{"id":949,"date":"2025-11-21T10:29:03","date_gmt":"2025-11-21T09:29:03","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=949"},"modified":"2025-11-24T19:22:29","modified_gmt":"2025-11-24T18:22:29","slug":"nyttige-blindveier","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/nyttige-blindveier\/","title":{"rendered":"Nyttige blindveier?"},"content":{"rendered":"\n

Det finnes ikke noe ferdig, fast oppskrift p\u00e5 hvordan en rekonstruerer tynnslitt skurd som den p\u00e5 Takrytteren. Tiln\u00e6rminga vil i stor grad m\u00e5tte tilpasses form\u00e5let <\/em>med gjenstanden som lages, enten den skal v\u00e6re gjenskapning, rekonstruksjon, faksimile1<\/a><\/sup> eller kopi. Eller noe helt anna. Tidligere har vi p\u00e5 Fornebu \u2013 Treskj\u00e6rerverkstedet AS \u2013 gjort noen spennende jobber for tradisjonst\u00f8mrer J\u00f8rn Berget i Telemark. Her har vi gjenskapt v\u00e6rbitt ornamentikk p\u00e5 deler som skulle skiftes fra ulike stabbur.<\/a> Her er m\u00e5let f\u00f8rst og fremst \u00e5 ta vare p\u00e5 skurden, og idealet en kopi. <\/em>Men mange av tolkningsutfordringene likna. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Takrytterens tiln\u00e6rming er ganske ulik, selv om mange av metodene likner. Det fremste m\u00e5let er ikke den ferdige gjenstanden, men l\u00e6ringen som kommer ut av \u00e5 framstille den. Om vi i prosjektet kunne valgt mellom en helt presis gjenskapning av selve takrytteren som byggverk, eller av prosessen fram til den uten n\u00f8yaktig samme materielle resultat, tror jeg vi alle involverte ville valgt sistnevnte. Ofte beskrives dette som en \u00abprosessuelt autentisk2<\/a><\/sup> kopi\/rekonstruksjon\/gjenskapning\u00bb, selv om denne betegnelsen er noe misvisende \u2013 en helt autentisk prosess er umulig uten hele konteksten av den tiden originalen er laget, og \u00e5 selv ha vokst opp i den kulturen. Selv ikke om smeden som som smir verkt\u00f8yet eter vassgraut<\/a> er det helt nok: skal prosessen bli helt autentisk <\/em>mistenker jeg det er en epigenetisk n\u00f8dvendighet at ogs\u00e5 mor, far, bestefar og -mor sto i den samme h\u00e5ndverkskulturen. Men det spennende \u00e5 strekke seg etter en \u00abautentisk\u00bb prosess\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
To av elementene i s\u00f8ken etter en «autentisk prosess» \u2013 treskj\u00e6rerjern smidd etter arkeologiske forbilder, og oppmerkingsprosess fors\u00f8kt rekonstruert slik den kan ha foreg\u00e5tt.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Samtidig er et anna paradoks i dette med \u00e5 strekke seg etter \u00abautentisk prosess\u00bb. Det er vanskelig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at prosessen er lik uten at resultatet likner. Men uten \u00e5 ha den ferdig rekonstruerte prosessen klar fra start er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 flyte<\/em> p\u00e5 et naturlig vis, og resultatet vil ofte lide under dette. Dessuten er det vanskelig \u00e5 erstatte den kritiske linsa en replika er \u00e5 betrakte en original gjennom. Eller enda mer presist: det kritiske lyset originalen skinner tilbake p\u00e5 gjenskapninga, gjennom linsen kun en ferdig gjenskapning er. For meg l\u00f8ste dette seg heldigvis p\u00e5 en fortun m\u00e5te ved at tiden tillot \u00e5 skj\u00e6re tre av de utsk\u00e5rne feltene prosjektet kun krevde to av. Den f\u00f8rste av de tre fikk dermed lide f\u00f8rsteutkastets ublide skjebne. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Halvparten av f\u00f8rsteutkastet er planken midt i bildet her, mens den \u00f8verst og den liggende p\u00e5 benken er \u00e9n av de to feltene som endte opp montert i takrytteren. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men det var ikke heller slik at jeg gikk blindt inn i \u00e5 skj\u00e6re dette f\u00f8rsteutkastet. <\/p>\n\n\n\n

Fra starten av prosjektet hadde jeg en overbevisning \u2013 kanskje drevet av usikkerhet? \u2013 om at originalens design ville \u00e5penbare seg om jeg bare gikk n\u00f8ye nok over den med digital lupe og penn. Jeg tok Birger Lindstads bilder fra 2011 inn i et tegneprogram p\u00e5 mitt stadig nyttige nettbrett, og begynte \u00e5 mane fram ornamentene som skjulte seg bak tj\u00e6ra. Konturene av hver \u00e5pning lot seg relativt raskt risse opp, flettingen forholdsvis greit de og, en del linjer og detaljer \u00e5penbarte seg ogs\u00e5 underveis. S\u00e5 tok p\u00e5 et vis skj\u00e6ringa igjen arbeidet med denne tegninga, og den viste seg \u00e5 ha stadig mindre \u00e5 si for det praktiske arbeidet. Jeg har brukt tegninga som en illustrasjon i presentasjoner og blogg, tydeligvis til en viss grad p\u00e5 bekostning av det budskapet jeg har \u00f8nska \u00e5 f\u00e5 fram, men i liten grad som \u00abkilde\u00bb. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Hans Marumsrud, tegning i hvit strek av undertegnede opp\u00e5 antyder noen av de detaljene som n\u00e5 er nesten helt borte. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Var dermed arbeidet med denne tegninga bortkasta? Jeg tror ikke det. \u00ab\u00c5 tegne er \u00e5 se\u00bb er et vanlig utsagn, og det denne tegninga har hjulpet meg mest med er \u00e5 betrakte skurden i takrytteren p\u00e5 nye m\u00e5ter. Det var gjennom denne tegninga jeg fikk \u00f8ye p\u00e5 hvor godt ornamentikken egner seg for \u00e5 konstruere med passer, den har v\u00e6rt en sentral st\u00f8tte i \u00e5 finne system i at alle grener av ranka er dekorert med [tre midtlinjer]3<\/a><\/sup>, og tegninga har v\u00e6rt viktig for \u00e5 se hvordan disse utskj\u00e6ringene ikke <\/em>skal se ut. Kanskje ble det \u00e5 tegne denne skissa et lite substitutt for alle de takrytterne jeg ikke har sk\u00e5ret ornamentikken til f\u00f8r jeg begynte p\u00e5 denne. I s\u00e5 fall hjalp den til med \u00e5 gj\u00f8re prosessen litt mer \u00abautentisk\u00bb, helt uten \u00e5 kikke p\u00e5 tegninga underveis i skj\u00e6rearbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Om tegninga i hvitt opp\u00e5 Lindstads bilder var en slags blindvei, s\u00e5 kan nok det f\u00f8rste \u00abpr\u00f8vefeltet\u00bb jeg skar kalles det samme. Som jeg har diskutert en del i \u00e5rsrapporten for 2025 ble skurden p\u00e5 dette f\u00f8rste fors\u00f8ket alt for homogen og stiv, og fikk lide under en feilaktig og i retrospekt naiv antakelse om at alt kunne ekstapoleres ut fra noen f\u00e5 detaljer. For skj\u00e6ringa av de to feltene som til slutt ble montert i takrytter-kopien p\u00e5 Rjukan, og ikke minst tolkninga som danna utgangspunkt for den skj\u00e6ringa, m\u00e5tte jeg derfor legge det f\u00f8rste pr\u00f8vefeltet helt bort. Men nettopp derfor var denne pr\u00f8ven ogs\u00e5 uvurderlig nyttig. Den fungerte som en slags visuell og materiell hypotese, b\u00e5de om prosess, detaljer, utf\u00f8relse og verkt\u00f8ybruk. Den var ikke f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00abskj\u00f8nne\u00bb utskj\u00e6ringene p\u00e5 takrytterens andreh\u00f8gde, men ble f\u00f8rste komplette \u00abhypotese\u00bb hvor tanker, ideer og tolkninger ble gitt materiell form. De to neste panelene er ogs\u00e5 kun for hypoteser \u00e5 regne, men i mine \u00f8yne langt sterkere nettopp fordi de kunne bygges p\u00e5 alt som ble \u00abfeil\u00bb i den f\u00f8rste. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
En anna verdi i f\u00f8rsteutkastet er hvor egna det er til formidlingsform\u00e5l, som her utenfor Deichman Bj\u00f8rvika p\u00e5 Skaperfestivalen i oktober. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Noter for videre fotdypning<\/strong>:<\/p>\n\n\n

  1. Les gjerne Walkley, Nick (2023) The Matter of
    Illusion : Seeing the Surface of Facsimiles<\/em> for mer om begrepsbruken rundt «kopier» og s\u00e6rlig Factum Foundations snedige bruk av «faksimile»-begrepet.     \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Fortidsminneforeningens \u00c5rbok 2004 har tema Autentisitet<\/em> og inneholder mye interessant lesning om dette temaet. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Jeg setter «tre midtlinjer» i klammeparanteser her fordi jeg har oppdaget at Erla Holer (1993, 1999) ogs\u00e5 bruker begrepet, men da med en anna betydning. Eneste sted Hohler beskriver en sammenliknbar effekt er p\u00e5 Eggedal-portalrestene (1999\u20141, s. 126) «The dragons’ necks and tails are strigillated, the strigillation continuing onto the thighs, and the wing roots are long tongues.\u00bb, men ingen sammenliknbar beskrivelse finnes s\u00e5 langt jeg har klart \u00e5 spore opp i den norske utgaven fra 1993. Jeg er heller ikke helt overbevist om at «strigillation» er riktig begrep om effekten p\u00e5 Eggedal og Borgund er den samme. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Litteratur<\/strong>:<\/p>\n\n\n\n

    Fortidsminneforeningen (2004) \u00c5rbok 2004 : Fortidsminneforeningen : Autentisitet.<\/em> Fortidsminneforeningen, Oslo. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381142_001<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Hohler, Erla Bergendahl (1993) Norske stavkirkeportaler <\/em>(Doktorgradsavhandling) Utg. E. B. Hohler, Oslo.<\/p>\n\n\n\n

    Hohler, Erla (1999) Norwegian stave church sculpture volume I & II<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo<\/p>\n\n\n\n

    Walkley, Nick \u201cThe Matter of Illusion: Seeing the Surface of Facsimiles<\/em>,\u201d Metode (2023), vol. 1 \u2018Deep Surface\u2019. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/metode.rom.no\/media\/files\/articles\/nick-walkley.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Det finnes ikke noe ferdig, fast oppskrift p\u00e5 hvordan en rekonstruerer tynnslitt skurd som den p\u00e5 Takrytteren. Tiln\u00e6rminga vil i stor grad m\u00e5tte tilpasses form\u00e5let med gjenstanden som lages, enten den skal v\u00e6re gjenskapning, rekonstruksjon, faksimile eller kopi. Eller noe helt anna. Tidligere har vi p\u00e5 Fornebu \u2013 Treskj\u00e6rerverkstedet AS \u2013 gjort noen spennende jobber…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":629,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"93b4781c-ca34-4946-8ef6-a229db8ce94c\",\"content\":\"Les gjerne Walkley, Nick (2023) The Matter of
    Illusion : Seeing the Surface of Facsimiles<\\\/em> for mer om begrepsbruken rundt \\\"kopier\\\" og s\\u00e6rlig Factum Foundations snedige bruk av \\\"faksimile\\\"-begrepet.\"},{\"id\":\"826cf3c9-0d48-45d4-a172-306f3094cbf7\",\"content\":\"Fortidsminneforeningens \\u00c5rbok 2004 har tema Autentisitet<\\\/em> og inneholder mye interessant lesning om dette temaet. \"},{\"id\":\"9bcc797b-4a27-4b5c-b1ba-d5c5e51b7c7e\",\"content\":\"Jeg setter \\\"tre midtlinjer\\\" i klammeparanteser her fordi jeg har oppdaget at Erla Holer (1993, 1999) ogs\\u00e5 bruker begrepet, men da med en anna betydning. Eneste sted Hohler beskriver en sammenliknbar effekt er p\\u00e5 Eggedal-portalrestene (1999\\u20141, s. 126) \\\"The dragons' necks and tails are strigillated, the strigillation continuing onto the thighs, and the wing roots are long tongues.\\u00bb, men ingen sammenliknbar beskrivelse finnes s\\u00e5 langt jeg har klart \\u00e5 spore opp i den norske utgaven fra 1993. Jeg er heller ikke helt overbevist om at \\\"strigillation\\\" er riktig begrep om effekten p\\u00e5 Eggedal og Borgund er den samme. \"}]"},"categories":[25,98],"tags":[115,27,28,9],"class_list":["post-949","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-prosess","category-tolkninger","tag-grubling","tag-oppmerking","tag-tegning","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/949","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=949"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/949\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/629"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=949"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=949"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=949"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}