Halser er til for å hugges

Testbåtene

Hovedprosjektet mitt for tida som stipendiat er å bygge en seksroms Torskegarnsbåt. Det tilsvarer om lag 13 meter. Materialen skal hogges i vinter, men for å få kjørt fram tømmeret må det være tele, og helst snø. Høsten har jeg derfor valgt å bruke på blant annet å bygge noen storfæringer til et veldig bestemt formål: prøveseiling!

Planen er å bygge to-tre storfæringer som er mest mulig identiske med unntak av én betydelig forskjell. Grunnen til at jeg har valgt storfæringer er at de er relativt lite arbeidskrevende og bygge, samtidig som de presterer betydelig bedre under seil enn normalfæringene.
Båtene skal så rigges, før de blir testet og sammenliknet grundig både gjennom prøveseiling, roing og slepetester. Det gledes!

vanligvis, når jeg skal i gang med et nytt byggeprosjekt foregår det på den måten at jeg, min veileder Jon Godal og kunden går en runde i båtmagasinet på Geitbåtmuseet og kikker på båtene mens vi diskuterer hva kunden trenger, hva båten skal brukes til, hvor stor den bør være, og hvilke egenskaper som bør prioriteres. Det hele ender med at jeg, og forhåpentligvis også kunden har et tydelig bilde av hva slags båt som skal bygges. Til slutt tar vi noen kroppsmål for å sikre at båten blir god å ro for den aktuelle kjøperen. Det at ingen av båtene blir like gjør jobben min mer givende og lærerik, men jeg må innrømme at vi antakelig kan være vel bastante om egne kunnskaper om hydrodynamikk. Selvfølgelig har vi ganske god peiling på hvordan man kan manipulere skrogfasongen til en geitbåt for å prioritere visse egenskaper, men samtidig er det svært mye vi ikke vet sikkert. I arbeidet mitt med testbåtene skal jeg derfor gjøre alt jeg kan for å oppnå nettopp det. Å vite noe sikkert.

Nederst på siden ligger en ordliste for denne teksten.

Uten lodd, ingen premie

Det som gjør meg mest nyskjerrig og som jeg gjerne vil bli klokere på er bakskotten. Helt konkret vil jeg teste ulike nyanser i lodding, hvordan det kan påvirke samspillet mellom bakhals og rem, og hvordan det samspillet i sin tur påvirker båtens egenskaper. Noen av spørsmåla jeg håper å få svar på er:

• Hvordan påvirker loddinga slepemotstanden med forskjellig mengde last og i forskjellige hastigheter?
• Hvordan vil de ulike båtene oppleves under seil i sterk vind og sjø?
• Er det å «renne laust» (plane ukontrollert) noe å bekymre seg for i en geitbåt, hvis ja, hvordan kan loddinga bidra til å unngå dette? Vi har ingen kilder som sier at det å renne laust kan være et problem i geitbåt, men vi har heller ingen som sier det motsatte. Enkelte erfaringer gjort i nyere tid kan tyde på at det er noe å ta hensyn til. Svar på dette vil være svært relevant for bygging av torskegarnsbåten.

Når man først skal bruke litt tid på prøveseiling, og attpåtil med avanserte måleinstrument er det også mye artig å teste som ikke knytter seg direkte til disse testbåtene:

• hastighet som funksjon av vindstyrke
  – med ulike vinkler mot vinden og ulik nedlasting
• VMG med ulike vinkler mot vinden, ulik nedlasting og ulik vindstyrke
• rettende moment med ulik last og ulik hastighet
• med hvilket sett er båten i balanse?
• trimvinkel som funksjon av hastighet
  – med ulik last og ulik krengevinkel

For å få litt bedre oversikt over spekteret av ulik grad av lodding i gikk jeg løs på de 32 geitbåtene som står utstilt på Geitbåtmuseet. En av de mest interessante båtene i denne sammenhengen kommer fra Gresset i Aure, og ble lånt av Geitbåtmuseet tidligere, men befinner seg nå tilbake på gården. Da jeg spurte Jon Godal om han hadde måleskjema av denne fikk jeg høytidelig overrakt noen permer med godt over 300 skjema av oppmålte båter. Har du sett på makan!
Og med det spratt kildegrunnlaget opp fra 32 til nærmere 330 båter.

Etter å ha pløyd gjennom 300 måleskjema begynte jeg å få litt overblikk. De aller fleste båtene stemte bra med «regelen». Lodda skal ½» opp per alen mellom stamnene målt nede i båten. Likevel fant jeg stor variasjon i de båtene som avvek. Det kunne dreie seg om +/- 50% av det normen tilsvarer. Jeg fant også ut at loddinga fremme er det som varierer mest.

I en storfæring er 4 ½» lodding svært vanlig. Jeg besluttet å bygge en med 3 ½», og en med 5 ½» lodding. Forskjellen må være stor nok til å gjøre utslag i testene, samtidig må den ikke være så stor at båtene ikke er representative. Tiden vil vise om valget var riktig.

Jeg gikk i gang med å hogge.

Det å hogge halsemner til tre båter skulle bli en enkel og trivelig affære. Dette har jeg gjort før. Men jeg innså raskt at det ikke er så enkelt som jeg hadde trodd. Vanligvis når jeg hogger halser til en båt er det nok at de parvis blir like, at de passer til båten og at de passe til hverandre. Etter som at disse halsene (foruten bakhalsen) skal bli til tre kliss like båter var det plutselig grupper av 6 halser, hvor ingen av dem kunne ha et avvik større en ½» fra noen av de andre. Og hvis 1 av overhalsene ikke passer framhalsene er det stor sannynlighet for at ingen av dem gjør det. Ka farsken! Ikke mye rom for feil her altså.

Jeg valgte å løse denne utfordringa ved å for første gang ta i bruk maler, og merke opp halsene mer fullstendig slik at mindre del av formskapinga ble overlatt til eget skjønn. I tillegg tegnet jeg opp noen tverrsnitt og langsnitt av halsene for å gjøre visualisering lettere. Målet her var å komme frem til nøyaktig hvordan en perfekt hals kan merkes opp, så får jeg håpe at halsene ikke slår seg mer enn ½» ut av fasong når de tørker. Dette skiller seg langt fra slik halsene tradisjonelt har blitt merket opp, men paradoksalt nok sitter jeg med en følelse av å kjenne forma vesentlig bedre enn før, nettopp ved å la min egen formsans spille en mindre rolle.

En høyrevridd stokk vil bli mer høyrevridd når den tørker. Slik sett kunne jeg ha tatt høyde for at halsene ville vinne seg, men materialen jeg hadde var svært rettvokst, så jeg valgte å la være.

Nå står halsene til tørk, og jeg forventer at de er klare til bruk i slutten av måneden. Frem til da kommer jeg til å fokusere på dokumentasjon og dekoding av de største Geitbåtene som fortsatt finnes, men det blir et innlegg for seg.

Ordliste

Hals: Bord som utgjør første og til dels andre bordgang i båten. Disse hugges i fasong, og blir ikke bøyd eller vridd i det hele tatt.

Rem: andre bordgang bakerst i båten

Bakskott: den delen av skroget som er bak det bakerste bandet,(spant) Hammelbandet.

Lodd: kjølen er skjøtt i begge ender til noen stykker tre som svinger seg opp og i sin tur skjøtes til stamn. På Nordmøre kalles disse lodd, nordafor og sørafor kalles de henholdsvis lott eller lot.

Lodding: begrep om i hvor stor grad loddet svinger seg opp. Normalt tilsvarer loddinga høyden på loddet slik at siktelinja langs overkant kjøl treffer underkant lodd I endene.

Sett: Begrep om båtens trimvinkel. Normalt for nordmørsbåten er at kjølen stikker dypere bak, så mye at båten blir ca. 1° «attsett».

VMG: Velocity made good, et begrep om hvor raskt man beveger seg rett mot vinden.