{"id":907,"date":"2025-08-25T08:47:26","date_gmt":"2025-08-25T06:47:26","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=907"},"modified":"2025-08-25T08:48:49","modified_gmt":"2025-08-25T06:48:49","slug":"akk-sa-godt-alt-nesten-passer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/akk-sa-godt-alt-nesten-passer\/","title":{"rendered":"Akk s\u00e5 godt alt (nesten) passer"},"content":{"rendered":"\n

Jeg har tidligere skrevet om noe av redskapen jeg hatt nytte av til \u00e5 komponere takrytter-skurden s\u00e5 langt \u2013 b\u00e5de pensler<\/a> og stikkpasser<\/a>. Jeg har ogs\u00e5 begynt \u00e5 male opp teknikken jeg har brukt s\u00e5 langt i prosjektet, men jeg er fortsatt noks\u00e5 langt unna \u00e5 ha gitt en fullgod beskrivelse av en \u2018rekonstruert metode for \u00e5 komponere takrytter-ornamentikk\u2019. Noe av dette skyldes at jeg ikke har kommet s\u00e5 langt som til \u00e5 sette skrevne ord p\u00e5 det til n\u00e5, men en del handler ogs\u00e5 om at puslespillet<\/a> enda ikke er lagt helt ferdig. Det har v\u00e6rt skrevet og spekulert mye omkring komponering av stavkirkeportaler. Fra Erla Hohlers faglig st\u00f8dige, men tilbakeholdne og forsiktige antydninger av en geometrisk grunnstruktur bak portaler i Sogn-Valdres-gruppen1<\/a><\/sup>; til Else Christie Kiellands vidl\u00f8ftige teoretisering om en geometrisk \u00ablov\u00bb med r\u00f8tter i det gamle Hellas og Egypt og innflytelse p\u00e5 b\u00e5de stavkirker og vikingskip2<\/a><\/sup>; mange har ment det m\u00e5 ha v\u00e6rt noe slags system bak ornamentene.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00d8ystein L\u00f8nvik med pensel og urnesornamentikk, nedenfor Urnes stavkirke.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg har derimot ikke klart \u00e5 finne noen eksempler hvor disse spekulasjonene er tatt videre til praktisk utpr\u00f8ving. N\u00e5r kopier, gjenskapninger, parafraser eller liknende skal skj\u00e6res er som regel fokuset p\u00e5 det visuelle sluttresultatet, og en naturlig konsekvens blir at oppmerkinga gj\u00f8res med kjente, moderne metoder. I Urnesprosjektet \u2018Treets mester\u2019 fikk vi anledning til \u00e5 eksperimentere litt, og noen ulike tiln\u00e6rminger til merking ble pr\u00f8vd ut. Disse var likevel kun strategier for oppmerking, ikke komponering. Erla Hohler p\u00e5viser elegant hvordan stavkirkenes treskurd nok er blitt utformet direkte p\u00e5 emnet,3<\/a><\/sup> og ikke planlagt i detalj p\u00e5 et annet medie f\u00f8rst. Opprinnelig var nok dermed komponering og oppmerking samme prosess, mens det i dag naturlig blir to adskilte steg. I arbeidet med gjenskapninger skjedde komponeringen allerede da originalen ble utformet, og enhver genuin komponering blir dermed i direkte opposisjon til oppgaven. Skj\u00e6res det nye ornament er dagens praksis ogs\u00e5 \u00e5 komponere ornamentene f\u00f8rst p\u00e5 papir, f\u00f8r de overf\u00f8res til emnet, og rekonstruksjoner der ikke hele originalen er bevart f\u00f8lger gjerne samme tiln\u00e6rming. Dette kan v\u00e6re et helt n\u00f8dvendig kompromiss, men gj\u00f8r at hypotesene om bakenforliggende struktur og grunn-geometri st\u00e5r igjen relativt u-utpr\u00f8vd. Takrytterprosjektet er en anledning til \u00e5 ta ett skritt videre i praktisk utpr\u00f8ving.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Takrytteren p\u00e5 Borgund \u2013 dagens tema<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Takrytteren er i seg selv en \u00abornamental\u00bb del av stavkirka, og helheten er egentlig det aller viktigste. Men kikker en p\u00e5 de enkelte delene denne helheten best\u00e5r av er det om lag syv ulike grupper av dekor p\u00e5 dette t\u00e5rnet. Mest i\u00f8yenfallende er de to gavldragene som glefser ut mot \u00f8st og vest. Direkte i forlengelsen av nakken p\u00e5 hver av disse to l\u00f8per en m\u00f8nekam, en slags bord langsetter m\u00f8net i f\u00f8rste h\u00f8gda av takrytteren. Spiret er \u00f2g en slags ornamental del, og hver av de tre h\u00f8gdene av t\u00e5rnet har dessuten utsk\u00e5rne panel som utgj\u00f8r nord- og sydveggene. Sist men ikke minst er det ogs\u00e5 spor etter \u00e5tte mindre \u00abting\u00bb, presumtivt dyrehoder, som har v\u00e6rt spikra fast til hvert hj\u00f8rne av de to \u00f8vre, pyramideforma takene. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 langt i prosjektet har jeg sk\u00e5ret ferdig de to panelene til andreh\u00f8gda av takrytteren, og er i gang med de to st\u00f8rre i f\u00f8rsteh\u00f8gda. Andreh\u00f8gdas paneler er begge prydet med et tre-motiv<\/a>, et motiv som viste seg \u00e5 relativt lett kunne brytes ned til en \u00abgrunn-geometri\u00bb best\u00e5ende av \u00e9n omkransende sirkel og seks sirkler str\u00f8dd ut inni denne f\u00f8rste som \u00abgreiner\u00bb. Med disse syv sirklene var det raskt og forholdsvis enkelt \u00e5 \u00abkalligrafere\u00bb<\/a> hele ornamentet.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Passer har beviselig v\u00e6rt i bruk i utformingen av mye middelaldersk treskurd. Erla Hohler trekker fram noen eksempel blant anna fra Island4<\/a><\/sup>, fragmentet N30000<\/a> fra Trondheim er et anna jeg selv har p\u00e5vist passermerke p\u00e5, og Heddal stavkirkes sydportal b\u00e6rer pene og tydelige spor av passer. Tar en turen utenlands nevner blant anna Theophilus-manuskriptet fra tidlig 1100-tall<\/a> bruk av passer for komponering av motiv som noe selvsagt. Jensenius har v\u00e6rt innom geometriske innbyrdes relasjoner som nok har v\u00e6rt brukt i stavkirkebyggingen p\u00e5 overordnet plan<\/a>5<\/a><\/sup>, og Erla Hohler antyder som nevnt det samme i portalene.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Passer dukka ogs\u00e5 helt naturlig opp som en del av inventaret i et treskjererverksted i Triblini, Bulgaria. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Passer som noe sorts hjelpemiddel i komposisjon og oppmerking virker dermed ganske ukontroversielt. Men hvordan<\/em> passeren skal brukes er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Der andreh\u00f8gda var et forholdsvis enkelt motiv \u00e5 \u00abdekonstruere\u00bb er f\u00f8rsteh\u00f8gda langt mer kompleks og noe mindre \u00e5penbar i konstruksjonen. Etter trekvart \u00e5rs grubling og granskning innimellom andre prosjekt har noen sammenhenger begynt \u00e5 dukke opp. Hvor vidt de geometriske relasjonene jeg finner er helt tilfeldige sammenhenger, et indirekte resultat \u2013 \u00abinterferens\u00bb \u2013 av en bakenforliggende geometri, eller faktisk er det samme \u00abprinsippet\u00bb motivene er konstruert gjennom er fortsatt vanskelig \u00e5 si. Men en god test tenker jeg er om de resulterer i en \u00aboppskrift\u00bb som kan gjengis, overleveres og som er tilstrekkelig til \u00e5 komponere motivene p\u00e5 nytt. I m\u00e5l er jeg ikke, men har kommet langt nok til \u00e5 kunne pr\u00f8ve \u00e5 merke opp og \u00e5 skj\u00e6re etter denne \u00aboppskriften\u00bb: <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \n
  1. En sirkel med diameter litt mindre enn halve den totale st\u00f8rrelsen p\u00e5 feltet sl\u00e5s opp med senter midt p\u00e5 flaten. En litt st\u00f8rre sirkel, radie lik avstanden fra f\u00f8rste sirkel til kanten p\u00e5 feltet, sl\u00e5s med samme senter. Disse to danner utgangspunkt for nakken p\u00e5 hver av de fire dyra, men ogs\u00e5 utgangspunkt for plassering av de fire sirklene som rommer hvert av dem.\u00a0<\/li>\n\n\n\n
  2. Fire hjelpelinjer, to vertikale og to horisontale, sl\u00e5s opp s\u00e5 de tangerer f\u00f8rste sirkel. Med senter der disse linjene krysses sl\u00e5s s\u00e5 fire sirkler opp, s\u00e5 avstanden dem i mellom er lik avstanden mellom f\u00f8rste og andre sirkel. Disse fire sirklene blir de fire \u00abmedaljongene\u00bb som rommer det ferdige motivet.\u00a0\u00a0<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
      \n
    1. En indre sirkel tegnes i hver av disse fire sirklene, hva som definerer st\u00f8rrelsen p\u00e5 disse har jeg fortsatt ikke avdekt. Kanskje er det bare snakk om en arbitr\u00e6r avstand som \u2018ser passe ut\u2019.<\/em> Diameteren p\u00e5 hver av disse indre sirklene halveres, og danner formen p\u00e5 framparten av hvert dyr. Her later det til at noe skj\u00f8nn og omtrentlighet har f\u00e5tt styre plasseringen av denne sirkelen som former framkroppen, men kanskje er avstanden inn fra ramma satt til \u00e5 v\u00e6re den samme som avstanden mellom hver av \u00abhoved-sirklene\u00bb. Frampart-sirkelen halveres igjen og brukes til \u00e5 definere skulderen og hodet p\u00e5 hvert dyr. Skulderen plasseres s\u00e5 sirkelen for denne tangerer sirkelen for framparten, sirkelen for hodet s\u00e5 den tangerer skulderen. Deretter halveres denne igjen og denne mindre sirkelen former selve skallen p\u00e5 hvert dyr.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
      \"\"<\/figure>\n\n\n\n
        \n
      1. Avstanden fra sirkelen som former framparten og til innsiden av \u00abramma\u00bb p\u00e5 medaljongen setter st\u00f8rrelsen p\u00e5 en litt mindre sirkel som former bakparten p\u00e5 hvert av dyra. Denne halveres, og den nye mindre sirkelen former hoftemuskelen. Kanskje brukes denne samme halveringen til \u00e5 forme nakkegropa p\u00e5 dyrene med en liten sirkel som som tangerer frampart-sirkelen \u2013 men mest sannsynlig settes \u00abdiameteren\u00bb p\u00e5 nakkegropa av en anna relasjon jeg ikke har identifisert enda. En anna vel s\u00e5 sterk kandidat er at nakkegropa har samme diameter som sirkelen for skallen p\u00e5 hvert dyr, men heller ikke det er sikkert.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
        \"\"<\/figure>\n\n\n\n
          \n
        1. Til sist(?) brukes samme diameter som hoftemuskelen til \u00e5 str\u00f8 ut fire sirkler, \u00e9n til hver av f\u00f8ttene, og kanskje opptil fire til som tangerer de fire \u00abfot-sirklene\u00bb og tegner buen p\u00e5 framsiden av ankelen.\u00a0<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
          \"\"<\/figure>\n\n\n\n

          Det er mulig et lignende system har v\u00e6rt brukt til \u00e5 forme ogs\u00e5 kr\u00f8llene p\u00e5 halen og bladrankene som fyller resten av ornamentet. Men det er ogs\u00e5 mulig \u2013 kanskje vel s\u00e5 sannsynlig? \u2013 dette bare er \u00abstr\u00f8dd ut\u00bb intuitivt for \u00e5 fylle plassen, variasjonen er nemlig st\u00f8rre her. Og ang\u00e5ende variasjon: variasjonen mellom for eksempel st\u00f8rrelsen p\u00e5 f\u00f8ttene mellom hvert dyr gj\u00f8r det ganske plausibelt at de er \u00abdefinert\u00bb ut fra et sett med halveringer som antyda over. Men i variasjonen ligger ogs\u00e5 problemet i denne hypotesen \u2013 jeg har som nevnt ikke funnet en m\u00e5te \u00e5 \u00abattributere\u00bb flere av dimensjonene enda, deriblant den indre ramme-sirkelen og nakkegrop-sirkelen. Den n\u00f8yaktige plasseringen av en del av elementene virker ogs\u00e5 noe uklar, og det samme gjelder rekkef\u00f8lgen og\/eller avhengighetsforholdet mellom de ulike stegene s\u00e6rlig i f\u00f8rste trinn. <\/p>\n\n\n\n

          \"\"
          Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avdekke bakenforliggende hjelpe-sirkler i et 3D-scan av ornamentikken p\u00e5 takrytteren nordside, og de mulige sirklene lagt opp\u00e5 hverandre (til h\u00f8yre) for \u00e5 se om det er noe system. Det er noen tydelige grupperinger, men det er egentlig helt naturlig s\u00e5 lenge motivet er rotasjons-symmetrisk som her, uavhengig av hvordan det er komponert. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

          Men aller mest brysomt, og kanskje en indikasjon p\u00e5 at hele denne hypotesen om et bakenforliggende geometrisk prinsipp st\u00e5r p\u00e5 et ust\u00f8tt fundament, er hvordan \u00absystemet\u00bb tilsynelatende ofte passer p\u00e5 bare tre av fire repetisjoner. Paradoksalt nok mener jeg likevel dette har potensiale for \u00e5 gj\u00f8re hypotesen mer troverdig i praksis. Jeg har allerede funnet konkrete og lett tilgjengelige spor etter passerbruk i Borgund stavkirke6<\/a><\/sup>. Disse sporene viste en innbyrdes variasjon som passer ikke s\u00e5 verst med de un\u00f8yaktighetene som kommer til syne mellom en \u00abdigitalt perfekt\u00bb komposisjon og originalens omtrentligheter. Om originalen var komponert ved hjelp av passer og et \u00abgeometrisk prinsipp\u00bb som dette var vel heller aldri m\u00e5let geometrisk perfeksjon men heller noen st\u00f8ttelinjer \u00e5 ta utgangspunkt i. Dessuten gj\u00f8r variasjonen mellom hver av de fire repetisjonene av motivet det \u2013 om ikke tydelig s\u00e5 ihvertfall antydningsvis synlig \u2013\u00a0at geometrien innad i hvert motiv\/dyr er basert p\u00e5 halveringer internt og ikke noen overordnede dimensjoner. Spesielt de sm\u00e5 elementene som hoder og f\u00f8tter antyder dette \u2013 de er resultat av flere halveringstrinn, og har dermed st\u00f8rst potensiale for synlig avvik. St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse utsk\u00e5rne panelene gj\u00f8r det mest rasjonelt \u00e5 merke opp \u00e9n \u00abmedaljong\u00bb av gangen, s\u00e5 det er naturlig at avvik akkumuleres lokalt for hvert dyr, og for eksempel f\u00f8ttene f\u00e5r litt ulik st\u00f8rrelse fra medaljong til medaljong.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

          \"\"<\/figure>\n\n\n\n

          Hvorfor skulle s\u00e5 ornamentene v\u00e6re merka opp etter et system som dette og ikke bare tegna opp p\u00e5 frih\u00e5nd? Likhetstrekkene mellom takrytterne p\u00e5 Borgund og H\u00f8re antyder at det var verdi i \u00e5 overf\u00f8re motiv n\u00e6rmest uten endringer, det samme gj\u00f8r likhetstrekkene mellom alle de stavkirkeportalene som plasseres i Sogn-Valdres-gruppen7<\/a><\/sup>. Dessuten gj\u00f8r en geometrisk oppskrift som dette det enklere \u00e5 f\u00e5 de fire medaljongene p\u00e5 hver side av takrytteren s\u00e5 like som de skal v\u00e6re.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

          \"\"
          Plastfolie med tegningen Bjarte Aarseth gjorde direkte p\u00e5 originalen i 2007, opp\u00e5 f\u00f8rste medaljongen jeg har komponert med \u00f8yem\u00e5l, passer, sotsnor og pensel. For \u00e5 f\u00e5 et resultat som er lettere \u00e5 sammenlikne m\u00e5lte jeg ut diameteren p\u00e5 ramma direkte fra plastfolietegnaingen, og hoppa s\u00e5nn sett over steg \u00e9n. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

          Blir det til sist noen gang mulig \u00e5 f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 et slikt geometrisk prinsipp for stavkirke-skurd? Neppe, om ikke noen finner rester av et manuskript med en oppskrift som dette intakt8<\/a><\/sup>. Men sydsiden p\u00e5 takrytteren kan ogs\u00e5 bli en nyttig test \u2013 det forel\u00f8pige arbeidet er av praktiske \u00e5rsaker kun gjort p\u00e5 motivet fra nordsiden. Dernest kan det bli en nyttig test \u00e5 se om dette \u00abgeometriske prinsippet\u00bb ogs\u00e5 passer p\u00e5 takrytterornamentikken fra H\u00f8re \u2013\u00a0og eventuelt andre steder hvor dette motivet g\u00e5r igjen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

          \"\"
          Trepasser fra 1805. Fra Universitetsmuseet i Bergen: Bygdesamlingen, lensmann L\u00f8vvigs samling. Fotograf: Stine Dornfest, gjengitt under lisens: CC BY-SA 4.0. Fra Unimus.no<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
          \n\n\n\n

          Fotnoter <\/strong>trenger jeg likevel ikke (enda?) passer for \u00e5 komponere<\/p>\n\n\n

          1. s. 97 i Hohler, Erla (1999)\u00a0Norwegian stave church sculpture volume II<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
          2. Kielland, Else Christie (1981) Stave churches and Viking ships studied in the light of Egyptian-Greek methods<\/em>. Dreyer. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
          3. Hohler, 1999, s. 97 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
          4. Hohler, Erla Bergendahl (1993)\u00a0Norske stavkirkeportaler \u2013\u00a0II studier<\/em> (Doktorgradsavhandling) Utg. E. B. Hohler. Oslo.\u00a0Tilgjengelig p\u00e5\u00a0https:\/\/www.nb.no\/items\/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042408149?page=297<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
          5. Jensenius, J\u00f8rgen H. (1988) Lomen stavkirke : en matematisk analyse = The Stave church of Lomen : a mathematical analysis<\/a><\/em>. Alvheim & Eide, \u00d8vre Ervik. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
          6. Beskrevet n\u00e6rmere i luke 3 av\u00a0Treskj\u00e6rerbloggens adventskalender 2024<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
          7. Hoher, 1999, s. 97
            og i
            Hoher, Erla Bergendahl (1976) The capitals of Urnes church and their background<\/em>. Munksgaard, Copenhagen.             \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
          8. Noe \u00e0 la: Fett, Harry (1910)\u00a0En islandsk tegnebog fra middelalderen<\/em>. Dybwad, Christiania. Tilgjengelig fra:\u00a0https:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804142<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

            <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

            Jeg har tidligere skrevet om noe av redskapen jeg hatt nytte av til \u00e5 komponere takrytter-skurden s\u00e5 langt \u2013 b\u00e5de pensler og stikkpasser. Jeg har ogs\u00e5 begynt \u00e5 male opp teknikken jeg har brukt s\u00e5 langt i prosjektet, men jeg er fortsatt noks\u00e5 langt unna \u00e5 ha gitt en fullgod beskrivelse av en \u2018rekonstruert metode…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":919,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"d6a5d2a6-3dfc-401d-aba9-d45244961964\",\"content\":\"s. 97 i Hohler, Erla (1999)\\u00a0Norwegian stave church sculpture volume II<\\\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. \"},{\"id\":\"a3d74e65-a97d-4d24-816f-127402c47cb5\",\"content\":\"Kielland, Else Christie (1981) Stave churches and Viking ships studied in the light of Egyptian-Greek methods<\\\/em>. Dreyer. \"},{\"id\":\"ab456590-ff71-48c4-964c-8097c81fe90d\",\"content\":\"Hohler, 1999, s. 97\"},{\"id\":\"f40468f1-428e-422d-bf81-c0f654e971df\",\"content\":\"Hohler, Erla Bergendahl (1993)\\u00a0Norske stavkirkeportaler \\u2013\\u00a0II studier<\\\/em> (Doktorgradsavhandling) Utg. E. B. Hohler. Oslo.\\u00a0Tilgjengelig p\\u00e5\\u00a0https:\\\/\\\/www.nb.no\\\/items\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042408149?page=297<\\\/a> \"},{\"id\":\"4cbfe45b-5dc9-4377-864b-9deae1d1672e\",\"content\":\"Jensenius, J\\u00f8rgen H. (1988) Lomen stavkirke : en matematisk analyse = The Stave church of Lomen : a mathematical analysis<\\\/a><\\\/em>. Alvheim & Eide, \\u00d8vre Ervik. \"},{\"id\":\"48149e8a-4dda-44dd-b7e4-002216b82dd5\",\"content\":\"Beskrevet n\\u00e6rmere i luke 3 av\\u00a0Treskj\\u00e6rerbloggens adventskalender 2024<\\\/a>\"},{\"id\":\"e955a632-14b2-414c-8648-8b35da0a3e8e\",\"content\":\"Hoher, 1999, s. 97
            og i
            Hoher, Erla Bergendahl (1976) The capitals of Urnes church and their background<\\\/em>. Munksgaard, Copenhagen.\"},{\"id\":\"a66dd94b-fdd0-4ccb-b952-f9a266c61998\",\"content\":\"Noe \\u00e0 la: Fett, Harry (1910)\\u00a0En islandsk tegnebog fra middelalderen<\\\/em>. Dybwad, Christiania. Tilgjengelig fra:\\u00a0            https:\\\/\\\/urn.nb.no\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804142<\\\/a>\"}]"},"categories":[24,25,98],"tags":[19,115,29,27,114,10,28,9],"class_list":["post-907","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-komposisjon-og-oppmerking","category-prosess","category-tolkninger","tag-borgund-stavkirke","tag-grubling","tag-maling","tag-oppmerking","tag-passer","tag-takrytter","tag-tegning","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/907","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=907"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/907\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/919"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=907"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=907"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=907"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}