\n\n\n\n
1<\/strong><\/p>\n\n\n\n F\u00f8rste desember \u2013 Nore stavkirke<\/strong>, l\u00f8sfunn under gulvet<\/p>\n\n\n\n Hodet som starta id\u00e9en:<\/p>\n\n\n\n Fra Unimus<\/a>: <\/p>\n\n\n\n Riksantikvarens utgravning av stavkirketuft, Nore stavkirke , Nore s. og pgd., Buskerud, i 1968 ved H\u00e5kon Christie.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n Denne har inventarnr. C32367.a<\/a>, og skjulte seg under kirkegulvet. Det meste tyder etter mitt skj\u00f8nn p\u00e5 at dette er hodet fra «midt-dragen» som har stukket ned sentralt over d\u00f8r\u00e5pningen p\u00e5 en av kirkens portaler. If\u00f8lge de nyeste dendrokronologiske dateringene av Nore stavkirke fra 1999 er det grunn til \u00e5 anta ogs\u00e5 denne er fra en gang etter 11673<\/a><\/sup>. Pr\u00f8vestedene hadde bark og vankant, s\u00e5 det er neppe snakk om s\u00e5 lenge etter.4<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n Bildet over er eneste som ligger ute av hodet, s\u00e5 jeg m\u00e5 nok ganske snart planlegge et bes\u00f8k hos Kulturhistorisks magasin for \u00e5 studere dette n\u00e6rmere. <\/p>\n\n\n\n 2<\/strong><\/p>\n\n\n\n Andre desember \u2013 Nidaros Domkirke, <\/strong>nordre tverrskip, alterbaldakin<\/p>\n\n\n\n Mange hoder, men kun to som er fokus i dag. Nederst p\u00e5 hver takflate stikker to groteske dyrehoder opp. Drager?<\/p>\n\n\n\n Bilde fra Digitalt museum<\/a><\/p>\n\n\n\n 3<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tredje desember \u2013 Kv\u00e6fjord Kirke,<\/strong> antemensale<\/p>\n\n\n\n Flere altertavler har bemerkelsesverdige sm\u00e5 dragehoder avbildet som avslutning p\u00e5 forskjellige sm\u00e5 tak. Et nydelig eksempel her, for tiden utstilt p\u00e5 Nasjonalmuseet. To sm\u00e5 dyr \u2013 drager? \u2013 som glefser ut i lufta fra her nedkant av et bittelite tak \u2013 en takrytter?<\/p>\n\n\n\n En antemensale<\/em> eller altertavle<\/em> er en plate med utsk\u00e5rne eller (oftest?) bemalte bildefelt som danner framsiden av et alter. Ordet antemensale<\/em> kommer fra latin ante<\/em> (foran) og mensa<\/em> (bord) \u2013 og norsk og latinsk begrep brukes om hverandre. Visstnok er Norge og Spania de to landene med flest bevarte slike tavler. <\/p>\n\n\n\n Antemensalet fra Kv\u00e6fjord Kirke har nr. C3221<\/a> i Unimus \/ Kulturhistorisk museum. Skal en tro dateringen oppgitt der er disse avbildet ca 1300. Den dag i dag kan liknende dyrehoder skues h\u00f8yt oppe p\u00e5 toppen av Nidaros’ strebert\u00e5rn, men siden de er gjenoppbygget i sin helhet p\u00e5 1800-tallet, og arbeidet den gang enda ikke er helt kartlagt5<\/a><\/sup>, s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 si noe om dem som kilde.<\/p>\n\n\n\n 4<\/strong><\/p>\n\n\n\n Fjerde desember \u2013 Nidaros domkirke<\/strong> og Olavsfrontalet<\/strong>, faktorenes orden<\/p>\n\n\n\n Det er vanskelig \u00e5 ikke f\u00f8lge tr\u00e5den fra g\u00e5rsdagens innlegg. Denne enigmatiske l\u00f8se tr\u00e5den byr p\u00e5 en liten n\u00f8tt, av karakt\u00e9r ganske lik den om h\u00f8na og egget. Fra Olavsantemensalet eller -frontalet (under) er det lett \u00e5 kjenne igjen samme dyrehodemotiv som fra g\u00e5rsdagen post, og tilsvarende skuer sm\u00e5 dyrehoder utover fra Domkirkas tak. Men kom disse t\u00e5rnene med dyrehoder som en «rekonstruksjon» p\u00e5 1800-tallet6<\/a><\/sup> fordi<\/em> Olavsantemensalet viser slike, eller viser Olavsantemensalet slike fordi de fantes p\u00e5 Domen da denne tavla ble malt p\u00e5 12-1300-tallet? Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet under om noen har forslag.<\/p>\n\n\n\n Les gjerne mer om Olavsfrontalet p\u00e5: https:\/\/olavsfrontalet.niku.no\/<\/a><\/p>\n\n\n\n 5<\/strong><\/p>\n\n\n\n Femte desember \u2013 Heddal stavkirke<\/strong>, vestportal<\/p>\n\n\n\n Et lite sidespring fra de spisse tak for \u00e5 kikke p\u00e5 noen beslekta sm\u00e5 hoder p\u00e5 Heddal stavkirkes portaler. <\/p>\n\n\n\n De kan virke enkle, naive og er helt klart litt rare. Men disse sm\u00e5 dyrehodene som stikker ut av portalene p\u00e5 Heddal stavkirke er ogs\u00e5 for meg ganske enigmatiske, og spesielt hvordan arbeidsgangen har v\u00e6rt lagt opp da disse ble sk\u00e5ret blir jeg ikke klok p\u00e5. P\u00e5 de fleste stavkirkeportaler er det ganske tydelig at overflaten av ornamentet er helt i overflaten av det opprinnelige emnet. Dette er ikke bare arbeidsbesparende, siden s\u00e5 lite trevirke er sk\u00e5ret bort (etter at \u00f8ksa er lagt til side) som mulig, men gj\u00f8r det ogs\u00e5 mye enklere \u00e5 beholde oversikten fra tegningen. Oppmerkinga for utskj\u00e6ringene er nok gjort direkte p\u00e5 treoverflaten, og lite tyder p\u00e5 at en separat fullskalategning av ornamentene har eksistert. <\/p>\n\n\n\n Hoder som stikker ut av overflaten<\/em> er det flerfoldige eksempler av p\u00e5 Heddal stavkirkes portaler, og m\u00e5ten de stikker ut roter tilsynelatende fullstendig til den tenkte arbeidsgangen med telging av emne, tegning p\u00e5 treoverflaten og s\u00e5 skj\u00e6ring. Tegningen m\u00e5 nesten v\u00e6re p\u00e5 plass for \u00e5 plassere hodene i den, men hodene m\u00e5 nesten v\u00e6re grovsk\u00e5ret ferdig for \u00e5 kunne forme til treoverflaten tegningen er utf\u00f8rt p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n Datering av disse sm\u00e5 rakkerne er heller ikke helt rett fram. Portalskurden p\u00e5 Heddal stavkirke er ulik det meste anna, og har tradisjonelt v\u00e6rt regna som sein7<\/a><\/sup>. Nye dateringer antyder den kan v\u00e6re en hel del eldre, men resultatene venter enda p\u00e5 publisering og diskusjonen om datering f\u00e5r vente p\u00e5 en anna anledning for denne bloggens del. Her f\u00e5r jeg n\u00f8ye meg med \u00e5 kontantere det er pussig hvor mye hodebry noen slike s\u00f8te sm\u00e5 hoder kan avstedkomme.<\/p>\n\n\n\n 6<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sjette desember \u2013 Hedalen<\/strong>, d\u00f8pefontlokk<\/p>\n\n\n\n Uten at jeg helt vil forskudtere noen konklusjoner anser jeg dagens gjenstand som en av de mest spennende «missing links» mellom verden utenfor og mine egne ganske smale kildebehov. Som med mange andre artefakt i \u00e5rets adventskalender er dateringen av dette noe omstridt, og spriker med bortimot etparhundre \u00e5r. Jeg tenker det likevel er trygt \u00e5 si den er litt senere enn stavkirka, som dendrokronologieny daterer til tidlig 1160-tall8<\/a><\/sup>, og ser ingen grunn til anna enn \u00e5 v\u00e6re enig med Erla Hohler som kommer fram til en sannsynlig datering «en gang f\u00f8r 1300-tallet, men etter 1200»9<\/a><\/sup>. D\u00f8pefontlokk fra middelalderen finnes det ikke veldig mange av, og blant de f\u00e5 framst\u00e5r dette for meg som unikt.<\/p>\n\n\n\n For meg, og for denne kalenderen, er nok de sm\u00e5 dyrehodene i detaljbildet over mest interessant. Men lokket som helhet er prektig, og fortjener \u00f2g et helhetlig bilde:<\/p>\n\n\n\n 7<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sjuende desember \u2013 \u00c5l stavkirke<\/strong><\/p>\n\n\n\n En liten skatt for s\u00f8ndagen:<\/p>\n\n\n\n F\u00e5 stykker treskurd fra middelalderen kan vel sammenliknes helt med \u00c5l-portalen. Ogs\u00e5 det vesle dragehodet som glefser ned midt over d\u00f8r\u00e5pningen er mesterlig formet, og fortjener mer oppmerksomhet. Plasseringen og «funksjonen» i portalen er samme som hodet fra Nore i luke 1, bla gjerne tilbake og se hvor ulike de er til tross for at de er sv\u00e6rt like i alder. I f\u00f8lge utstillingskatalogen fra den gamle Middelalderutstillingen p\u00e5 Kulturhistorisk museum10<\/a><\/sup> daterer denne portalen til \u00abca 1150\u00bb, og den regnes vel gjerne som en av de tidlige i kategorien av Sogn-valdres-portaler11<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n 8<\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00c5ttende desember \u2013 Borgund stavkirke<\/strong>, gavler<\/p>\n\n\n\n Ny uke er en fin anledning for et lite taktskifte, selv om temaet forblir ganske uendret. Denne uka skal dreie seg om mer langstrakte, enda mer himmelstrebende hoder, s\u00e5 f\u00e5r vi ser om de konvergerer i noen felles betraktninger. <\/p>\n\n\n\n Knapt finnes vel mer ikoniske dragehoder enn de som glefser mot himmelen fra gavlene p\u00e5 Borgund stavkirke:<\/p>\n\n\n\n Utsatt for vind og v\u00e6r som de er har nok utskiftingen av deler av disse foreg\u00e5tt relativt jevnt. Hvordan de skal forst\u00e5s som kilde er omstridt, og hvor gamle de eldste bevarte delene er finnes ingen fullstendig enighet om12<\/a><\/sup> \u2013\u00a0selv vingler jeg i saken. Men ikoniske er de! Les gjerne mer i mitt blogginnlegg «Dragejakt» (2. september 2025)<\/a><\/p>\n\n\n\n 9<\/strong><\/p>\n\n\n\n Niende desember \u2013 Garmo stavkirke<\/strong>, gavldrage<\/p>\n\n\n\n Gavldrage fra Garmo stavkirke<\/a>. Enigmatisk? Ja! Vakker? Tja.. Unik? Absolutt! (om du ser bort fra at det faktisk er \u00e9n av et par). Om de faktisk er fra middelalderen er jeg usikker p\u00e5, men definitivt spennende, og jeg undres om disse to faktisk kan l\u00e6re oss noe om de mer «klassiske» hodene som kan skues p\u00e5 Lom og Borgund.<\/p>\n\n\n\n Begge finnes under museumsnummer C33266<\/a> hos Kulturhistorisk museum13<\/a><\/sup> i Oslo<\/p>\n\n\n\n 10<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tiende desember \u2013 Urnes<\/strong>, portal (detalj)<\/p>\n\n\n\n Hodet til det firfotede dyret p\u00e5 Urnesportalen14<\/a><\/sup> er ikke bare ikonisk15<\/a><\/sup>, men ogs\u00e5 sv\u00e6rt sentralt.<\/p>\n\n\n\n Jeg skal ikke g\u00e5 dypt inn i de kunsthistoriske analysene, men heller oppfordre til to ting: F\u00f8rst \u00e5 dvele et \u00f8yeblikk ved den uanstrengte elegansen i komposisjonen og utskj\u00e6ringene i dette utsnittet fra Urnes stavkirkes nordportal. Deretter \u00e5 legge den langstrakte hodeformen, det dr\u00e5peformede \u00f8yet, \u00f8rene, manen og den grasi\u00f8se krummingen i nakken in mente til de neste lukene av kalenderen. <\/p>\n\n\n\n 11<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ellevte desember \u2013 Hedalen stavkirke<\/strong>, relikvieskrin<\/p>\n\n\n\n Relikvieskrin er ofte p\u00e5fallende arkitektoniske i formen, ja, nesten som sm\u00e5 kirker? Og er det ikke noe ganske kjent med \u00f8ynene, med hodeformen og uttrykket p\u00e5 beistet som glefser ut fra «m\u00f8net» p\u00e5 dette skrinet?<\/p>\n\n\n\n 12<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tolvte desember \u2013 Lom stavkirke<\/strong>, gavldrage, tegning<\/p>\n\n\n\n Majestetisk ut fra gavlen p\u00e5 Lom stavkirke har dette hodet kneiset i hundrevis av \u00e5r \u2013 ja kanskje siden stavkirka der ble bygget? Etter \u00e5 ha ruvet der oppe i alle disse \u00e5r ble det ihvertfall tegnet i 1904 av Johannes Kl\u00f8ften, og bytta ut med en kopi i 196416<\/a><\/sup>. Originalen l\u00e5 lenge p\u00e5 Maihaugen17<\/a><\/sup>, men er n\u00e5 tilbake p\u00e5 museet rett ved stavkirka. Kronologien i dette gj\u00f8r at jeg hverken har sett dette klenodiet p\u00e5 Lillehammer eller i Lom, men h\u00e5per jeg snart f\u00e5r til et bes\u00f8k. Pussig nok later dette sentrale stykket middelalderkunsthistorie til \u00e5 knapt v\u00e6re fotografert, s\u00e5 tegninga f\u00e5r st\u00e5 for seg selv. Ikke at det er s\u00e6rlig \u00e5 utsette p\u00e5 den.<\/p>\n\n\n\n 13<\/strong><\/p>\n\n\n\n Trettende desember \u2013 Island<\/strong>, Reynista\u00f0arklaustur, segl<\/p>\n\n\n\n Dette skal v\u00e6re seglet fra et av Islands to eneste nonnekloster, Reynista\u00f0arklosteret i Skagafj\u00f6r\u00f0ur, og stamme fra en gang etter 1295. Jeg har ikke klart \u00e5 grave opp mye informasjon om det, ei heller et bilde av selve seglet. Men ogs\u00e5 i denne tegningen av det virker det ganske klart at m\u00e5ten \u00e5 avbilde en kirke<\/em> i Skagafj\u00f6r\u00f0ur omkring 1300 var en stavkirke med svalgang og\/eller hevet midtrom, takrytter, og noe som minner p\u00e5fallende om hodene fra tidligere denne uka..?<\/p>\n\n\n\n 14<\/strong><\/p>\n\n\n\n Fjortende desember \u2014 Tr\u00f8ndelag<\/strong>, \u00f8ks <\/p>\n\n\n\n Dagens luke var ikke planlagt p\u00e5 forh\u00e5nd, men kom inn som tips fra smed P\u00e5l Lien<\/a>, mange takk! Det finnes noen avbildninger av stavkirker i form av malerier og liknende oppigjennom, men dette er eneste jeg har sett avbildet p\u00e5 \u00f8ks(!) Legg likevel merke til tydelig takrytter og det som ser umiskjennelig ut som hodeformen fra hver eneste post tidligere denne uka (8. \u2014 13. desember)<\/p>\n\n\n\n T 16331 hos unimus.no<\/a>\/NTNU Vitenskapsmuseet for de som m\u00e5tte ha lyst p\u00e5 flere detaljer. Jeg er dog usikker p\u00e5 om den foresl\u00e5tte dateringa der stemmer, men jeg har heller ikke funnet noen som er villig til \u00e5 foresl\u00e5 en bedre. Fyr gjerne l\u00f8s i kommentarfeltet!<\/p>\n\n\n\n 15<\/strong><\/p>\n\n\n\n Femtende desember \u2013 Heddal (?<\/strong>18<\/a><\/sup>) stavkirke<\/strong>, pult.<\/p>\n\n\n\n Interi\u00f8r denne gangen, og ogs\u00e5 denne gang i et ganske lite format, som inviterer til litt leting. Klokkerpulten fra Heddal (NF.1907-0258<\/a>) er et spennende men relativt lite omtalt m\u00f8bel, og om det i det heletatt har sin opprinnelse i Heddal har v\u00e6rt diskutert. Den diskusjonen f\u00e5r bli en anna gang, for n\u00e5 er dette vesle dragehodet fokus. Lengst ute til venstre, midt p\u00e5 omtrent, kan det som nok forestiller hodet p\u00e5 ormen\/dragen F\u00e5vne sees. Det er ganske abstrahert, og opp-ned, men rett over Sigurds sverd spytter et dragehode ut starten p\u00e5 den ranken som fyller mye av bildet. I form og \u00abfunksjon\u00bb har dette mye til felles med det l\u00f8ve- eller dragehodet som ofte er \u00abkilden\u00bb til Sogn-Valdres-stavkirkeportalenes ranker \u2013 dette passer i grunnen ikke s\u00e5 verst om dette m\u00f8belet er sk\u00e5ret av noen med erfaring med stakirkeportal-skj\u00e6ring, og som har st\u00f8tta seg p\u00e5 en kjent \u00aboppskrift\u00bb. <\/p>\n\n\n\n Lite bonus-bilde for \u00e5 f\u00e5 med litt n\u00e5tidig h\u00e5ndverk:<\/p>\n\n\n\n 16<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sekstende desember \u2013 Borgund stavkirke<\/strong>, sl\u00e5e, vestportalens innside<\/p>\n\n\n\n Etter en sjudagers reise i gavldrager med Urnes-aner, og et lite hvileskj\u00e6r i en pussighet i Heddal stavkirke, tenker jeg det passer med en liknende, om enn litt mer forseggjort pussighet fra Borgund. Dette hodet er enden av sl\u00e5a du griper for \u00e5 l\u00e5se innsiden av vestd\u00f8ra fra innsiden. Sammenlikna med skurden ellers p\u00e5 kirka er denne forbausende enkel, firkanta og p\u00e5 et vis primitiv \u2013 den bryter knapt med formen og formatet p\u00e5 emnet spikkinga formodentlig starta med. Men det er noe uttrykksfullt ved denne like fullt. Og spennende hvor annerledes den er. Erla Hohlers Cat. No. 18,1<\/a> for dem som m\u00e5tte ha lyst til \u00e5 lese (litt) mer.<\/p>\n\n\n\n 17<\/strong><\/p>\n\n\n\n Syttende desember \u2013 de Heibergske samlinger\/Borgund stavkirke<\/strong>, gavldrage<\/p>\n\n\n\n Det er vanskelig \u00e5 komme utenom denne n\u00e5r temaet er «dragehoder». Gavldrage fra Borgund stavkirke, bytta ut i 1933, antatt av Anker19<\/a><\/sup> \u00e5 v\u00e6re en erstatning fra 1738 siden den tilsynelatende har sammenheng med en m\u00f8nekam hvor dette \u00e5rstallet er utsk\u00e5ret. Dette er tydelig mer forseggjort enn de to ‘gamle’ gavldragene som ble uskifta i 2010 og er oppbevart p\u00e5 Borgund (se innlegget «Dragejakt<\/a>» (2. september 2025) for mer om dette). Det er dermed fristende for meg \u00e5 tenke at dette er det eldste av de bevarte fra Borgund, med minst en ‘generasjon’ imellom. Men jeg er heller ikke overbevist om at dette er eldre <\/em>enn 1738, selv om jeg gjerne lar meg overraske. En omtrentlig datering basert p\u00e5 naturvitenskaplige metoder hadde v\u00e6rt veldig spennende.<\/p>\n\n\n\n Dette hodet har nr DHS.14613<\/a> i digitalt museum (linket) og er utstilt hos de Heibergske samlinger i Sogn. Anbefaler et bes\u00f8k!<\/p>\n\n\n\n 18<\/strong><\/p>\n\n\n\n Attende desember \u2013 Universitetsmuseet i Bergen\/<\/b>stavkirke<\/strong><\/span>n p\u00e5 <\/strong>Filefjell<\/strong>, relikvieskrin<\/p>\n\n\n\n Tomasskrinet eller Filefjellskrinet \u2013 kj\u00e6rt barn har flere navn. Dette skal v\u00e6re av de aller best bevarte i Norden, og kanskje er dette ogs\u00e5 reflektert i antall hoder <\/em>som er bevart p\u00e5 dette. De to kneisende hodene i urnes-form, glefsende ut fra hver gavl er sv\u00e6rt i\u00f8yenfallende. Men ogs\u00e5 noen mindre hoder stikker ut fra takflatene her, kanskje kan de v\u00e6re en viktig brikke i \u00e5 pusle sammen dekoren p\u00e5 Borgunds takrytter?<\/p>\n\n\n\n Les gjerne mer om skrinet p\u00e5: tohundrefortellinger.w.uib.no\/<\/a><\/p>\n\n\n\n 19<\/strong><\/p>\n\n\n\n Nittende desember \u2013 Torvastad<\/b>, Karm\u00f8y \/ <\/strong><\/span>Universitetsmuseet i Bergen<\/b>, relikvieskrin (fragment)<\/p>\n\n\n\n Denne vesle saken «fandtes ved Gravning i Grunden indenfor Korv\u00e6ggene i den nedrevne gamle Kirke paa Torvestad paa Karm\u00f8en.»20<\/a><\/sup> Dateringen som er foresl\u00e5tt p\u00e5 unimus.no\/<\/a> er «1050-1200 e.Kr.», som virker noe tidlig tatt i betraktning hvor «omdannet» \u00f8yet er p\u00e5 denne. Sammenlikna med andre relikvieskrin og gavldrager, som alle har beholdt det «rene» \u00f8yet som p\u00e5 Urnesportalen, har h\u00e5ndverkeren her funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 gravere\/skj\u00e6re inn pupill og iris. Dette kan se ut som det burde antyde at denne er senere enn de andre relikvieskrina (stort sett datert ca 1250) s\u00e5 langt i kalenderen, samtidig som restene av manen p\u00e5 denne er tettere p\u00e5 Urnes (og dermed f\u00f8lelsen av 1000-tall) enn de andre eksemplene. Stildatering er knotete greier.<\/p>\n\n\n\n 20<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tjuende desember \u2013 H\u00f8yjord stavkirke<\/strong>, Vindfl\u00f8y<\/p>\n\n\n\n H\u00f8yjord stavkirke<\/a> er kanskje av de stavkirkene som f\u00e5r aller minst oppmerksomhet som stavkirke. Den ble «oppdaget» relativt sent, og har ikke s\u00e6rlig bevart treskurd, men en flott middelaldersk vindfl\u00f8y <\/em>finnes fra kirka. Denne er en av kun \u00e5tte bevarte fl\u00f8yer fra middelalderen i Norden, og er litt ekstra artig for denne anledningen p\u00e5 grunn av «gavldragen» som skuer avslappet utover fra vindfl\u00f8yens spiss21<\/a><\/sup>. Men til tross for et ganske henslengt og ubekymret oppsyn er de fleste elementene fra Borgund, Lom og Urnes til stede. \u00d8yet er rett nok vendt feil vei, og manen ganske kort, men det meste er der i \u00e9n form eller annen. Pussig nok dateres ogs\u00e5 denne til «ca 1250»22<\/a><\/sup>, som relikvieskrinene over, tross at det «stilmessige forfallet» her utvilsomt har g\u00e5tt lengre. Men kanskje gjenspeiler dette bare lokal variasjon?<\/p>\n\n\n\n Vindfl\u00f8y, H\u00f8yjord stavkirke. Foto: KHM, CC BY-SA<\/p>\n\n\n\n 21<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tjuef\u00f8rste desember \u2013 Universitetsmuseet i Bergen\/<\/b>stavkirke<\/strong><\/span>n p\u00e5 Filefjell<\/strong> & Nationalmuseet, K\u00f8benhavn\/Vatn\u00e5s kirke (?)<\/strong>, Relikvieskrin<\/p>\n\n\n\n Vatn\u00e5s-skrinet<\/a> er b\u00e5de flott i kraft av seg selv, og interessant sammenlikning for en spennende detalj p\u00e5 Filefjellskrinet. Nederst i hj\u00f8rnet av hver takflate p\u00e5 Filefjellskrinet stikker det der ut sm\u00e5 dyrehoder, omtrent som p\u00e5 antemensalene 3. og 4. desember, alterbaldakinen 2., og liknende d\u00f8pefontlokket fra luke 6. P\u00e5 Vatn\u00e5s-skrinet l\u00f8per omtrent den samme ranka nedover «vindskia» p\u00e5 samme vis, men den ender kun i en enkel liten kr\u00f8ll, og ikke i et hode av noe slag. Er Vatn\u00e5s-skrinet kun et pussig unntak, eller viser det at hoder ikke alltid var n\u00f8dvendige som avslutning?<\/p>\n\n\n\n (PS: dagen etter at denne var lagt ut slo det meg at kor-portalen fra \u00d8ye stavkirke<\/a> (n\u00e5 hos Kulturhistorisk museum) kanskje er en interessant sammenlikning. Den er unik blant de bevarte portalene i at en bladrosett har f\u00e5tt plass midt over \u00e5pningen, der et dragehode som det i luke \u00e9n oftere ville v\u00e6rt. Kanskje er \u00d8ye-portalen og Vatn\u00e5s-skrinet uttrykk for samme «trend»? Bilde av \u00d8ye-portalen: https:\/\/media.snl.no\/media\/145894\/standard_compressed_oye-stavkirke_3423.jpg<\/a>)<\/p>\n\n\n\n 22<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tjueandre desember \u2013 Borgund stavkirke<\/strong>, takrytter<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/image-1024x713.jpg\")
\n
\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/08\/JAFloi-20250818-DSCF6253-714x1024.jpg\")
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/JAFloi-20250930-DSCF7600-1024x680.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/JAFloi-20250928-DSCF7364-1024x680.jpg\")
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/20190623-DSCF0263-edited.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/JAFloi-20250720-DSC_3593-1024x680.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/JAFloi-20250720-DSC_3539-680x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/20230224-DSCF7375-1024x680.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/10\/JAFloi-20151019-_DSC9307-1024x904.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/20240917-DSCF1247-edited.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/JAFloi-20250720-DSC_3558-924x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/an10161705020003-699x1024.jpg\")
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/JAFloi-20250908-DSCF6470-edited.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/IMG_8603-954x1024.jpeg\")
<\/a>
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/08\/20190410-DSCF6390-1024x714.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/vassbotnbilde.jpg\")
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/DSC_8175-1024x680.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/IMG_7509-1024x768.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/20140817-_DSC0811-1024x680.jpg\")
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/MA_0081-1024x695.jpeg\")
\n\n\n\n![\"Dette](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/Hoyjordfloyen-1024x797.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/DMR-167936-edited.jpg\")
G.nr. 9085
Foto: Lennart Larsen, CC-BY-SA
Nationalmuseet, Danmark
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/Bf_MA_52_DiK_35-edited.jpg\")
Inv. nr. MA 52,
Foto Svein Skare, UiB. CC BY-SA
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n
![https:\/\/media.snl.no\/media\/145894\/standard_compressed_oye-stavkirke_3423.jpg<\/a>)<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n22<\/strong><\/p>\n\n\n\nTjueandre desember \u2013 Borgund stavkirke<\/strong>, takrytter<\/p>\n\n\n\n](\"https:\/\/media.snl.no\/media\/145894\/standard_compressed_oye-stavkirke_3423.jpg\"){kind=link}