{"id":933,"date":"2025-10-01T18:54:29","date_gmt":"2025-10-01T16:54:29","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=933"},"modified":"2025-10-05T15:07:13","modified_gmt":"2025-10-05T13:07:13","slug":"nok-en-kort-note-om-bunnjernproblemet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/nok-en-kort-note-om-bunnjernproblemet\/","title":{"rendered":"Nok en kort note om bunnjernproblemet"},"content":{"rendered":"\n

Jeg har tidligere uttalt meg kritisk til bunnjern i middelalderen<\/a>1<\/a><\/sup>. Det er spennende \u00e5 v\u00e6re kritisk, og noen ganger n\u00f8dvendig for \u00e5 komme videre fra etablerte \u00absannheter\u00bb. Innimellom blir det ogs\u00e5 en fin anledning til \u00e5 ta feil.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Urnesportalen er sk\u00e5ret usedvanlig dypt2<\/a><\/sup>, med (stort sett) pene, slette bunner<\/a>. Hva kan ha v\u00e6rt brukt til \u00e5 f\u00e5 til dette?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Sv\u00e6rt f\u00e5 treskj\u00e6rerjern er bevart fra vikingtid og middelalder3<\/a><\/sup>. Mye av det som finnes i museumssamlinger rundt omkring er ogs\u00e5 beskrevet (feil?) som andre ting4<\/a><\/sup>, og enkelte av de som er beskrevet som treskj\u00e6rerjern er i virkeligheten noe helt anna. Det er ogs\u00e5 all mulig grunn til \u00e5 regne med at mange \u00abspesialjern\u00bb simpelthen er tapt til rust og ombruk. Likevel, n\u00e5r en hel verkt\u00f8ykategori m\u00e5 \u00abdiktes opp\u00bb, mener jeg det er grunn til \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Bunnjern blir til. August til venstre og smed P\u00e5l til h\u00f8yre. Foto: Nick Walkley<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 er det rart med det \u00e5 lete. For \u00e5 sitere en gammal visesmed: \u00abDen som leter skal finne \u2013\u00a0no\u2019 ganske anna \u2013\u00a0en det som er borte\u00bb5<\/a><\/sup>. For tiden driver jeg stort sett bare med gjennombrutt ornamentikk, og har bruk for huljern og skr\u00e5kniver som er fine til \u00e5 stikke disse \u00e5pningene med. Jeg har ingen behov n\u00e5 for \u00e5 skj\u00e6re flate bunner. Men s\u00e5 var det hvordan arkeologene har beskrevet sine rustne sm\u00e5 jern-gjenstander opp igjennom da6<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
T5617:001 hos NTNU Vitenskapsmuseet. Takk igjen for fortreffelig hjelp og at jeg fikk komme igjen! <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hos NTNU Vitenskapsmuseet ligger en unnselig liten sak i jern med det velklingende navnet T5617:001<\/a>. Det er beskrevet som \u00abhuljern\u00bb7<\/a><\/sup> eller \u00abskolp\u00bb8<\/a><\/sup> i katalogen, og sammen med et litt tvetydig bilde ble dette veldig relevant \u00e5 kikke p\u00e5 n\u00e5r jeg uansett var i byen.\u00a0 Som treskj\u00e6rer vil jeg hverken kalle dette skolp eller huljern, men jern til uthuling er det ganske sikkert at dette er. Liten spr\u00e5klig nyanse med stor forskjell i bruk. Typen ville vel v\u00e6rt beskrevet som en 2a\/7 i en moderne verkt\u00f8ykatalog<\/a>, skj\u00f8nt tangen er litt kortere. Slipinga og det meste av geometrien som betyr noe er likevel n\u00e6r identisk, og s\u00e5 godt bevart at b\u00e5de prim\u00e6r- og sekund\u00e6regg fortsatt kan skimtes.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bunnjern smidd etter behov og moderne forbilder, men ingen klar arkeologisk parallell. Men duverden hvor kjekt \u00e5 bruke!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Forbausende er det hvor likt dette er til de bunnjerna August (Horn) fikk smidd til oss til prosjektet9<\/a><\/sup>, skj\u00f8nt dimensjonene er helt ulike. Skal jeg v\u00e6re kranglete tenker jeg kanskje dermed dette er nok et eksempel p\u00e5 at de fleste av jerna vi fikk smidd til Urnesprosjektet nok var alt for grove og kraftige, men hovedsaken her er likevel likheten.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
T5617:001 hos NTNU Vitenskapsmuseet. Bunnjern fra vikingtid?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette er en utforming som helt klart er \u00abarbeids-\u00f8konomisk gunstig\u00bb10<\/a><\/sup>, og ogs\u00e5 p\u00e5 dette ganske nette vesle jernet er det lagt inn en tydelig forsterkning der det trengs for \u00e5 kunne bruke klubbe. Jeg vil nok ogs\u00e5 likevel tro mye av \u00abbunningen\u00bb var gjort med alminnelige rette jern, \u00abNj\u00e5l fra Motved AS pekte ut \u00e9n bunn som dette p\u00e5 h\u00f8yre portalplanke for meg.\u00bb11<\/a><\/sup> Men s\u00e5 er det ogs\u00e5 interessant \u00e5 nevne at det er noen diskr\u00e9 spor p\u00e5 b\u00e5de Borgunds og Urnes’ portaler som kan se ut som de er fra et bunnjern som dette.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Urnes’ nordportal har ogs\u00e5 noen utydelige spor som kaaaanskje kan v\u00e6re spor etter et bunnjern som dette. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Til sist m\u00e5 jeg ogs\u00e5 advare om at begge de to andre12<\/a><\/sup> som er gitt samme betegnelse (og nummer) fra dette funnet nok hverken er bunnjern eller engang treskj\u00e6rerjern. S\u00e5 \u00abhuljern\u00bb er heller ikke en n\u00f8kkel til \u00e5 finne fine bunnjern i katalogen.\u00a0Kan vel heller ikke utelukke at dette jeg n\u00e5 fl\u00f8rter med \u00e5 kalle bunnjern egentlig er et laggejern<\/a>13<\/a><\/sup> eller noe anna liknende. Men det f\u00e5r bli en diskusjon for en anna gang.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
T5617:001 hos NTNU Vitenskapsmuseet. Takk igjen for nok en gang fortreffelig hjelp og at jeg fikk komme igjen! <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Postscriptum <\/strong>5.oktober 2025<\/p>\n\n\n\n

Til Ola Fjeldheim14<\/a><\/sup> og den det m\u00e5tte ang\u00e5: Det ikke n\u00f8dvendigvis i\u00f8yenfallende, men p\u00e5fallende etter \u00e5 ha lagt merke til det, hvordan dette vesle jernet neppe er et omsmidd rett jern. Formen er s\u00e5 uanstrengt elegant, med akkurat nok ekstra gods i den f\u00f8rste b\u00f8yen n\u00e6rmest tangen, at det framst\u00e5r som resultatet av en planlagt prosess fra starten og ikke en enkel justering av et eksisterende jern for et behov som plutselig oppsto. Hva dette egentlig betyr<\/em> er jeg forel\u00f8pig usikker p\u00e5, men det minner meg p\u00e5 at jeg gjerne vil diskutere smedens rolle og herdingens mystikk i tidlig middelalder med noen som har peiling p\u00e5 dette. Jeg lurer p\u00e5 om «det \u00e5 bare smi om» et verkt\u00f8y var mindre innlysende enn vi ser for oss det i dag, med all den mystikken smedarbeid og herding fra gammalt av sies \u00e5 ha v\u00e6rt omgitt av?<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

St\u00f8vete arkivnoter<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. «En kort note om bunnjernproblemet»(9.9.2024)<\/a> og «Ytterligere en note om bunnjernproblemet» (19.9.2024)<\/a>, begge p\u00e5 bloggen for Urnesprosjektet «Treets mester» p\u00e5 urnesstavkirke.no \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Wiik, Boni (1. mars 2021) «\u00c5 kopiere Urnesportalen». Blogg Treets mester, Fortidsminneforeningen. <https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/litt-om-verktoy\/<\/a>> [lest 1.10.2025] \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Burde vel egentlig ha en slags referanse p\u00e5 dette. Men hvordan dokumenterer en egentlig frav\u00e6r<\/em> av noe?
    Kunne fors\u00e5vidt sagt Rygh (1999:22) og sitert: «De under No. 414\u2014416 afbildede forskjellige Former af Meisler ere alle sjeldne». Men det faller litt p\u00e5 sin egen urimelighet \u00e5 bruke en 140 \u00e5r gammal tekst til \u00e5 mene noe om hvor mye som er funnet i dag. Kanskje det ikke er s\u00e5 f\u00e5 funn av treskj\u00e6rerjern likevel om noen bare finner dem igjen?     \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Noen ganger lurer jeg etterhvert p\u00e5 om id\u00e9en om at treskj\u00e6rerjern har v\u00e6rt feilaktig beskrevet som for eksempel dreiejern har blitt s\u00e5 sterk at faktiske dreiejern feilaktig blir regna som treskj\u00e6rerjern, bare fordi de er beskrevet som dreiejern. <\/em>Men det f\u00e5r ogs\u00e5 bli en diskusjon for en anna gang. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. \u00d8ystein Sunde, fra sporet \u00abLagt det p\u00e5 et lurt sted\u00bb p\u00e5 albumet \u00abN\u00e5 er begeret n\u00e5dd\u00bb (1999) (med en \u00f8rliten dose d\u00e9j\u00e0 vu p\u00e5 kj\u00f8pet) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Oluf Ryghs verk fra 1885 og Jan Petersens fra 1951 brukes fortsatt flittig som utgangspunkt for \u00e5 klassifisere og beskrive jernredskap fra jern- og middelalder. De er fine som en slags felles referanse, men det er merkbart at ingen av dem var treh\u00e5ndverkere \u2013 «praktiker var han ikke» er en bemerkning jeg har h\u00f8rt gjentatt om Petersen. Spesielt tydelig blir avvikene p\u00e5 nisjeredskap som treskj\u00e6rerjern, og merkbart mer n\u00e5r andre arkeologer igjen tolker Petersen og Rygh for \u00e5 beskrive andre funn. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. (oppdatering 2.10.25) Det er interessant \u00e5 lese (i den opprinnelige?) beskrivelsen \u00abDen er noget forskjellig fra n.o. R.412- R.413, saaledes noget smalere i eggen, men maa dog vistnok have samme bestemmelse\u00bb7<\/sup>, opp mot Ryghs (1999, s.22) beskrivelse av det som har blitt «type» R.412 \u00absaadanne Knive kunne ligesom No. 412 have v\u00e6ret brugte til Udhuling i Tr\u00e6\u00bb. «Uthuling» har tilsynelatende blitt til «huljern». Illustrasjonen av R.412 viser ogs\u00e5 at dette er hva jeg ville kalle en skjekniv, som typisk har eggen p\u00e5 en side av buen p\u00e5 bladet, og ikke i enden som her. Petersen (1951, s. 214) identifiserer ogs\u00e5 gruppen R.412 h\u00f8rer til i som en type kniv, og trekker inn betegnelsen skjekniv. Men dette er uansett en helt anna kategori enn T5617:001. Petersen er for\u00f8vrig ogs\u00e5 enig i dette, og skriver «som meisel m\u00e5 den vel ogs\u00e5 betraktes», og «den har sikkert ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt til uthulingsarbeide» (1951, s.238). \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. «Huljern», NTNU Vitenskapsmuseet : samlinger p\u00e5 nett. <https:\/\/collections.vm.ntnu.no\/artefacts\/189269-T5617-001<\/a>> [lest 1.10.2025] \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. Horn, August (22. desember 2023) «Verkt\u00f8y-erfaringer s\u00e5 langt». Blogg Treets mester, Fortidsminneforeningen. <https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/verktoy-erfaringer-sa-langt\/<\/a>> [lest 1.10.2025] \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  10. Sitat fra «En kort note om bunnjernproblemet»(9.9.2024) <https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/en-kort-note-om-bunnjernproblemet\/<\/a>> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  11. Fra «Ytterligere en note om bunnjernproblemet» (19.9.2024) <https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/ytterligere-en-note-om-bunnjernproblemet\/<\/a>> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  12. T5617:002<\/a> og T5617:003<\/a>. Heller ikke T27742:47<\/a>, hvor beskrivelsen viser til T5616, tror jeg er bunnjern. Usikker p\u00e5 om noen av disse tre nevnte i det heletatt er redskap for trebearbeidning, men heller «fragment» av tre. Sistnevnte T27742:47<\/a> er dog s\u00e5 nedbrutt at den er vanskelig \u00e5 bestemme. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  13. Diskuterte den potensielle tolkninga som \u00ablaggejern\u00bb med Jarle Hugstmyr p\u00e5 toget heim fra Trondheim (1.10.25) og vi var vel igrunnen begge skj\u00f8nt enige om at laggejern neppe er veldig sannsynlig \u2014 det l\u00f8ser en jobb som gj\u00f8res s\u00e5 greit med et vanlig stemjern e.l. at et spesialjern bare til \u00e5 forme sporet til bunnen i lagga kar (\u00ablaggejern\u00bb) neppe har v\u00e6rt spesielt vanlig. Men utelukkes kan det heller aldri helt. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  14. Vi hadde en veldig spennende diskusjon om bunnjern og hvorvidt de simpelthen kan ha v\u00e6rt vanlige rette treskj\u00e6rerjern b\u00f8yd for anledningen, i bakkene nedenfor Urnes stavkirke mot slutten av uke 38 (monteringa av portalen) i 2024. Takk for den! \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n
    \n\n\n\n

    Litteratur:<\/p>\n\n\n\n

    Rygh, Oluf<\/a> (1999) Norske oldsager<\/a>. Trondheim:Tapir. (F\u00f8rste gang utgitt Christiania:Cammermeyer, 1885)<\/p>\n\n\n\n

    Petersen, Jan (1951) Vikingetidens redskaper<\/a>. Oslo:Dybwad.<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Jeg har tidligere uttalt meg kritisk til bunnjern i middelalderen. Det er spennende \u00e5 v\u00e6re kritisk, og noen ganger n\u00f8dvendig for \u00e5 komme videre fra etablerte \u00absannheter\u00bb. Innimellom blir det ogs\u00e5 en fin anledning til \u00e5 ta feil.\u00a0 Urnesportalen er sk\u00e5ret usedvanlig dypt, med (stort sett) pene, slette bunner. Hva kan ha v\u00e6rt brukt til…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":939,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"aa5f142a-88bf-4cef-8d12-19cc91b4ac1e\",\"content\":\"\\\"En kort note om bunnjernproblemet\\\"(9.9.2024)<\\\/a> og \\\"Ytterligere en note om bunnjernproblemet\\\" (19.9.2024)<\\\/a>, begge p\\u00e5 bloggen for Urnesprosjektet \\\"Treets mester\\\" p\\u00e5 urnesstavkirke.no\"},{\"id\":\"0ea408ad-e89d-4e3a-b8a4-8b92fcbb2f95\",\"content\":\"Wiik, Boni (1. mars 2021) \\\"\\u00c5 kopiere Urnesportalen\\\". Blogg Treets mester, Fortidsminneforeningen. <https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/litt-om-verktoy\\\/<\\\/a>> [lest 1.10.2025]\"},{\"id\":\"cd4e33fc-3f05-4e07-a4b3-991450e67758\",\"content\":\"Burde vel egentlig ha en slags referanse p\\u00e5 dette. Men hvordan dokumenterer en egentlig frav\\u00e6r<\\\/em> av noe?
    Kunne fors\\u00e5vidt sagt Rygh (1999:22) og sitert: \\\"De under No. 414\\u2014416 afbildede forskjellige Former af Meisler ere alle sjeldne\\\". Men det faller litt p\\u00e5 sin egen urimelighet \\u00e5 bruke en 140 \\u00e5r gammal tekst til \\u00e5 mene noe om hvor mye som er funnet i dag. Kanskje det ikke er s\\u00e5 f\\u00e5 funn av treskj\\u00e6rerjern likevel om noen bare finner dem igjen?\"},{\"id\":\"e7be9ed8-bcc7-4620-a217-a138e5e77578\",\"content\":\"Noen ganger lurer jeg etterhvert p\\u00e5 om id\\u00e9en om at treskj\\u00e6rerjern har v\\u00e6rt feilaktig beskrevet som for eksempel dreiejern har blitt s\\u00e5 sterk at faktiske dreiejern feilaktig blir regna som treskj\\u00e6rerjern, bare fordi de er beskrevet som dreiejern. <\\\/em>Men det f\\u00e5r ogs\\u00e5 bli en diskusjon for en anna gang. \"},{\"id\":\"70e37535-2ac1-402b-b6d0-6e3152babbaa\",\"content\":\"\\u00d8ystein Sunde, fra sporet \\u00abLagt det p\\u00e5 et lurt sted\\u00bb p\\u00e5 albumet \\u00abN\\u00e5 er begeret n\\u00e5dd\\u00bb (1999) (med en \\u00f8rliten dose d\\u00e9j\\u00e0 vu p\\u00e5 kj\\u00f8pet)\"},{\"id\":\"3db6955e-d68e-4b4e-9e11-5a0d04621537\",\"content\":\"Oluf Ryghs verk fra 1885 og Jan Petersens fra 1951 brukes fortsatt flittig som utgangspunkt for \\u00e5 klassifisere og beskrive jernredskap fra jern- og middelalder. De er fine som en slags felles referanse, men det er merkbart at ingen av dem var treh\\u00e5ndverkere \\u2013 \\\"praktiker var han ikke\\\" er en bemerkning jeg har h\\u00f8rt gjentatt om Petersen. Spesielt tydelig blir avvikene p\\u00e5 nisjeredskap som treskj\\u00e6rerjern, og merkbart mer n\\u00e5r andre arkeologer igjen tolker Petersen og Rygh for \\u00e5 beskrive andre funn. \"},{\"id\":\"d9bad160-1eda-4fb1-a866-eabff4ddac5d\",\"content\":\"(oppdatering 2.10.25) Det er interessant \\u00e5 lese (i den opprinnelige?) beskrivelsen \\u00abDen er noget forskjellig fra n.o. R.412- R.413, saaledes noget smalere i eggen, men maa dog vistnok have samme bestemmelse\\u00bb7<\\\/sup>, opp mot Ryghs (1999, s.22) beskrivelse av det som har blitt \\\"type\\\" R.412 \\u00absaadanne Knive kunne ligesom No. 412 have v\\u00e6ret brugte til Udhuling i Tr\\u00e6\\u00bb. \\\"Uthuling\\\" har tilsynelatende blitt til \\\"huljern\\\". Illustrasjonen av R.412 viser ogs\\u00e5 at dette er hva jeg ville kalle en skjekniv, som typisk har eggen p\\u00e5 en side av buen p\\u00e5 bladet, og ikke i enden som her. Petersen (1951, s. 214) identifiserer ogs\\u00e5 gruppen R.412 h\\u00f8rer til i som en type kniv, og trekker inn betegnelsen skjekniv. Men dette er uansett en helt anna kategori enn T5617:001. Petersen er for\\u00f8vrig ogs\\u00e5 enig i dette, og skriver \\\"som meisel m\\u00e5 den vel ogs\\u00e5 betraktes\\\", og \\\"den har sikkert ogs\\u00e5 v\\u00e6rt brukt til uthulingsarbeide\\\" (1951, s.238). \"},{\"id\":\"f20ecb50-3b2a-4d84-a490-74ff5dc4024b\",\"content\":\"\\\"Huljern\\\", NTNU Vitenskapsmuseet : samlinger p\\u00e5 nett. <    https:\\\/\\\/collections.vm.ntnu.no\\\/artefacts\\\/189269-T5617-001<\\\/a>> [lest 1.10.2025] \"},{\"id\":\"112d329d-8d1d-4e36-adce-8f58847be66e\",\"content\":\"Horn, August (22. desember 2023) \\\"Verkt\\u00f8y-erfaringer s\\u00e5 langt\\\". Blogg Treets mester, Fortidsminneforeningen. <https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/verktoy-erfaringer-sa-langt\\\/<\\\/a>> [lest 1.10.2025]\"},{\"id\":\"c543e18c-7dd9-4d19-8a2b-90592b7dd747\",\"content\":\" Sitat fra \\\"En kort note om bunnjernproblemet\\\"(9.9.2024) <https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/en-kort-note-om-bunnjernproblemet\\\/<\\\/a>>\"},{\"id\":\"15dd4568-77f7-4a91-9914-461c5cc4a68a\",\"content\":\"Fra \\\"Ytterligere en note om bunnjernproblemet\\\" (19.9.2024) <https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/ytterligere-en-note-om-bunnjernproblemet\\\/<\\\/a>>\"},{\"id\":\"19a77ff4-0f4e-41f1-b9c2-d03ea6e69c79\",\"content\":\"T5617:002<\\\/a> og T5617:003<\\\/a>. Heller ikke T27742:47<\\\/a>, hvor beskrivelsen viser til T5616, tror jeg er bunnjern. Usikker p\\u00e5 om noen av disse tre nevnte i det heletatt er redskap for trebearbeidning, men heller \\\"fragment\\\" av tre. Sistnevnte T27742:47<\\\/a> er dog s\\u00e5 nedbrutt at den er vanskelig \\u00e5 bestemme. \"},{\"id\":\"8bce7382-53bb-48ef-a94b-52f386ce7f59\",\"content\":\"Diskuterte den potensielle tolkninga som \\u00ablaggejern\\u00bb med Jarle Hugstmyr p\\u00e5 toget heim fra Trondheim (1.10.25) og vi var vel igrunnen begge skj\\u00f8nt enige om at laggejern neppe er veldig sannsynlig \\u2014 det l\\u00f8ser en jobb som gj\\u00f8res s\\u00e5 greit med et vanlig stemjern e.l. at et spesialjern bare til \\u00e5 forme sporet til bunnen i lagga kar (\\u00ablaggejern\\u00bb) neppe har v\\u00e6rt spesielt vanlig. Men utelukkes kan det heller aldri helt.\"},{\"id\":\"6f541a0c-2b40-48b4-9ac8-78b47efff147\",\"content\":\"Vi hadde en veldig spennende diskusjon om bunnjern og hvorvidt de simpelthen kan ha v\\u00e6rt vanlige rette treskj\\u00e6rerjern b\\u00f8yd for anledningen, i bakkene nedenfor Urnes stavkirke mot slutten av uke 38 (monteringa av portalen) i 2024. Takk for den!\"}]"},"categories":[13],"tags":[120,121,122,9,12],"class_list":["post-933","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-verktoyfunderinger","tag-bunnjern","tag-ntnu-vitenskapsmuseet","tag-t5617001","tag-treskjaering","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/933","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=933"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/933\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/939"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=933"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=933"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=933"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}