{"id":922,"date":"2025-09-02T11:13:09","date_gmt":"2025-09-02T09:13:09","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=922"},"modified":"2025-09-06T16:02:17","modified_gmt":"2025-09-06T14:02:17","slug":"dragejakt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/dragejakt\/","title":{"rendered":"Dragejakt"},"content":{"rendered":"\n

En hver takrytter med respekt for seg selv trenger et par gavldrager.  I hvert fall m\u00e5 den ha det om den skal v\u00e6re en gjenskapning av Borgunds tak-pryd \u2013 og det er bestillinga jeg har meg fore. Gavldrager har den irriterende ulempen at de er b\u00e5de sjeldne, rare, lite beskrevne og sv\u00e6rt utsatt for vind og v\u00e6r. Rett nok biter de ikke like ille som andre drager \u2013 ei heller spytter de ild \u2013 men vriene \u00e5 finne skal de likevel gj\u00f8re seg. <\/p>\n\n\n\n

Men dragejakt skal vel aldri v\u00e6re enkelt. <\/p>\n\n\n\n

Turen denne gangen gikk over fjellet til Borgund, hvor de har oppbevart to gavldrager som ble tatt ned fra kirka i 2011 og skifta ut. Videre dro vi innom De Heibergske samlinger i Sogn for \u00e5 hilse p\u00e5 ett som ble tatt ned fra kirka i 19331<\/a><\/sup>, f\u00f8r vi fortsatte til F\u00f8rde for \u00e5 hilse p\u00e5 en dragesmed (m\u00e5 ikke forveksles med en dragesverd-smed!). Sp\u00f8rsm\u00e5let for turen var om vi kunne f\u00e5 fravristet disse middelalderske beistene noen av deres hemmeligheter. Om vi faktisk har f\u00e5tt gjort det f\u00e5r tiden vise, men nye sp\u00f8rsm\u00e5l har vi i hvert fall funnet. Og noen nye m\u00e5l og dimensjoner og slikt fikk vi \u00f2g tatt, det m\u00e5 heller ikke gl\u00f8mmes, men det er ogs\u00e5 litt mindre spennende.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Dragesmed<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 hva er egentlig greia med disse gavldragene?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gavldrager er blitt ul\u00f8selig knyttet ogs\u00e5 til moderne Norsk historie. Foto: ukjent \/Lands museum<\/a> (Lisens CC-PDM<\/a>)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

De er jo ikoniske, og n\u00e6rmest blitt b\u00e5de et symbol for stavkirkene. Sveitserstilen har de ogs\u00e5 n\u00e6rmest blitt en slags logo for, og motiv p\u00e5 kommunev\u00e5penet til L\u00e6rdal og dessuten sentralt i v\u00e5penet til S\u00f8r-Aurdal kommune \u2013 jeg kommer tilbake til sistnevnte2<\/a><\/sup>. En kan kanskje si de har blitt et slags embl\u00e9m for fantasien<\/em> om det gamle: den stolte tiden f\u00f8r unionen, pesten, reformasjonen, momsen, samnorsk, EU, Amerikanarar, mens Kirka fortsatt (i v\u00e5r popul\u00e6rhistoriske oppfatning av den i dag) var tvetydig nok til \u00e5 romme b\u00e5de ny skikk og gamle tegn, mens H\u00e5vam\u00e5l, fornuft og pragmatisme fikk styre \u2013 ja, de gode, gamle dager. Fantasien<\/em> fordi det pussige med disse gavldragene, gitt hvor mye de er gjengitt, er hvor f\u00e5 det er bevart og hvor lite vi veit om den. Det er ganske sannsynlig at flere er avbilda p\u00e5 kommunev\u00e5pen enn det bevarte middelalderske gavldrager \u2013 og i motsetning til kommunev\u00e5pen som er ganske enkle \u00e5 telle er ingen av dragene datert ut fra s\u00e6rlig mer enn magef\u00f8lelse. Enn s\u00e5 lenge.\u00a0<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
L\u00e6rdal kommunes v\u00e5pen. Fra Wikipedia<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Jakt m\u00e5 med andre ord til for \u00e5 kunne gjenskape med noe form for truverd. <\/p>\n\n\n\n

Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 reise p\u00e5 jakt med ringreven Hans (Marumsrud, om noen skulle lure) som har flere \u00e5r som jeger blant stavkirker enn de fleste. Drager har ikke v\u00e6rt Hans\u2019 alminnelige bytte; oftest har han sm\u00f8get etter spon3<\/a><\/sup>, svill, sprett4<\/a><\/sup> og slikt. Men ansienniteten han har i jaktmarka er uvurderlig, og det samme er blikket hans. Godt for felles forst\u00e5else i et prosjekt som p\u00e5g\u00e5r p\u00e5 flere kanter av landet samtidig trur jeg \u00f2g dette var. Litt faglig sparring og motstand er ogs\u00e5 essensielt, for drager har en egen evne til \u00e5 hylle seg inn i et mystikkens t\u00e5ke som lett kan lede til b\u00e5de fabulasjoner og hildringstendenser. Jeg skal vel knapt p\u00e5st\u00e5 noe av dette er fatale lidelser, men de kan lede effektivt p\u00e5 villspor, og god dragefangst blir det ihvertfall ikke av det. \u00a0<\/p>\n\n\n\n

Men funn ble det. Kanskje5<\/a><\/sup>.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Av de to nedtatte p\u00e5 Borgund kneiste \u00e9n over m\u00f8net p\u00e5 takrytteren, og \u00e9n over skipet. Den fra takrytteren er mindre enn sin artsfelle nedenfor, med lengde fra bak nakken og til tuppen av snuta p\u00e5 henholdsvis 1,4 og 1,7 meter. De er begge satt sammen utelukkende med jernspiker, men mange av delene er felt litt inn i hverandre for st\u00f8tte. Selve skallen p\u00e5 hver av dem er av et grodd emne, den st\u00f8rste nok forma av en stamme og grov grein som vokser ut av den, og den minste fra en stamme med b\u00f8y p\u00e5. Stammen de er laga av m\u00e5 nok ha hatt en forholdsvis bra dimensjon, minimum 36 centimeter malme (kjerneved) nedenfor b\u00f8yen.<\/s>6<\/a><\/sup>\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

De fleste delene av hodene p\u00e5 disse dragene er som antyda spikra p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 den som hviler trygt bak glass hos de Heibergske samlinger og dragetemmere<\/em> er alle spikrene smidde, og ser gamle ut. Hvor n\u00e5 enn mye en n\u00e5 skal legge i det. P\u00e5 de to i forvaring hos Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers (og -dragers) Bevaring<\/em> p\u00e5 Borgund er det i dag en blanding av klipt og smidd spiker som holder det hele i hop \u2013 spikerbruk som harmonerer med at de fleste p\u00e5spikra delene har tydelige spor av sirkelsag. Sirkelsagas historie er lang og vond (om en kommer for n\u00e6rme det roterende bladet) men ikke i n\u00e6rheten av s\u00e5 lang som tilbake til gavldragenes storhetstid. Delene med sagspor er like fullt interessante, b\u00e5de fordi de er ganske n\u00e6r helt like de delene med samme plassering men som er festa med smidd spiker og er uten sagmerker, og fordi de er ganske n\u00e6r helt like de delene med samme plassering men som er festa med smidd spiker og er uten sagmerker. De indikerer dermed at disse dragene har blitt forvalta ganske n\u00f8ye ogs\u00e5 f\u00f8r, og de delene som er skifta ut i sirkelsagas tid nok er ganske brukbare kilder ogs\u00e5 der det ikke finnes pre-sirkelsagiske eksempler (som manen til disse, hvor kun sagde eksempler finnes). Det antyder ogs\u00e5 at de kan ha blitt godt ivaretatt ogs\u00e5 f\u00f8r, og selv om ogs\u00e5 de delene som er festa med smidd spiker er erstatninger, s\u00e5 er det plausibelt at de er rimelig gode. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Men mer enigmatisk er tunga. <\/p>\n\n\n\n

Den er nemlig p\u00e5 ingen m\u00e5te tatt ut av et jamntjukt, sagd emne, men etter hva jeg skj\u00f8nne telja til av en ganske tynn furustokk. Kantene har ogs\u00e5 pene teljespor, og der gjenombrytingene i blant anna manen har synlige spor av rotterumpe, er gjennombrytingene i tunga forma slik at de skal v\u00e6re overkommelige \u00e5 stikke med jern.  De har ogs\u00e5 til alt overm\u00e5l pene spor ihvertfall av et huljern med 10 mm radie og litt mindre tydelige spor etter ett med radius om lag 40 mm. Begge jerna var tilsynelatende ogs\u00e5 \u2018bakslipt\u2019, skj\u00f8nt helt sikker kan en vel knapt v\u00e6re. Men det er egentlig ganske p\u00e5 siden av poenget \u2013 det virkelig pussige er hvor mye eldre tunga framst\u00e5r enn de fleste andre delene av dette hodet. Hvordan kan noe s\u00e5 tynt ha overlevd s\u00e5 lenge? Eller er det yngre enn utseendet antyder? Hvordan fikk det i s\u00e5 fall en s\u00e5 alderdommelig form? <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fine verkt\u00f8yspor er alltid fint for \u00e5 roe nervene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Alderdommelig som den er, var den n\u00e6r \u00e5 lure meg fullstendig inn i grublingens t\u00e5ke \u2013 en anna tiln\u00e6rming beh\u00f8ves. Lar drager seg kanskje lokke med tallmagi? <\/p>\n\n\n\n

Og kan Dr. Jensenius7<\/a><\/sup> hjelpe i jakten? Matematisk analyse har antyda at stavkirker i n\u00e6rheten av Borgund b\u00e5de i tid og geografi ble bygget p\u00e5 romerske fot8<\/a><\/sup>. Pussig nok lar Heiberg-dragen seg legge forunderlig ryddig ned for Romernes f\u00f8tter \u2013\u00a0den m\u00e5ler n\u00e6r n\u00f8yaktig fem av dem fra nakke til snutetipp, og har hatt to fot med man. Er emnefangsten p\u00e5 1180-tallet gjort etter et system m\u00e5lt i hele fot? Og er dragene som fortsatt holdes p\u00e5 Borgund i dag yngre, siden de ikke legger seg lydige for sydlige sandaler? Kanhende, eller kanskje ikke \u2013\u00a0det er mange variabler i det regnestykket. Men jeg har tydelig ogs\u00e5 en grunn for \u00e5 sette meg litt mer inn i m\u00e5lesystem de kan ha brukt i kirkereisingen p\u00e5 1180-tallet. Jeg har funnet kilder som indikerer romerske fot kan ha overlevd i \u00abarkitektur og landm\u00e5ling\u00bb langt innp\u00e5 middelalderen9<\/a><\/sup> \u2013 om det ogs\u00e5 gjelder for stavkirkene m\u00e5 nok unders\u00f8kes videre. Eller er dette dragenes forvirrende sl\u00f8r av t\u00e5ke igjen?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Et anna middelaldersk arbeide hos de Heibergske drageforvaltere i Sogn. Skje med passerdekor og -spor. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ingen komplett drage ble skutt p\u00e5 denne turen, ei heller \u00e9n komplett tegning risset opp. <\/p>\n\n\n\n

Resultatet for denne gang ble ett omriss i full st\u00f8rrelse p\u00e5 gr\u00e5papir, to femten \u00e5r gamle tegninger av drage-\u00f8yne p\u00e5 glassplate, en h\u00e5ndfull oppriss av l\u00f8se deler (\u00f8re, nesekr\u00f8ll og manke) p\u00e5 plastfolie, sekstifire gavldrage-foto, et halvt dusin m\u00e5lskisser, noen hundre ord kompakte notater, tall\u00f8se nye sp\u00f8rsm\u00e5l og nesten like mange revitaliserte og fortsatt ubesvarte gamle, et rablende blogginnlegg p\u00e5 godtogvel 1350 ord, og mange underfundige samtaler langs veien. Kanskje de sistnevnte var noe av det viktigste? Takk for jakta for denne gang, Hans!<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Noter under dragens f\u00f8tter?<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. DHS.14613, mer p\u00e5 https:\/\/digitaltmuseum.no\/011025091545\/dragehovud<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Mer om gavldragene i S\u00f8r-Aurdals kommunev\u00e5pen er planlagt i desember \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Han var sentral da det i 2010 ble funnet intakte, originale spon p\u00e5 en av takflatene p\u00e5 Borgund. Se litt mer p\u00e5 side 27 i Mehlum, Sjur «ET BEVARINGSPROGRAM FOR STAVKIRKENE I NORGE \u2013\u00a0Stavkirkeprogrammet 2001\u20132015<\/em>» i Bakken, K. (red.) Bevaring av stavkirkene \u2013 H\u00e5ndverk og forskning, <\/em>23\u201346. Oslo : Pax forlag AS, 2016. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Se for eksempel: https:\/\/youtu.be\/EhmsQu1MqvU?si=M5fEQRbbsY972XJM<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se gjennom praktisk arbeid om alt det vi fant henger p\u00e5 greip. Vinteren vil vise. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Rettelse 4. september: Dragens magiske, sl\u00f8vende sl\u00f8r av usynlig t\u00e5ke og alt det der. Jeg gjorde en grov logisk feilslutning da jeg p\u00e5sto m\u00e5lene vi tok pekte mot et kjerneved-m\u00e5l p\u00e5 36 cm diameter, det er nemlig langt fra selvsagt at margen er midt i stokken. I dette tilfellet hadde vi sett at margen stakk ut av toppen p\u00e5 skallen, og at det var om lag 18 cm malme p\u00e5 nedsiden av margen. Om dette emnet var tatt ut som jeg regner med at det var, betyr det at n\u00e6r hele skallen er forma av trykkved. Trykkved er bartr\u00e6rnes reaksjonsved: n\u00e5r de utsettes for en sideveisbelastning kompenserer de ved ekstra tilvekst p\u00e5 trykksiden<\/span>, i motsetning til lauvtr\u00e6r som danner strekkved. P\u00e5 grunn av dette er det egentlig naturlig \u00e5 anta at avstanden marg-bark er veldig mye mindre p\u00e5 oppsiden, der det er hugget vekk. I tillegg har mange av de furuene jeg forel\u00f8pig har kikka p\u00e5 som kandidater s\u00e5pass godt med «kompenserende tilvekst» at diameteren oppe i «emneh\u00f8yde» flere meter over bakken er betydelig mer gener\u00f8s enn nede i brysth\u00f8yde. Et ganske slankt tre kan dermed kanskje<\/span> egne seg. Eller kanskje det er mer jeg har gl\u00f8mt \u00e5 vurdere. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Jensenius, J\u00f8rgen H. (1988)\u00a0Lomen stavkirke : en matematisk analyse = The Stave church of Lomen : a mathematical analysis<\/a><\/em>. Alvheim & Eide, \u00d8vre Ervik. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. ibid, s. 61 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. Se https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Foot_(unit)<\/a>, skj\u00f8nt bedre kilder trengs. Setter pris p\u00e5 innspill i kommentarfeltet under! \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    En hver takrytter med respekt for seg selv trenger et par gavldrager.  I hvert fall m\u00e5 den ha det om den skal v\u00e6re en gjenskapning av Borgunds tak-pryd \u2013 og det er bestillinga jeg har meg fore. Gavldrager har den irriterende ulempen at de er b\u00e5de sjeldne, rare, lite beskrevne og sv\u00e6rt utsatt for vind…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":624,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"7fcea7ce-35ac-4438-b334-04162b1b349b\",\"content\":\"DHS.14613, mer p\\u00e5 https:\\\/\\\/digitaltmuseum.no\\\/011025091545\\\/dragehovud<\\\/a>\"},{\"id\":\"145907bb-ecfc-4235-b807-df0018350a9d\",\"content\":\"Mer om gavldragene i S\\u00f8r-Aurdals kommunev\\u00e5pen er planlagt i desember\"},{\"id\":\"bd1fa832-4852-4e77-a4ec-e9449ea0e05e\",\"content\":\"Han var sentral da det i 2010 ble funnet intakte, originale spon p\\u00e5 en av takflatene p\\u00e5 Borgund. Se litt mer p\\u00e5 side 27 i Mehlum, Sjur \\\"ET BEVARINGSPROGRAM FOR STAVKIRKENE I NORGE \\u2013\\u00a0Stavkirkeprogrammet 2001\\u20132015<\\\/em>\\\" i Bakken, K. (red.) Bevaring av stavkirkene \\u2013 H\\u00e5ndverk og forskning, <\\\/em>23\\u201346. Oslo : Pax forlag AS, 2016. \"},{\"id\":\"511b20e6-9516-4ef8-b4ce-bc047670dcd6\",\"content\":\"Se for eksempel: https:\\\/\\\/youtu.be\\\/EhmsQu1MqvU?si=M5fEQRbbsY972XJM<\\\/a>\"},{\"id\":\"a805b76b-4a60-4921-8f81-a3fcd67ec536\",\"content\":\"Det gjenst\\u00e5r \\u00e5 se gjennom praktisk arbeid om alt det vi fant henger p\\u00e5 greip. Vinteren vil vise. \"},{\"id\":\"f3ab326b-d0df-438e-93c4-abb9121b4d78\",\"content\":\"Rettelse 4. september: Dragens magiske, sl\\u00f8vende sl\\u00f8r av usynlig t\\u00e5ke og alt det der. Jeg gjorde en grov logisk feilslutning da jeg p\\u00e5sto m\\u00e5lene vi tok pekte mot et kjerneved-m\\u00e5l p\\u00e5 36 cm diameter, det er nemlig langt fra selvsagt at margen er midt i stokken. I dette tilfellet hadde vi sett at margen stakk ut av toppen p\\u00e5 skallen, og at det var om lag 18 cm malme p\\u00e5 nedsiden av margen. Om dette emnet var tatt ut som jeg regner med at det var, betyr det at n\\u00e6r hele skallen er forma av trykkved. Trykkved er bartr\\u00e6rnes reaksjonsved: n\\u00e5r de utsettes for en sideveisbelastning kompenserer de ved ekstra tilvekst p\\u00e5 trykksiden<\\\/span>, i motsetning til lauvtr\\u00e6r som danner strekkved. P\\u00e5 grunn av dette er det egentlig naturlig \\u00e5 anta at avstanden marg-bark er veldig mye mindre p\\u00e5 oppsiden, der det er hugget vekk. I tillegg har mange av de furuene jeg forel\\u00f8pig har kikka p\\u00e5 som kandidater s\\u00e5pass godt med \\\"kompenserende tilvekst\\\" at diameteren oppe i \\\"emneh\\u00f8yde\\\" flere meter over bakken er betydelig mer gener\\u00f8s enn nede i brysth\\u00f8yde. Et ganske slankt tre kan dermed kanskje<\\\/span> egne seg. Eller kanskje det er mer jeg har gl\\u00f8mt \\u00e5 vurdere. \"},{\"id\":\"25a6dada-5058-47da-a264-f4818c990ca6\",\"content\":\"Jensenius, J\\u00f8rgen H. (1988)\\u00a0Lomen stavkirke : en matematisk analyse = The Stave church of Lomen : a mathematical analysis<\\\/a><\\\/em>. Alvheim & Eide, \\u00d8vre Ervik.\"},{\"id\":\"b71a5095-3116-4e25-b3e0-a313faa7b656\",\"content\":\"ibid, s. 61\"},{\"id\":\"681c762d-3919-4b09-8392-dc765f22c1d8\",\"content\":\"Se https:\\\/\\\/en.wikipedia.org\\\/wiki\\\/Foot_(unit)<\\\/a>, skj\\u00f8nt bedre kilder trengs. Setter pris p\\u00e5 innspill i kommentarfeltet under!\"}]"},"categories":[116,109,31],"tags":[19,118,117,119,10,9,12],"class_list":["post-922","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-gavldrage","category-reisebrev","category-studietur","tag-borgund-stavkirke","tag-dhs-14613","tag-gavldrage","tag-heibergske-samlinger","tag-takrytter","tag-treskjaering","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/922","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=922"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/922\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/624"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=922"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=922"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=922"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}