{"id":954,"date":"2025-11-27T23:27:25","date_gmt":"2025-11-27T22:27:25","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=954"},"modified":"2025-11-29T09:52:00","modified_gmt":"2025-11-29T08:52:00","slug":"hvorfor-er-disse-redskapene-interessante","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/hvorfor-er-disse-redskapene-interessante\/","title":{"rendered":"Hvorfor er egentlig disse redskapene interessante?"},"content":{"rendered":"\n

Er det fordi de former m\u00e5ten vi former materialet?<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Er det fordi de forteller tause historier om h\u00e5ndverket \u00abden gang\u00bb?<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Er det fordi de p\u00e5virker (selv om vi ofte pr\u00f8ver \u00e5 skjule det) hvaslags overflater som settes igjen i materialet?<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Er det et slags inngrodd rituale? <\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Noe vi gj\u00f8r bare fordi det er slik man gj\u00f8r det?<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Er de talismaner? <\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

H\u00e5per vi at disse enkle redskapene kan sette oss i kontakt med de som skapte originalen?<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det er nyttig n\u00e5 og da \u00e5 se seg selv utenfra. Jeg hadde et lite slikt \u00f8yeblikk p\u00e5 Instagram her forleden dag, da min flotte med-stipendiat Magnhild<\/a> hadde lagt ut en liten betraktning og et sett bilder fra sin seneste reise<\/a>. \u00abDet er ikkje berre band eg ynskjer \u00e5 sj\u00e5 meir p\u00e5 dei neste \u00e5ra men ogs\u00e5 reiskapane brukt til \u00e5 veve banda\u00bb1<\/a><\/sup>. Der jeg st\u00e5r i min \u00abh\u00e5ndverks-dannelse\u00bb i dag virker dette helt selvsagt, men det er kun f\u00e5 \u00e5r siden jeg leda rekonstruksjonen av et middelaldersk kirkem\u00f8bel uten at vi hadde mer enn noen ytterst f\u00e5 fors\u00f8k p\u00e5 rekonstruert verkt\u00f8y p\u00e5 plassen. I 2019 skar og snekra vi hos Treskj\u00e6rerverkstedet AS<\/a> en rekonstruksjon av klokkerpulten fra Heddal stavkirke2<\/a><\/sup>, p\u00e5 plassen utenfor stavkirka, og gjorde arbeidet s\u00e5 tett vi den gang klarte p\u00e5 slik det kan ha blitt gjort i middelalderen. Men utover benken og graset rulla vi ut dusinvis moderne treskj\u00e6rerjern, holdt arbeidet fast med moderne skrutvinger, slipte redskapen p\u00e5 elektrisk Tormek slipestein, og \u00f8ksene vi brukte var en blanding av en nysmidd vikingtidsmodell og \u00abmoderne\u00bb Mustad-\u00f8kser. Tegninga ble overf\u00f8rt til emnet med matpapir, og la oss ikke engang snakke om forskjellen p\u00e5 hvordan hengslene ble smidd i 2019 og p\u00e5 1200-tallet. Men resultatet ble igrunnen ganske overbevisende like vel?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Ola Fjeldheim refererer fra Riksantikvarens Middelalderprosjekt:<\/p>\n\n\n\n

\n

Sag, ordin\u00e6re h\u00f8vler eller maskindreven redskap skulle dermed ikke brukes. Imidlertid ble det gjort en del unntak der hvor en oppfatter at redskapen ikke setter spor etter seg. Det ble brukt moderne mobile sagverk for \u00e5 skj\u00e6re stokker og plank, (\u2026) Materialer som var bearbeidet med moderne hjelpemidler ble g\u00e5tt over til slutt, slik at kun spor etter tradisjonelle verkt\u00f8y er synlige: \u2018Endelig bearbeidelse blir alltid utf\u00f8rt med tradisjonelt redskap og verkt\u00f8y i en dybde som krever full kraft i prosessen.\u20193<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Dette prosjektet var formativt for mange av de personene og institusjonene som i dag st\u00e5r fram som bautaer i vernet av bygnings-kulturminnearven v\u00e5r, selv om selve prosjektet i liten grad er evaluert og dokumentert for ettertiden.4<\/a><\/sup> Det kan diskuteres om det f\u00f8rte med seg en pendelbevegelse vel langt over fra ett ytterpunkt til et anna, hvor virkemidler som patinering og inntoning av utskifta deler (en gang i tiden, og fortsatt i mange land, helt selvsagt) n\u00e5 er s\u00e5 fremmed at det virker rart \u00e5 i det hele tatt diskutere det.5<\/a><\/sup> En anna arv som later til \u00e5 st\u00e5 tydelig igjen fra prosjektet er \u00abverkt\u00f8y for verkt\u00f8yets skyld\u00bb. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00c9n med erfaring fra 1990-tallets nybrottsarbeid i sprettet\u00e6ljing, \u00e9n som knapt hadde begynt p\u00e5 skolen den gang. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sprettet\u00e6ljing er et godt eksempel p\u00e5 dette. Kontinuiteten i det h\u00e5ndverket var brutt her til lands, og i starten (og gjennom en del av 90-tallet) ble det fomla mye for \u00e5 finne tilbake til en m\u00e5te \u00e5 framstille disse distinkte spora. S\u00e5 vidt jeg har skj\u00f8nt ble det sveisa sammen de underligste kontrapsjoner for \u00e5 f\u00e5 \u00f8ksa til \u00e5 \u00absprette\u00bb p\u00e5 rett vis, f\u00f8r utviklinga gradvis (og helt naturlig?) gikk i retning av \u00e5 bruke rekonstruksjoner av \u00abden opprinnelige\u00bb \u00f8ksa for hvert tilfelle. Skulle en skifte deler med spor etter sprettet\u00e6ljing, datert for eksempel fra 1180-tallet og i Valdres, s\u00e5 ble idealet \u00e5 finne (p\u00e5 museum\/magasin) en \u00f8ks som kunne passe i b\u00e5de vekt, form og alder, med proveniens fra Valdres, og helst med en egg-linje som tilsvarer sporene p\u00e5 originalmaterialet. S\u00e5 er det bare \u00e5 f\u00e5 smidd en eksakt kopi av denne \u00f8ksa. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ymse \u00f8kser for sprettet\u00e6ljing<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 virker det for meg, fullstendig anekdotisk, at denne utviklinga har stoppa n\u00e6r fullstendig opp med \u00f8ksene. Bryner og slipeutstyr er ikke like n\u00f8ye, stemjern er s\u00e5 knakende nyttig \u00e5 gripe etter moderne former av, og vateret \u2013 ja Hultafors lager utrolig robuste, smidige og lettvinte l\u00f8sninger i aluminium og akrylplast. Selvsagt er dette en overforenkling og med mange hederlige unntak. Jeg holder for ordens skyld p\u00e5 likedan selv \u2013 vater-eksempelet er delvis fra min egen praksis. Selv om jeg har brukt dagesvis p\u00e5 \u00e5 finne fram til, og spikke, den \u00abriktige\u00bb passeren i tre s\u00e5 kj\u00f8pte jeg ogs\u00e5 et nytt vater fra Hultafors til \u00e5 telje til materialene fordi det er s\u00e5 lettvint. Og kanskje dette heller ikke betyr s\u00e5 mye. Men hvorfor betyr de rette verkt\u00f8yene da noe i utgangspunktet?<\/p>\n\n\n\n

Som jeg var innom i blogginnlegget \u00abEn liten observasjon om boring p\u00e5 Urnesportalen<\/a>\u00bb (3. november 2024) s\u00e5 kan valget av helt rett (variant av) et verkt\u00f8y i noen sjeldne tilfeller nok v\u00e6re forskjellen p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til og \u00e5 ikke f\u00e5 til. H\u00e5ndverk p\u00e5 sitt h\u00f8yeste niv\u00e5 handler om \u00e5 kombinere faglig sikkerhet med \u00e5 sondere yttergrensene for materiale og format. \u00abFaglig sikkerhet\u00bb er rutinen som gj\u00f8r h\u00e5ndverkeren ganske trygg p\u00e5 at det ikke g\u00e5r galt underveis i prosessen. \u00abSonderingen etter yttergrensene\u00bb gj\u00f8r marginene mellom \u2018vellykket resultat\u2019 og et \u00f8delagt emne papirtynne, spesielt om en st\u00e5r uten den spesifikke rutinen, erfaringen og spisskompetansen til mesteren bak gjenstanden. Urnesportalen er et godt eksempel p\u00e5 dette, hvor ornamentikken for \u00abutenforst\u00e5ende\u00bb framst\u00e5r \u00abumulig\u00bb tynn, dyp og skj\u00f8r6<\/a><\/sup>, men hvor erfaringa med \u00e5 skj\u00e6re en gjenskapning har vist at det er mulig, <\/em>i hvert fall gitt nok tid7<\/a><\/sup>. Reparasjonene utf\u00f8rt p\u00e5 originalen viser dog at selv originalens mester(e) nok har jobba i ytterkant av hva som var mulig \u2013 om jeg skulle gjette var nok den begrensende faktoren her tid. Uansett hjelper dette til \u00e5 identifisere \u00e9n grunn til at disse verkt\u00f8yene kan v\u00e6re interessante: om de utgj\u00f8r forskjellen p\u00e5 \u00e5 \u00e5 til og \u00e5 ikke f\u00e5 til. <\/strong>Men som Urnesprosjektet ogs\u00e5 b\u00f8d p\u00e5 eksempler p\u00e5<\/a> er det i mange situasjoner mulig \u00e5 f\u00e5 til selv de (tilsynelatende) mest utfordrende detaljene med flere helt ulike typer verkt\u00f8y.8<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Noen ganger g\u00e5r det ganske enkelt galt \u2013 skyldes det da feil verkt\u00f8y?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For \u00e5 kunne g\u00e5 dypere inn i \u00e5rsaker til at verkt\u00f8yene \u00abbak gjenstanden\u00bb kan v\u00e6re interessante i seg selv m\u00e5 motivasjonen bak arbeidet avklares. Om det skal lages en \u00abkopi\u00bb bare for kopiens skyld, og den skal tjene til utstilling, formidling eller pynt, er det kanskje like naturlig \u00e5 velge verkt\u00f8y h\u00e5ndverkeren er fortrolig med. Et eksempel p\u00e5 denne tiln\u00e6rmingen er arbeidet som har p\u00e5g\u00e5tt i hundre \u00e5r p\u00e5 Vikingskipshuset med \u00e5 skj\u00e6re kopier av n\u00e6r hele samlinga9<\/a><\/sup>. Disse skal prim\u00e6rt v\u00e6re romlige sikkerhetskopier av originalene, og tjene som \u00abvikarer\u00bb som er tryggere \u00e5 sende avg\u00e5rde p\u00e5 utl\u00e5n \u2013 men tillater ogs\u00e5 andre formidlingsformer som ber\u00f8ring, h\u00e5ndtering og demonstrasjon. Som kilde til h\u00e5ndverket bak gjenstanden faller denne tiln\u00e6rminga derimot litt kort. Dermed er verkt\u00f8yene ogs\u00e5 relativt uinteressante her, s\u00e5 lenge de ikke er absolutt teknisk n\u00f8dvendige for de visuelle resultatet, om m\u00e5let bare er en \u00abkopi\u00bb, eller det som kanskje kan kalles en \u00abfaksimile\u00bb10<\/a><\/sup>. Men tillegges den gjenskapte gjenstanden verdi utover sin blotte likhet til originalen kan<\/em> redskapene som brukes i framstillinga v\u00e6re interessante.  <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 dette punktet i dr\u00f8ftinga av verkt\u00f8y m\u00e5 jeg ta et lite semantisk sidesprang. I teksten s\u00e5 langt har jeg brukt begrep som \u00abrekonstruksjon\u00bb, \u00abkopi\u00bb, \u00abgjenskapning\u00bb og \u00abfaksimile\u00bb tilsynelatende arbitr\u00e6rt om hverandre. Hvert eneste tilfelle av hvert ord er likevel n\u00f8ye overveid. \u00abKopi<\/strong>11<\/a><\/sup>\u00bb er veldig lettvint \u00e5 bruke \u2013 det forklarer umiddelbart omtrent hva m\u00e5let er. Men nettopp i hvor alminnelig det er ligger \u00f2g en stor utfordring \u2013 det er vanskelig \u00e5 styre hva leseren legger i det, og utfordrende \u00e5 komme utenom en forventning om at resultatet skal se helt likt ut. \u00abRekonstruksjon<\/strong>\u00bb er enklere, men inneb\u00e6rer en forventning om at noe mangla i originalen og er konstruert p\u00e5 ny12<\/a><\/sup>, og passer dermed ikke p\u00e5 alle prosjekt. M\u00e5let mitt i Takrytterprosjektet er \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 lite rekonstruksjon som mulig, men heller finne st\u00f8tte i originalen for s\u00e5 mye som mulig. P\u00e5 enkelte deler blir det likevel n\u00f8dvendig med stor grad av rekonstruksjon, men jeg vil s\u00e5 langt som mulig holde det klart adskilt fra det jeg har blitt glad i \u00e5 kalle \u00abgjenskapning<\/strong>\u00bb13<\/a><\/sup>. Det ordet kler h\u00e5ndverk p\u00e5 en god m\u00e5te \u2013 mer enn \u00e5 framstille noe likt<\/em> antyder det \u00e5 skape noe p\u00e5 nytt, <\/em>og passer dermed bedre for prosjekt som handler like mye om prosessen fram til et ferdig artefakt som det handler om artefaktet i seg selv. Den direkte motsatsen til \u00abgjenskapning\u00bb blir dermed for meg \u00abfaksimile\u00bb <\/strong>slik det dr\u00f8ftes av Walkley (2023). <\/p>\n\n\n\n

Av disse fire ulike tiln\u00e6rmingene reflektert gjennom hver sine begrep er det kanskje i \u00abgjenskapning\u00bb at den st\u00f8rste interessen for verkt\u00f8yene bak finnes. Verkt\u00f8y-utpr\u00f8vinga gjennom gjenskapningsprosessen blir en slags hypotetisk-deduktiv metode<\/a>14<\/a><\/sup>. Spor i originalmaterialet leses for \u00e5 forme en hypotese om prosess og verkt\u00f8yvalg, og kun ved \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 n\u00f8ye som r\u00e5 er i \u00e5 velge tilsvarende verkt\u00f8y, emne og teknikker kan sporene p\u00e5 gjenskapninga brukes til \u00e5 vurdere styrken i den hypotesen som ble satt opp. Holder det da at \u2018Endelig bearbeidelse blir alltid utf\u00f8rt med tradisjonelt redskap og verkt\u00f8y i en dybde som krever full kraft i prosessen.\u2019 ? Jeg skal ikke stille meg til dommer over det, men kanskje dette peker p\u00e5 (uutalt?) ulike m\u00e5l med en tilsynelatende lik tiln\u00e6rming. Forvaltning er ikke alltid samtidig forskning, men hver anledning som ikke <\/em>brukes til forskning blir et lite tap av potensiale for \u00e5 l\u00e6re om h\u00e5ndverket som ligger bak gjenstandene vi jobber med. <\/strong>Men:<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor er disse verkt\u00f8yene ogs\u00e5 fullstendig p\u00e5 siden av poenget?<\/h2>\n\n\n\n

Hadde det vi jobba med v\u00e6rt rent utilitaristiske ting, med en klar kausal forbindelse mellom redskapen brukt og formen eller funksjonen tingen f\u00e5r, ville det \u00e5 rekonstruere ogs\u00e5 redskapen mest mulig presist v\u00e6rt selvsagt. Dette er ogs\u00e5 ofte en uttalt faktor i for eksempel tradisjons-t\u00f8mring. \u00d8ksa kutter fibrene i treverket mye renere enn sag, og komprimerer ogs\u00e5 overflaten p\u00e5 en unik m\u00e5te som gj\u00f8r holdbarheten unikt mye bedre enn alternativet. H\u00e5ndh\u00f8vel skj\u00e6rer renere enn noe maskinverkt\u00f8y. Tradisjonell navar lager hull p\u00e5 m\u00e5ter ingen elektrisk drill kan overg\u00e5. Et cetra ad naucea. Dette er ikke p\u00e5stander helt uten rot i virkeligheten, og det finnes nok av eksempler p\u00e5 hvor galt det kan g\u00e5 om de tradisjonelle m\u00e5tene \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 forkastes ukritisk til fordel for moderne l\u00f8sninger.15<\/a><\/sup> Men det er heller ingen garanti for at (fors\u00f8k p\u00e5) \u00e5 f\u00f8lge tradisjonelle metoder garanterer et rett resultat. Dessuten ignorerer denne diskusjonen hva som egentlig er poenget med det hele. <\/p>\n\n\n\n

Det er selvsagt viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 den tekniske tilstanden til byggene og gjenstandene vi forvalter. Men et kanskje like viktig poeng er opplevelsesverdien \u2013 <\/em>hadde ikke denne v\u00e6rt viktig kunne nok mye v\u00e6rt spart p\u00e5 \u00e5 simpelthen demontere disse gamle byggene og legge b\u00e5de dem og andre artefakt p\u00e5 sprit i et lystett hvelv. Opplevelsen av et artefakt blir ikke automatisk rikere av at h\u00e5ndverkeren som lagde den brukte rett verkt\u00f8y. Haslestad er ogs\u00e5 kanskje inne p\u00e5 dette: \u00abEndelig bearbeidelse blir alltid utf\u00f8rt med tradisjonelt redskap og verkt\u00f8y i en dybde som krever full kraft i prosessen.\u00bb (Egen understreking). Stegene f\u00f8r \u2018endelig bearbeiding\u2019 er ikke venta \u00e5 etterlate synlige spor i originalmaterialet, og p\u00e5virker derfor ikke opplevelsesverdien. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Godal presenterer i Fortidsminneforeningens \u00c5rbok 200416<\/a><\/sup> en nyttig liste over ulike former for verdi autentisk materiale i et kulturminne kan ha, og ulike former for autentisitet i restaurering. \u00abProsessuell autentisitet\u00bb g\u00e5r igjen som b\u00e5de punkt 14 og 21, men selv om han lister det to ganger er det 19 andre punkt p\u00e5 lista. Dette er viktig \u00e5 ha i mente n\u00e5r vi jobber med kulturminner. Selv om Godals liste kun er \u00e9n framstilling, og ikke en matematisk perfekt gjengivelse av alle kulturminnevernets verdier, viser den grundig at kulturminner handler om langt mer enn huggespor. Til sammenlikning er \u00ablista\u00bb til Riksantikvaren17<\/a><\/sup> ikke lik, men presenterer en liknende vekting. Kanskje b\u00f8r dette lede til noen sp\u00f8rsm\u00e5l rundt den \u00abselvsagte\u00bb streben etter bruk av \u00abautentiske\u00bb verkt\u00f8y?<\/p>\n\n\n\n

Er det vel s\u00e5 \u00abprosessuelt autentisk\u00bb \u00e5 la h\u00e5ndverkeren jobbe med de redskapene hen er v\u00f8ren med, heller enn \u00e5 skulle tvinge seg til \u00e5 arbeide med uvante redskap? Det er vanskelig \u00e5 vurdere \u00abkvaliteten\u00bb18<\/a><\/sup> p\u00e5 gamle artefakt opp mot nye \u2013 f\u00e5 ting kompenserer s\u00e5 effektivt for en kl\u00f8nete og naiv utf\u00f8relse som patina og aldersverdi. Like vel opplever jeg som interessert fag-betrakter av b\u00e5de gamle artefakter og moderne gjenskapninger av s\u00e5danne at det er litt for lett \u00e5 g\u00e5 seg blind i huggesporene. Det er skummelt \u00e5 komme med konkrete eksempel, siden det lett \u00f2g blir en kritikk av konkrete personer. Men om jeg skal trekke fram ett vil jeg nevne vestportalen p\u00e5 Haltdalen stavkirke, som fram til denne stavkirka ble gjennoppf\u00f8rt p\u00e5 museum h\u00f8rte til \u00c5len stavkirke19<\/a><\/sup>. Denne portalen er enkel, men s\u00e6rdeles vakker og velformet, og med spennende paralleller i stein20<\/a><\/sup>. Den sv\u00e6rt eksponerte plasseringen p\u00e5 vestveggen, i Trondheims kystklima, og med varierende vedlikehold, har t\u00e6ret p\u00e5 portalen. Derfor ble den vedtatt utskiftet med en kopi p\u00e5 tampen av Riksantikvarens stavkirkeprogram21<\/a><\/sup>. Kopien ble laget lokalt22<\/a><\/sup>, uten at jeg har klart \u00e5 oppdrive s\u00e6rlig dokumentasjon fra den, men arbeidet ser ut til \u00e5 ha satt spor i \u00abTrondheims-milj\u00f8et\u00bb. Bachelor-oppgaven \u00c5len stavkirke; en gjenoppdagelse gjennom handverket – \u00e5 lage en middelalderportal<\/em> (Jenssen 2019) er kanskje det aller mest h\u00e5ndfaste eksempelet p\u00e5 dette.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Mangelen p\u00e5 dokumentasjon av arbeidet gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 etterg\u00e5, men om Jenssen 2019 kan brukes som en indirekte indikator p\u00e5 tankesettet som har ligget til grunn er den en sl\u00e5ende forklaring p\u00e5 det inntrykket jeg satt igjen med etter \u00e5 ha bes\u00f8kt kirka p\u00e5 starten av 2025. Oppgaven beskriver grundig prosessen fram til de to vangetilene er ferdig formet med \u00f8ks, og emnet <\/em>til det som skal bli baser, s\u00f8yleskaft og kapit\u00e9l. Men etter 60 siders beskrivelse av teljing av det jeg som treskj\u00e6rer fortsatt vil kalle emnene til en portal <\/em>har disse fortsatt ikke f\u00e5tt noen av \u00c5len-portalens uts\u00f8kte men subtile former. <\/p>\n\n\n\n

\n

Det var en siste avgrensning som falt seg naturlig p\u00e5 grunn av kapasitet og omfanget til oppgaven. Det ble kun tid til grovformingen av portalen og ikke selve utskj\u00e6ringene. [\u2026] Derimot har detaljerte utskj\u00e6ringer av dekor i portalen fra \u00c5len et begrenset omfang, [\u2026] Likevel kan det virke merkelig \u00e5 utelate utskj\u00e6ringene, siden disse preger den endelige estetikken, og er det som blir lagt merke til. Men nettopp derfor var det interessant \u00e5 fokusere p\u00e5 forarbeidet, og bakgrunnen for formene vi er vant til \u00e5 se. De originale sidestykkene er tilgjengelig, [\u2026] Derfor virket det p\u00e5 sin plass \u00e5 her fokusere p\u00e5 et stadium i prosessen som senere vil v\u00e6re utilgjengelig.23<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Avgrensing er viktig i oppgaveskriving, og jeg skal ikke p\u00e5st\u00e5 avgrensingen for Jenssens oppgave var feil. Men det er p\u00e5fallende at denne stopper i det arbeidet med \u00f8ks er ferdig, sett i lys av hvor mye fokus \u00f8ksa som redskap ellers f\u00e5r24<\/a><\/sup>. Dette frykter jeg \u00f2g har skjedd i arbeidet med \u00abkopien\u00bb som ble satt inn i Haltdalen stavkirke i 2016. Sverresborg skriver: <\/p>\n\n\n\n

\n

Ny portal skal lages som kopi av den gamle. I arbeidet med kopien er det viktig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tiln\u00e6rme seg de arbeidsteknikkene man antar er brukt p\u00e5 den opprinnelige portalen.
Arbeidet med portalen utf\u00f8res som en del av Riksantikvarens nasjonale stavkirkeprogram med museets egne h\u00e5ndverkere!25<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Mer om prosessen har jeg knapt funnet, anna enn p\u00e5 involvertes personlige sosiale medier-profiler. Men jeg frykter Jenssens formulering fra 2019 ogs\u00e5 beskriver holdningen fra 2016: \u00abDerimot har detaljerte utskj\u00e6ringer av dekor i portalen fra \u00c5len et begrenset omfang\u00bb. Den nye portalen som i dag st\u00e5r i Haltdalen\/Sverresborg stavkirkes vestvegg er nok centimeter for centimeter sv\u00e6rt lik \u00c5len-portalen som (forh\u00e5pentlig!) ligger trygt p\u00e5 magasin. Men inntrykket den nye portalen gir er langt stivere, og vitner for meg om at sentrale punkt i treskj\u00e6ringsprosessen er misforst\u00e5tt. Portalen fra 2016 sammen med teksten fra 2019 vitner tilsynelatende om en tro p\u00e5 at \u2018om huggesporene er riktige s\u00e5 blir alt rett\u2019. Portalen fra 1160-tallet opp mot portalen fra 2016 viser tydelig at en slik antakelse ikke holder. <\/p>\n\n\n\n

En betydelig fare ved \u00e5 fokusere p\u00e5 stoppspor og rekonstruerte verkt\u00f8y er hvor lett en blir n\u00e6rsynt og mister oversikt over det (viktigste?) helhetlige uttrykket. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hvorfor er verkt\u00f8yene da likevel s\u00e5 viktige?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
\"\"
Maske oppunder taket p\u00e5 H\u00f8re stavkirke<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Verkt\u00f8yene som brukes setter ofte igjen mer eller mindre tydelige spor, noen ganger ganske i\u00f8yenfallende, noen ganger sv\u00e6rt subtile. Disse verkt\u00f8ysporene kan utvilsomt berette spennende og verdifulle fortellinger, og et artig eksempel p\u00e5 dette finnes i H\u00f8re stavkirke. H\u00f8re har som mange av de andre bevarte stavkirkene utsk\u00e5rne masker i toppen av midtromsstavene som vender inn mot kirkerommet. Disse maskene som fenomen er langt mindre studert enn for eksempel stavkirkeportalene, men b\u00e6rer likevel p\u00e5 spennende brikker av fortellinga om stavkirkeh\u00e5ndverket og -h\u00e5ndverkerne. Maskene i H\u00f8re stavkirke er seg i mellom ganske ulike i karakt\u00e9r, men uttrykksfulle og mange av dem drevent formet. P\u00e5fallende var det derfor da jeg var innom H\u00f8re stavkirke p\u00e5 studietur h\u00f8sten 2024<\/a> og kunne ta verkt\u00f8ysporene p\u00e5 b\u00e5de disse maskene men ogs\u00e5 portalene, takrytter-delene og ikke minst de utsk\u00e5rne kapit\u00e9lene (ogs\u00e5 p\u00e5 midtromstavene) ved n\u00e6rmere ettersyn. Treskurden p\u00e5 H\u00f8re stavkirke b\u00e6rer tydelige spor etter spesialiserte treskj\u00e6rredskap, mens maskene \u00f8verst p\u00e5 midtromstavene kun vitner om bruk av \u00f8ks, stemjern og kanskje kniv. Mange steder p\u00e5 disse plastisk modellerte maskene ville det v\u00e6re naturlig \u00e5 gripe etter spesialiserte treskj\u00e6rerjern \u2013 om dette var for h\u00e5nden \u2013 men dette finnes ingen spor etter. Frav\u00e6ret av spor etter treskj\u00e6rerjern<\/em> valgte jeg \u00e5 tolke som en indikasjon p\u00e5 at disse maskene ikke er sk\u00e5ret av stavkirkas treskj\u00e6rer, men av t\u00f8mrerne <\/em>(i flertall). Denne tolkninga st\u00f8tter seg ikke p\u00e5 verkt\u00f8ysporene alene, men starta med dem som en katalysator, og hadde neppe funnet sin form uten. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Spor etter frav\u00e6r<\/em> av treskj\u00e6rerjern?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

\u00c5 se etter frav\u00e6r av spor<\/em> faller mest naturlig etter praktisk erfaring med tilsvarende redskap og former. Helst erfaring fra \u00e5 st\u00e5 i dette h\u00e5ndverket over tid. Frav\u00e6r av bevis er ikke bevis p\u00e5 frav\u00e6r, og tilsvarende er det langt fra selvsagt at frav\u00e6r av spor etter et bestemt verkt\u00f8y beviser at dette verkt\u00f8yet ikke var brukt. Men i tilfeller som maskene oppunder taket p\u00e5 H\u00f8re taler sporene som finnes i overflaten temmelig tydelig, om de leses ut fra en erfaring med \u00e5 bruke liknende redskap. <\/p>\n\n\n\n

Tilsvarende gir denne erfaringa en intuisjon for hvor verdifulle verkt\u00f8yspor gjerne kan finnes, og gj\u00f8r overgangen fra spor i treverk til rekonstruerte verkt\u00f8y lettere. Disse rekonstruerte verkt\u00f8yene, og erfaringa med \u00e5 bruke dem, blir med andre ord en m\u00e5te \u00e5 lese sporene i originalmaterialet. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kanskje mitt favoritt-verkt\u00f8ysporfunn fra 2024 \u2013 spor etter skr\u00e5kniv p\u00e5 Borgund stavkirkes sydportal<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dessuten blir denne \u00f8velsen i lesing av spor, tolkning av h\u00e5ndverksprosesser og tolkning og gjenskapning av verkt\u00f8y en m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 selve verkt\u00f8yene. Mange av de treskj\u00e6rerjerna (og andre redskap) som finnes p\u00e5 museer over det ganske land er tause. De ligger der som rustne sm\u00e5 og store klumper med jern, og er ofte avspist med benevnelser som \u00abkniv\u00bb (7107 gjenstander av jern26<\/a><\/sup>) \u00abcelt\u00bb (864), \u00abmeisel\u00bb (385) eller liknende. \u00c5 hente disse fram, rekonstruere deres opprinnelige form, og pr\u00f8ve seg fram til en troverdig bruksm\u00e5te gir nye m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 dette som ellers kun er rust. \u00c5 ta verkt\u00f8yene som ligger bak gjenstanden p\u00e5 alvor blir en m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 selve verkt\u00f8yene p\u00e5.<\/strong>27<\/a><\/sup> S\u00e5 f\u00e5r det bli en vurdering fra prosjekt til prosjekt om det er rom til \u00e5 forske i verkt\u00f8y eller om m\u00e5let kun er gjenstanden. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
«Kniv». Mus.nr C60001\/13 hos Kulturhistorisk museum.<\/a> <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Det hadde v\u00e6rt hendig om jeg lettvint kunne konkludere med at disse verkt\u00f8yene er viktige og interessante av \u00e9n bestemt \u00e5rsak, eller at de av gode og universelle grunner ikke egentlig er interessante i seg selv. Men \u00e9n enkel konklusjon i dette sp\u00f8rsm\u00e5let mener jeg ville v\u00e6re en grov undervurdering av kompleksitetene i det. Likevel vil jeg fors\u00f8ke noen punkt til slutt. <\/p>\n\n\n\n

Verdiene av disse verkt\u00f8yene er sv\u00e6rt kontekstavhengig. Brukes «riktig» \u00f8ks til \u00e5 sprettet\u00e6lje en overflate som siden skal v\u00e6re synlig er den praktisk\/estetiske nytten ogs\u00e5 synlig. Brukes derimot et «autentisk» treskj\u00e6rerjern til \u00e5 grovforme flater som siden blir bearbeida til alle spor er borte er nytten mindre synlig. Refleksjonene, erfaringene og erkjennelsene som kommer gjennom arbeidet med «riktig» verkt\u00f8y er derimot like stor om sporene er synlige til slutt eller ei \u2013 forutsatt at dette immaterielle utbyttet forvaltes p\u00e5 en god m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 b\u00f8r heller ikke den rituelle og symbolske verdien undervurderes. Forvaltingen av kulturminner handler sjelden om kun den praktiske nytteverdien, men ivaretakelse av kultur: materiell s\u00e5 vel som immateriell. Brukt p\u00e5 rett m\u00e5te vil jeg p\u00e5st\u00e5 disse gamle redskapene faktisk kan v\u00e6re en slags talismaner, knytta til ritualer vi kaller h\u00e5ndverk, som gjennom dette h\u00e5ndverket lar oss komme i kontakt \u2013 nonverbalt \u2013 med v\u00e5re forgjengere i faget. <\/p>\n\n\n\n

Mye av verdien i disse gamle verkt\u00f8yene er dermed ikke prim\u00e6rt i \u00e5 betrakte dem eller i \u00e5 pr\u00f8ve dem, men i \u00e5 erfare dem i bruk over tid. Det trenger ikke koste mye ekstra ved hver anledning, men krever en viss bevissthet over tid. Ogs\u00e5 er det samtidig viktig at oppmerksomheten p\u00e5 verkt\u00f8yene ikke kommer i veien for men styrker gjenstanden. At \u00f8ksa brukt til grovforming har etterlatt de rette merkene sikrer ikke at uttrykket til utskj\u00e6ringene blir riktig til slutt. S\u00e5nn sett er verkt\u00f8yet \u2013 om ikke uvesentlig \u2013 s\u00e5 i hvert fall underordnet. Det overordnede m\u00e5let kan kanskje bedre beskrives ved \u00e5 l\u00e5ne ord fra min med-stipendiat Peder Alme<\/a>: <\/p>\n\n\n\n

\n

linjef\u00f8ringen er trygg men lett og ledig, og formene er modellert fritt og \u00e5pent. Ikke slurvete og ikke pirkete, men (akkurat) nok til \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket effekt!28<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Stadig vekk viser ogs\u00e5 disse gjenskapningene av gamle verkt\u00f8y seg \u00e5 v\u00e6re knakende nyttige ogs\u00e5 til «moderne» arbeid \u2014 som her med et «middelalderjern» (nr. 7 fra venstre, basert p\u00e5 verkt\u00f8ysporet fra Borgund over) midt mellom moderne fabrikksmidde treskj\u00e6rerjern. Oppdraget p\u00e5 benken her var utskj\u00e6ringer til et jugendstilhus i Oslo, men utfordringene i treverk og ornamentikk er ganske like om ornamentikken kommer fra 1180-tallet eller 1910-tallet. <\/figcaption><\/figure>\n<\/blockquote>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Fortsattnoter<\/strong> for den som m\u00e5tte v\u00e6re dristig nok til \u00e5 springe etter den kaninen:<\/p>\n\n\n

  1. Gilje, 4.10.2025 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Les gjerne Bonis betraktninger fra dette prosjektet p\u00e5: https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/klokkarpulten-og-brugdebenken-fra-heddal-stavkirke\/<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Fjeldheim, 2012, s. 73,
    med sitat fra Haslestad, 1994, s. 87     \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Fjeldheim, 2012, s. 3 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Veldig forfriskende dermed \u00e5 treffe fagfeller fra andre kanter av Europa p\u00e5 konferanse i Bulgaria<\/a> og l\u00e6re at der er patinering fortsatt i h\u00f8yeste grad praktiseres. Som «privatpraktiserende bygningsvern-h\u00e5ndverker» er for \u00f8vrig ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om inntoning og patinering h\u00f8yst relevant her i landet. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Fortidsminneforeningen, 2021. Intervju med en del av de intervjuede treskj\u00e6rerne i prosjektet, f\u00f8r prosjektstart. Ville vel kanskje ikke selv formulert meg p\u00e5 n\u00f8yaktig samme vis i dag, men tror jeg st\u00e5r inne for budskapet om jeg tolker meg selv (d.y.) i beste mening.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Tidsbruk p\u00e5 original og kopi, h\u00e5ndverk da og n\u00e5, er et eget og spennende tema. P\u00e5 Urnes-prosjektet «Treets mester» (2020-2024) har vi str\u00f8dd om oss med spekulasjoner om at de nok skar originalen «p\u00e5 halve tida» av det vi brukte, uten at det er mulig \u00e5 reise tilbake til 1070 \u00e5 m\u00e5le. Helt feil tror jeg likevel ikke det estimatet er, og tallet er «ca 1000». Se for\u00f8vrig https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/<\/a> for flere spekulasjoner om det prosjektet. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. Fl\u00f8istad, 2024 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. Aarseth, 2012 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  10. Se Walkley, Nick (2023) The Matter of
    Illusion<\/em> for mer om begrepsbruken rundt \u00abkopier\u00bb og s\u00e6rlig Factum Foundations snedige bruk av \u00abfaksimile\u00bb-begrepet.     \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  11. Se https:\/\/naob.no\/ordbok\/kopi<\/a> og https:\/\/snl.no\/kopi<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  12. Verdt \u00e5 merke seg bruken av ‘antatt’<\/em> i Det norske akademis ordbok sin beskrivelse av ‘Rekonstruksjon’: «gjenskape, gjenoppbygge i (antatt)<\/span> opprinnelig skikkelse med utgangspunkt i bevarte rester eller fragmenter» (egen understreking) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  13. https:\/\/naob.no\/ordbok\/gjenskape<\/a> er sv\u00e6rt sparsommelig i sin beskrivelse, men nettopp det er litt av verdien til ordet «gjenskapning» \u2013 det drar p\u00e5 lite ballast. Leddet «skape» i «gjenskape» har for\u00f8vrig en fin og treffende beskrivelse: https:\/\/naob.no\/ordbok\/skape<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  14. Alnes (u.\u00e5.) \u2013\u00a0Det er vel sjelden vi er ryddige nok som h\u00e5ndverkere til \u00e5 sette opp helt klare hypoteser og s\u00e5 etterpr\u00f8ve dem systematisk, men det er fint med noen fine prinsipp (og begrep!) \u00e5 strekke seg etter. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  15. Taktekking er kanskje noe av den hardeste realitetsorienteringa en kan utsette seg for. To sl\u00e5ende eksempel p\u00e5 utfordringer med \u00e5 innf\u00f8re «nyvinninger» i tradisjonelle l\u00f8sninger fra taktekkingas verden er forskjellen i holdbarhet p\u00e5 sagd og stukket (kl\u00f8yvd) takspon, og ogs\u00e5 hvor galt det har f\u00e5tt p\u00e5 mange steder never er erstatta med for eksempel eternitt eller \u00abknotteplast\u00bb under torvtak. Men tilsvarende finnes det ogs\u00e5 kjedelige eksempler hvor ukritisk tilbakef\u00f8ring til \u00abtradisjonell\u00bb nevertekking under torv har f\u00f8rt til store skader. Spr\u00f8yting av museumsbygg med gift (blant anna p\u00e5 Maihaugen og Folkemuseet i perioden ca 1950-1990) har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 ha til dels store negative konsekvenser uten videre nytte \u2013\u00a0alt som er nytt er ikke n\u00f8dvendigvis bra.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  16. Godal, 2004, s.27\u201433 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  17. Riksantikvaren, 2013, Verdi\u00adsetting og verdi\u00advekting av kultur\u00adminner og -milj\u00f8<\/em> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  18. Klarer ikke la v\u00e6re \u00e5 assosiere ordet «kvalitet», og ikke minst vanskene med \u00e5 helt sette fingeren p\u00e5 n\u00f8yaktig hva det betyr<\/em>, med Robert M. Pirsigs bok Zen and the Art of Motorcycle Maintenance<\/em> (1974). Les den gjerne, boka er en underlig reise. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  19. Hohler 1999 I, s. 103; Holen, 2016, s. 195 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  20. Se for eksempel Syrstad, 2001 s. 75\u201489 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  21. Holen, 2016, s. 195 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  22. Sverresborg Tr\u00f8ndelag folkemuseum, 2016 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  23. Jenssen, 2019, s. 13\u00a0 «4.7 Avgrensning<\/em>» \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  24. Se doktorgradsavhandlingen til Harald Benz H\u00f8gseth (2007) H\u00e5ndverkerens redskapskasse<\/em> som et talende eksempel \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  25. Sverresborg Tr\u00f8ndelag folkemuseum, 2016 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  26. Alle tre tallene her er begrensa til gjenstander p\u00e5 unimus.no\/portal\/ som svarer til b\u00e5de \u00abKniv\u00bb, \u00abCelt\u00bb eller \u00abMeisel\u00bb og \u00abJern\u00bb. Tallene kan selvsagt v\u00e6re noe upresise, men uten begrensingen av \u00abjern\u00bb er de 50-300% h\u00f8yere. Til sammenlikning gir \u00abtreskj\u00e6rerjern\u00bb kun ett treff, og da i form av et beslag av \u00abkobberlegering\u00bb, som kun slekter p\u00e5 et \u00abtreskj\u00e6rerjern\u00bb i form.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  27. Om dette gj\u00f8res ryddig og etterrettelig nok kan det kalles eksperimentell arkeologi, men det er utenfor hva jeg har formell kompetanse p\u00e5.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  28. Alme, Niste p\u00e5 veien<\/em>, 31.10.2025 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Litteratur og andre kilder:<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

    Aarseth, Bjarte Einar (2012) Biletskjerarverkstaden p\u00e5 Vikingskipshuset<\/em>. (nettside) Kulturhistorisk museum, Oslo. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/www.khm.uio.no\/forskning\/prosjekter\/saving-oseberg\/dokumentasjon-av-osebergfunnet\/billedskjererverkstaden-pa-vikingskipshuset.html<\/a> [lest 27.9.2025]<\/p>\n\n\n\n

    Alme, Peder (2025) Niste p\u00e5 veien<\/em> (blogginnlegg, 31. oktober 2025<\/a>). Fra Norsk H\u00e5ndverksinstitutt, Gipsmaker-bloggen. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/niste-pa-veien\/<\/a> [lest 22.11.2025]<\/p>\n\n\n\n

    Alnes, Jan Harald (u.\u00e5.) hypotetisk-deduktiv metode<\/em> i Store norske leksikon<\/em> p\u00e5 snl.no. Fra https:\/\/snl.no\/hypotetisk-deduktiv_metode<\/a> (lest 7.10.2025)<\/p>\n\n\n\n

    Det Norske Akademi for Spr\u00e5k og Litteratur (u.\u00e5.) \u00abrekonstruksjon\u00bb. I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Spr\u00e5k og Litteratur. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/naob.no\/ordbok\/rekonstruksjon<\/a> (hentet 26. november 2025).<\/p>\n\n\n\n

    Fjeldheim, O. H. (2012). Tanker i tre\u202f: en studie av Middelalderprosjektet (Masteroppgave) Arkitektur- og Designh\u00f8gskolen i Oslo, Oslo.<\/p>\n\n\n\n

    Fl\u00f8istad, Jon Anders (2024) Langsmale \u00e5pninger : Om nedhugging, verkt\u00f8yspor og en hypotese for hvilke jern de kan ha brukt.<\/em> (Blogginnlegg) Fortidsminneforeningen, Fornebu. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/langsmale-apninger\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Fortidsminneforeningen (2021) Urnes stavkirke: En 950 \u00e5r gammel treskj\u00e6rerutfordring.<\/em> (Youtube-video) Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/youtu.be\/gkviudbb6Hk?si=xlFenSAcdURFOk4W<\/a> (sett 23.11.2025)<\/p>\n\n\n\n

    Gilje, Magnhild Peggy (2025) Det er ikkje berre band eg ynskjer \u00e5 sj\u00e5 meir p\u00e5 dei neste \u00e5ra men ogs\u00e5 reiskapane brukt (…)<\/em> (uten tittel) Instagrampost, tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/www.instagram.com\/p\/DPW3l6EiKal\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Godal, Jon Bojer (2004) «Restaurering og autentisitet» (27\u201433) i \u00c5rbok 2004<\/em> : Fortidsminneforeningen<\/em> (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring). 2004 Vol. 158. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381142_001<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Haslestad, Anders (1994) Riksantikvarens middelalderprosjekt : innhenting av gammel kunnskap om trekonstruksjoner. Artikkel i Kulturmilj\u00f6v\u00e4rd 2-3, 1994 s. 87  <\/p>\n\n\n\n

    Hohler, Erla Bergendahl (1993) Norske stavkirkeportaler <\/em>(Doktorgradsavhandling) Utg. E. B. Hohler, Oslo.<\/p>\n\n\n\n

    Hohler, Erla (1999) Norwegian stave church sculpture volume I & II<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo<\/p>\n\n\n\n

    Holen, Lars Daniel (2016) Utf\u00f8rt arbeid i Stavkyrkjeprogrammet<\/em>. i Bakken, Kristin (red) Bevaring av stavkirkene : H\u00e5ndverk og forskning<\/em>. (191\u2014205). Oslo:Pax forlag. Tilgjengelig i digital utgave p\u00e5: https:\/\/hdl.handle.net\/11250\/3195881<\/a><\/p>\n\n\n\n

    H\u00f8gseth, Harald Benz (2007) H\u00e5ndverkerens redskapskasse: En unders\u00f8kelse av kunnskapsut\u00f8velse i lys av arkeologisk bygningst\u00f8mmer fra 1000-tallet. NTNU, Det historisk-filosofiske fakultet. (Doktorgradsavhansling) http:\/\/hdl.handle.net\/11250\/242854<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Jenssen, Henrik (2019) \u00c5len stavkirke; en gjenoppdagelse gjennom handverket – \u00e5 lage en middelalderportal (batcheloroppgave)<\/em> Tilgjengelig fra: http:\/\/hdl.handle.net\/11250\/2612810<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Sverresborg Tr\u00f8ndelag folkemuseum (2016) Haltdalen Stavkirke har i \u00e5rene 2015 og 2016 gjennomg\u00e5tt en st\u00f8rre restaurering [uten tittel] (Facebookpost) tilgjengelig fra: https:\/\/www.facebook.com\/sverresborg\/posts\/haltdalen-stavkirke-har-i-\u00e5rene-2015-og-2016-gjennomg\u00e5tt-en-st\u00f8rre-restaureringk\/1290855057592561\/<\/a> [lest 2.11.2025]<\/p>\n\n\n\n

    Syrstad, Margrete H. (2001) «Smekre vannliljekapiteler og rike chevroner. Spor av Yorkbygghyttens folk i Trondheims- og Bergensomr\u00e5det 1160-80». (75\u201489) i \u00c5rbok 2001 : Fortidsminneforeningen : Norske kirker <\/em>(Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring). 2001 Vol. 155. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381176_001<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Riksantikvaren (2013) Verdi\u00adsetting og verdi\u00advekting av kultur\u00adminner og -milj\u00f8.<\/em> (nettside) 9. januar 2013. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/riksantikvaren.no\/veileder\/verdisetting-og-verdivekting-av-kulturminner\/<\/a> [lest 2.11.2025]<\/p>\n\n\n\n

    Walkley, Nick \u201cThe Matter of Illusion: Seeing the Surface of Facsimiles,\u201d Metode (2023), vol. 1 \u2018Deep Surface\u2019. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/metode.rom.no\/media\/files\/articles\/nick-walkley.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Relevante og refererte blogginnlegg:<\/h2>\n\n\n\n

    «Masker p\u00e5 loftet<\/a>» (23. november 2024)<\/p>\n\n\n\n

    «En liten observasjon om boring p\u00e5 Urnesportalen<\/a>» (3. november 2024) <\/p>\n\n\n\n

    «Treskj\u00e6rerbloggens adventskalender<\/a>» (1. desember 2024) \u2013 adventskalender med ett nytt verkt\u00f8yspor i fokus hver dag. <\/p>\n\n\n\n

    «Den viktige forskjellen p\u00e5 \u2018\u00e5 f\u00e5 til\u2019 og \u2018\u00e5 f\u00e5 til godt\u2019 (litt om spretteteljing)<\/a>» (30. juni 2025)<\/p>\n\n\n\n

    «Tangen \u2013 ute av syne men ikke av sinn<\/a>» (5. april 2025)<\/p>\n\n\n\n

    «T11929:s.026 \u2013 \u00e5 kvesse sm\u00e5 skjebor, og hvordan skjebor og skjebor er ikke det samme<\/a>» (16. mars 2025)<\/p>\n\n\n\n

    «\u00c5 st\u00e5 ute i v\u00e5rsola og h\u00f8gge<\/a>» (2. mars 2025)<\/p>\n\n\n\n

    «En gul, elektrisk tidsmaskin?<\/a>» (4. februar 2025)<\/p>\n\n\n\n

    «Kvasst nok?<\/a>» (29. januar 2025)<\/p>\n\n\n\n

    «Jeg undres over skjefting av treskj\u00e6rerjern<\/a>» (26. desember 2024)<\/p>\n\n\n\n

    «Har Hylestadportalen landets eldste spor etter geitefot-jern?<\/a>» (9. november 2024)<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Er det fordi de former m\u00e5ten vi former materialet? Er det fordi de forteller tause historier om h\u00e5ndverket \u00abden gang\u00bb? Er det fordi de p\u00e5virker (selv om vi ofte pr\u00f8ver \u00e5 skjule det) hvaslags overflater som settes igjen i materialet? Er det et slags inngrodd rituale? Noe vi gj\u00f8r bare fordi det er slik man…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":961,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"fc80c7a0-7fe4-466c-b2b3-b0ea80aad9cf\",\"content\":\"Gilje, 4.10.2025\"},{\"id\":\"a4129bea-a928-4acb-8234-e2c97c7b9378\",\"content\":\"Les gjerne Bonis betraktninger fra dette prosjektet p\\u00e5: https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjaereren\\\/klokkarpulten-og-brugdebenken-fra-heddal-stavkirke\\\/<\\\/a>\"},{\"id\":\"d56bfac6-229a-4013-904c-9b3a9af183d3\",\"content\":\"Fjeldheim, 2012, s. 73,
    med sitat fra Haslestad, 1994, s. 87\"},{\"id\":\"dc209327-919d-41c7-84ed-caaaa7d9db4d\",\"content\":\"Fjeldheim, 2012, s. 3 \"},{\"id\":\"b3eb26ad-9fdb-4428-9018-c20f6af995b3\",\"content\":\"Veldig forfriskende dermed \\u00e5 treffe fagfeller fra andre kanter av Europa     p\\u00e5 konferanse i Bulgaria<\\\/a> og l\\u00e6re at der er patinering fortsatt i h\\u00f8yeste grad praktiseres. Som \\\"privatpraktiserende bygningsvern-h\\u00e5ndverker\\\" er for \\u00f8vrig ogs\\u00e5 sp\\u00f8rsm\\u00e5let om inntoning og patinering h\\u00f8yst relevant her i landet. \"},{\"id\":\"8470a2c6-7b96-4c03-b861-74739778092d\",\"content\":\"Fortidsminneforeningen, 2021. Intervju med en del av de intervjuede treskj\\u00e6rerne i prosjektet, f\\u00f8r prosjektstart. Ville vel kanskje ikke selv formulert meg p\\u00e5 n\\u00f8yaktig samme vis i dag, men tror jeg st\\u00e5r inne for budskapet om jeg tolker meg selv (d.y.) i beste mening.\\u00a0\"},{\"id\":\"38895fa0-47b2-46da-84f4-f342451864d6\",\"content\":\"Tidsbruk p\\u00e5 original og kopi, h\\u00e5ndverk da og n\\u00e5, er et eget og spennende tema. P\\u00e5 Urnes-prosjektet \\\"Treets mester\\\" (2020-2024) har vi str\\u00f8dd om oss med spekulasjoner om at de nok skar originalen \\\"p\\u00e5 halve tida\\\" av det vi brukte, uten at det er mulig \\u00e5 reise tilbake til 1070 \\u00e5 m\\u00e5le. Helt feil tror jeg likevel ikke det estimatet er, og tallet er \\\"ca 1000\\\". Se for\\u00f8vrig https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/<\\\/a> for flere spekulasjoner om det prosjektet. \"},{\"id\":\"f24dbd42-9dc7-47ab-b19f-8ffb70c28c67\",\"content\":\"Fl\\u00f8istad, 2024\"},{\"id\":\"d8969a18-4143-49c1-940b-24bd17525101\",\"content\":\"Aarseth, 2012\"},{\"id\":\"c3616da3-fcbe-416c-a716-930e25d6f01e\",\"content\":\"Se Walkley, Nick (2023) The Matter of
    Illusion<\\\/em> for mer om begrepsbruken rundt \\u00abkopier\\u00bb og s\\u00e6rlig Factum Foundations snedige bruk av \\u00abfaksimile\\u00bb-begrepet.\"},{\"id\":\"d343c039-1e98-435c-aa8e-d7ea388da465\",\"content\":\"Se     https:\\\/\\\/naob.no\\\/ordbok\\\/kopi<\\\/a> og https:\\\/\\\/snl.no\\\/kopi<\\\/a>\"},{\"id\":\"cb419b72-cced-4bfa-bdd2-e4d45b08eda5\",\"content\":\"Verdt \\u00e5 merke seg bruken av 'antatt'<\\\/em> i Det norske akademis ordbok sin beskrivelse av 'Rekonstruksjon': \\\"gjenskape, gjenoppbygge i (antatt)<\\\/span> opprinnelig skikkelse med utgangspunkt i bevarte rester eller fragmenter\\\" (egen understreking)\"},{\"id\":\"7fa51fb8-b671-4054-9fc8-22b0ee2bf54a\",\"content\":\"https:\\\/\\\/naob.no\\\/ordbok\\\/gjenskape<\\\/a> er sv\\u00e6rt sparsommelig i sin beskrivelse, men nettopp det er litt av verdien til ordet \\\"gjenskapning\\\" \\u2013 det drar p\\u00e5 lite ballast. Leddet \\\"skape\\\" i \\\"gjenskape\\\" har for\\u00f8vrig en fin og treffende beskrivelse: https:\\\/\\\/naob.no\\\/ordbok\\\/skape<\\\/a>\"},{\"id\":\"30f67305-a63a-4621-87b9-3d56a161bbb6\",\"content\":\"Alnes (u.\\u00e5.) \\u2013\\u00a0Det er vel sjelden vi er ryddige nok som h\\u00e5ndverkere til \\u00e5 sette opp helt klare hypoteser og s\\u00e5 etterpr\\u00f8ve dem systematisk, men det er fint med noen fine prinsipp (og begrep!) \\u00e5 strekke seg etter. \"},{\"id\":\"964e185b-3145-47a2-ab8e-0088cef83d85\",\"content\":\"Taktekking er kanskje noe av den hardeste realitetsorienteringa en kan utsette seg for. To sl\\u00e5ende eksempel p\\u00e5 utfordringer med \\u00e5 innf\\u00f8re \\\"nyvinninger\\\" i tradisjonelle l\\u00f8sninger fra taktekkingas verden er forskjellen i holdbarhet p\\u00e5 sagd og stukket (kl\\u00f8yvd) takspon, og ogs\\u00e5 hvor galt det har f\\u00e5tt p\\u00e5 mange steder never er erstatta med for eksempel eternitt eller \\u00abknotteplast\\u00bb under torvtak. Men tilsvarende finnes det ogs\\u00e5 kjedelige eksempler hvor ukritisk tilbakef\\u00f8ring til \\u00abtradisjonell\\u00bb nevertekking under torv har f\\u00f8rt til store skader. Spr\\u00f8yting av museumsbygg med gift (blant anna p\\u00e5 Maihaugen og Folkemuseet i perioden ca 1950-1990) har ogs\\u00e5 vist seg \\u00e5 ha til dels store negative konsekvenser uten videre nytte \\u2013\\u00a0alt som er nytt er ikke n\\u00f8dvendigvis bra.\\u00a0\"},{\"id\":\"f4f3299a-3be5-493f-8c3c-118ffb2bd1b5\",\"content\":\"Godal, 2004, s.27\\u201433\"},{\"id\":\"9c558ce1-db0c-495d-8a16-9a849e6ac18b\",\"content\":\"Riksantikvaren, 2013, Verdi\\u00adsetting og verdi\\u00advekting av kultur\\u00adminner og -milj\\u00f8<\\\/em>\"},{\"id\":\"61c70264-12af-4e80-a7ae-2305c9fdd353\",\"content\":\"Klarer ikke la v\\u00e6re \\u00e5 assosiere ordet \\\"kvalitet\\\", og ikke minst vanskene med \\u00e5 helt sette fingeren p\\u00e5 n\\u00f8yaktig hva det betyr<\\\/em>, med Robert M. Pirsigs bok Zen and the Art of Motorcycle Maintenance<\\\/em> (1974). Les den gjerne, boka er en underlig reise. \"},{\"id\":\"cae5b462-6922-4154-87e3-8afb8d086e95\",\"content\":\"Hohler 1999 I, s. 103; Holen, 2016, s. 195\"},{\"id\":\"ad19c982-0760-4104-bdd4-2e1654004413\",\"content\":\"Se for eksempel Syrstad, 2001 s. 75\\u201489\"},{\"id\":\"4df98486-8edc-4ece-be5e-428cac34145d\",\"content\":\"Holen, 2016, s. 195\"},{\"id\":\"28fa71d7-7b5b-4354-9405-cc806a221362\",\"content\":\"Sverresborg Tr\\u00f8ndelag folkemuseum, 2016\"},{\"id\":\"df3f4800-4bd8-4248-ac90-7f459065a48c\",\"content\":\"Jenssen, 2019, s. 13\\u00a0 \\\"4.7 Avgrensning<\\\/em>\\\"\"},{\"id\":\"2021c00e-b476-423d-94ae-6c6a1aa3d1cf\",\"content\":\"Se doktorgradsavhandlingen til Harald Benz H\\u00f8gseth (2007) H\\u00e5ndverkerens redskapskasse<\\\/em> som et talende eksempel\"},{\"id\":\"2cc1c71b-316c-4a4c-a3a6-44946974efc7\",\"content\":\"Sverresborg Tr\\u00f8ndelag folkemuseum, 2016\"},{\"id\":\"e1dcf637-f846-4fb9-af69-498bdc399c8f\",\"content\":\"Alle tre tallene her er begrensa til gjenstander p\\u00e5 unimus.no\\\/portal\\\/ som svarer til b\\u00e5de \\u00abKniv\\u00bb, \\u00abCelt\\u00bb eller \\u00abMeisel\\u00bb og \\u00abJern\\u00bb. Tallene kan selvsagt v\\u00e6re noe upresise, men uten begrensingen av \\u00abjern\\u00bb er de 50-300% h\\u00f8yere. Til sammenlikning gir \\u00abtreskj\\u00e6rerjern\\u00bb kun ett treff, og da i form av et beslag av \\u00abkobberlegering\\u00bb, som kun slekter p\\u00e5 et \\u00abtreskj\\u00e6rerjern\\u00bb i form.\\u00a0\"},{\"id\":\"f7dc79bf-1b54-4875-9969-1756f51f0252\",\"content\":\"Om dette gj\\u00f8res ryddig og etterrettelig nok kan det kalles eksperimentell arkeologi, men det er utenfor hva jeg har formell kompetanse p\\u00e5.\\u00a0\"},{\"id\":\"5ac287ef-df43-4cf6-83ff-242afb563025\",\"content\":\"Alme, Niste p\\u00e5 veien<\\\/em>, 31.10.2025 \"}]"},"categories":[13],"tags":[10,9,12],"class_list":["post-954","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-verktoyfunderinger","tag-takrytter","tag-treskjaering","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/954","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=954"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/954\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/961"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=954"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=954"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=954"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}