hemmelig dal drar jeg i skogen sammen med noen av tømrerne på Husasnotra. Skogen ser veldig bra ut. På en liten teig finner jeg alt jeg trenger. Ingen av trea er fullt så grove som jeg hadde håpet å finne til de breieste halsene, men det er vel helst slik det skal være. For å sitere Johan Hårstad: «nauvert med virke gir sterk båt».

en mann står og vurderer skogen
Røntgensynet scanner for full maskin

Nå har jeg ventet i flere måneder på at det skal bli føre til å dra ut tømmer, men i skogen er det helt bart. Heldigvis er det et lite snødekke på jordet som stokkene må dras over. Tenke seg til at man jobber i skogen i bar overkropp og svetter i Januar. Værgudene må ha tatt et sabbatsår. Det blir et lite kappløp mot temperaturen. Alt bør ut av skogen før snøen smelter helt.

Et 20-talls tømmerstokker som ligger kappet og klar for transport.

vi får til slutt kjørt ut tømmeret og alle stokkene må kappes på rett lengde. Nå gjelder det å holde tunga rett i munnen altså. Når stokken blir kappa vet jeg mye mer om hva den kan egne seg til, men det skulle man helst vist før man kapper den. Jeg blir litt skuffa over kvaliteten på noen av stokkene. Endelig svar får jeg ikke før saging. Heldigvis ble det hogd litt flere bordstokker enn nødvendig. selv om ikke en hel stokk er super til båtbord så kan den ene sida ofte være fin.

tverrsnitt av furustokk
Oval stokk, og ganske riktig en saftig margsprekk med tennar på venstre side. Høyresida kan det fortsatt bli mye fint av.
tverrsnitt av furustokk
Noe slikt er det jeg håper å se når stokken kappes. selv om margen ikke er i midten, og denne også er litt oval, ser veden jamn og lys og fin ut.

tverrsnitt av furustokk
I denne stokken er det milt sagt feit kjærneved. Må ikke forveksles med tennar (bildet lyver litt). Svært varig, og sannsynligvis bjønnsterk material, men kan hende i stiveste laget til båtbord. I og med at denne skal hogges til halsbord ser jeg bare fordeler med det